Kunnskapsoversikter av høy kvalitet har stor betydning. Kunnskapsoversikter over utdanningsforskning er viktige for forskningspolitikk, for forskere og for alle som arbeider med utdanning og utdanningsledelse.

Det er mange som har behov for forskningsbasert kunnskap om utdanning. Ledere og lærere i barnehage og skole til undervisere i høyere utdanning, myndigheter og politikere trenger alle tilgang til oppdatert forskning, oversikt over hva som finnes, og innsikt i kvaliteten på forskningen.
Samtidig er det krevende å orientere seg i det store og stadig voksende forskningslandskapet. Nye studier publiseres hele tiden, resultater kan peke i ulike retninger, og enkeltstudier gir sjelden et helhetlig bilde. Tradisjonelle litteraturgjennomganger kan dessuten være mer tilfeldige, og ofte preget av forfatterens egen kjennskap til feltet. Dermed gir de ikke alltid et tilstrekkelig solid grunnlag for beslutninger.
Kunnskapssenter for utdanning samler og oppsummering forskningen for deg
Kunnskapssenter for utdanning møter dette behovet, ved å samle, vurdere og oppsummere relevant forskning for utdanningssektoren i Norge.
Dette gjør vi gjennom systematiske kunnskapsoppsummeringer. Målet er å gi en helhetlig oversikt over hva som er undersøkt, peke på sammenhenger og avdekke hvor det fortsatt mangler kunnskap.
Når vi gjennomfører en systematisk kunnskapsoppsummering inkluderer vi alle tilgjengelige studier på et tema – både de med positive og negative funn. Ved å vurdere studienes kvalitet kan vi konkludere med høy grad av sikkerhet på noen områder, mens vi på andre områder kan si noe med mer begrenset sikkerhet.
Hvorfor oppsummeringer er viktige for hele utdanningsfeltet
Kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet er viktige både for forskning og praksis. De kan synliggjøre kunnskapshull, peke på behov for nye forskningsmetoder eller utvalg, og bidra til å utvikle framtidens utdanningsforskning og -praksis (Murphy et al., 2017).
En systematisk kunnskapsoppsummering gir dermed den best mulige oversikten over hva vi faktisk vet om et gitt tema. Metoden kjennetegnes av en vitenskapelig tilnærming som vektlegger systematikk, åpenhet om metodiske valg og grundig vurdering av kunnskapsgrunnlaget.
Lær mer om ulike kunnskapsoppsummeringer
Metodeartikkelen Systematisk kunnskapsoppsummering i utdanningssektoren gir en introduksjon til systematisk kunnskapsoppsummering av utdanningsforskning.
Referanse: Munthe, E., Bergene, A. C., ten Braak, D., Furenes, M. I., Gilje, T. M., Keles, S., Ruud, E., & Wollscheid, S. (2022). Systematisk kunnskapsoppsummering utdanningssektoren. Norsk pedagogisk tidsskrift, 106(2), 131–144. https://doi.org/10.18261/npt.106.2.5
(Filmen er laget av Screen Story for KSU.)
Kunnskapsoppsummeringer fra KSU:
Hva kjennetegner forskning på livsmestring?
Og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorg...
Bruk av ChatGPT i høyere utdanning – muligheter og utfordringer
En ny, systematisk kunnskapsoversikt ser nærmere på forskning om bruk av Chat GPT i høyere utdanning. Utdanningssektoren...
Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...
Hvordan takle overgangen fra barne- til ungdomsskolen
Å gå fra å være barn til ungdom er ingen spøk, ei heller å gå fra barneskolen til ungdomsskolen. Men det finnes råd, og ...
Hvordan få elever til å bli engasjerte medborgere?
Læreplanen slår fast at skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere. Men det holder ikke å lære bort fakta...
Skandinavisk barnehageforskning: Forskere fra Danmark, Sverige og Norge kommenterer årets rapport
Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall pub...
Kva er god masteroppgåve-rettleiing?
Fleire studentar skriv masteroppgåve. Kva må til for at rettleiinga av oppgåva skal bli best mogleg?
Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner
En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...
Fordelar og ulemper med å droppe karakterar
Vil eit dempa karakterpress skape mindre stressa og meir motiverte elevar og studentar? Forskinga seier både ja og nei.
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...
Forskning på lærerutdanning i Norden
For første gang er det gjennomført og publisert et levende kart med oversikt over 830 vitenskapelige publikasjoner om læ...
Kan en mini-kvalifikasjon være hel-maks i det lange løp?
Er fleksible utdanninger med mini-kvalifikasjoner et kjærkomment tilskudd til eller en trussel mot de tradisjonelle utda...
Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...
Hvordan utvikle god erfaringsbasert læring for lærerstudenter?
For at erfaringsbasert læring i lærerutdanningen skal lykkes, må undervisningen være virkelighetsnær, fremme samarbeid b...
Hvordan beholde læreren i jobben?
Et godt skolemiljø med med en tydelig og støttende ledelse kan få lærere til å bli. Lærere som er fornøyde med lønna, bl...
Hva gjør man med elever som slår?
Kunnskapsdepartementet vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk når elever skader seg selv eller andre, samtidig som ...
Førstegenerasjonsstudentar som akademisk ressurs
Er høgare utdanning best tilpassa akademikarbarn? Amerikanske forskarar meiner utdanningsinstitusjonane må kople førsege...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...