Det er så mye forskning der ute, og det er ikke alltid lett for skolene å få tak i den, og ikke minst vurdere kvaliteten på den. Hvordan brukes forskningen i skolen i dag? Forsker vi på de riktige tingene? Hvordan kan vi sørge for at forskningen blir anvendt på bedre måter i skolen?

Dette var noen av spørsmålene professor Elaine Munthe stilte da Kunnskapssenter for utdanning, UiS og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet inviterte til å diskutere nettopp forskningsbruk i skolen under Arendalsuka.

– De siste årene har det skjedd mye i lærerutdanningen og i skolene. Vi trenger nye perspektiver på bruk av forskning, og utdanningsforskere trenger å samarbeide mer og bedre med skoler og kommuner. Nye utfordringer i skolen gjør at vi har behov for mer bruk av forskning, ikke mindre, oppsummerte professor Sølvi Mausethagen ved OsloMet i sin åpning.

Hvem bestemmer hvilken forskning skolene skal ta i bruk?

– Mitt inntrykk er at både lærere og skoleledere ønsker å bruke forskning. Men jeg lurer av og til på om det er tilfeldig hvilken forskning vi kommer over, og tar i bruk. Noen ganger kan man spørre seg om hvor avgjørelsen ble tatt, og hvorfor vi bruker akkurat denne forskningen.

Refleksjonen kommer fra rektor Joachim Hirsch ved Hauketo skole i Oslo, som var en av paneldeltakerne. 

Hirsch får støtte fra skolesjef Vigdis Vatne i Klepp kommune, som bekrefter at det kan være vanskelig for skoler å orientere seg i mengden av studier.

– Min erfaring er at det er mer god bruk av forskning i skolen nå enn før, men en utfordring er at det er veldig mye tilgjengelig. Det er vanskelig å vite hva vi skal vi bruke, og hvem som kan hjelpe oss med å oversette forskningen slik at vi forstår den, og bruker den på en god måte til våre behov, sier hun.

Viktig å forstå tankegodset verktøy og retningslinjer bygger på

Ukritisk bruk av forskningsbaserte tiltak i skolen er noe leder Helle Christin Nyhuus i Lektorlaget mener er problematisk.

– Jeg tror alle lærere har opplevd å få presentert et forskningsbasert verktøy som skal være det eneste saliggjørende, i alle fag og på alle trinn. I stedet bør vi forholde oss klokt til dette, og legge det i verktøykassa vår, slik at vi bruker det når det trengs.

Mange forskningsprosjekter munner ut i konkrete tiltak, retningslinjer eller verktøy som skoler og lærere kan ta i bruk. Vatne sier det er lett å glemme å sette seg inn i teorien eller forskningen som ligger til grunn for disse verktøyene. 

Også senterleder Oddny Judith Solheim ved Kunnskapssenter for utdanning mener det er viktig at lærere får tid og rom til å sette seg inn i prinsippene som ligger til grunn for ulike verktøy og føringer.

– Det er enkelt å ta i bruk det som er helt konkret. Vi som forskere formidler resultater og effekter fra studiene våre, men vi ser av og til at funnene blir brukt på måter vi ikke helt hadde tenkt.

Alle lærere har opplevd å få presentert et forskningsbasert verktøy som skal være det eneste saliggjørende.

Hun mener skolene må jobbe med forskning på en måte som aktiverer kunnskapen både lærere med lang erfaring og nyutdannede studenter med mastergrad sitter på.

– Lærerne må få anledning til å diskutere når de bruker hvilken forskning, hva som er formålet og med hvilke elevgrupper. Denne kvalifiseringen til god bruk av forskning må både skje i lærerutdanningen og ute i skolene, mener Solheim.

Utdanningsforbundet: – Vi trenger å få tida tilbake

Solheim innrømmer at slikt arbeid tar tid. Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet sier at mange skoler ikke har denne tida.

– Vi trenger strukturelle endringer og vi trenger å få tida tilbake, slik at vi kan ha forskningsbaserte dialoger i profesjonsfellesskapet.

Skolesjef Vigdis Vatne mener at skoleledere har en viktig rolle i å få til dette. 

– Ja, det er lite tid, men vi kan få ting til innenfor de rammene vi har.  Ledere og lærere må bli enige om hva de ønsker å jobbe med, og hva de vil velge bort.

Vatne mener lærere og skoleledere selv må få og ta plass i diskusjonen om hvilke kunnskapsbehov de har på den enkelte skole.

– De må si selv hva de har behov for, ikke det skolesjefen eller politikerne har sagt at de skal ha behov for.

– Jeg tror det er lurt å bruke tid på en og en metode, og bli skikkelig gode på det i hele kollegiet, i stedet for å prøve å få til alt for mye, mener rektor Joachim Hirsch. 

Ta imot masterstudentene

De nyutdannede lærerne har selv vært i berøring med forskning i arbeidet med masteroppgavene sine. Ifølge Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet, gir norske skoleledere tilbakemelding på at de masterutdannede lærerne er både reflekterte og kunnskapsrike.
Samtidig kan skolene ha mye å hente på å bruke kompetansen de ferske lærerne har med seg, mener leder Joanna Myhre i Lærerstudentene.

– Vi som skriver masteroppgave og studerer til lærer har kunnskap om ny forskning. Men mange nyutdannnede lærere forteller at de ikke blir møtt med interesse for den kunnskapen de har når de begynner å jobbe i skolen, sier hun.

Det var enighet i panelet om at gode partnerskap mellom skoler og forskningsmiljøene er en nøkkel til å styrke forskningsbruk. Både nyutdannede og erfarne lærere trenger veiledning, arenaer for samarbeid og oppfølging hvis kunnskap om forskning skal få effekt i praksis. Også systematiske samarbeid mellom skoler, kommuner og forskningsinstitusjoner kan bære frukter, mente deltakerne.

– I dag er forskning under angrep. Skolens klare samfunnsmandat er å fremme demokratiet, og å ha en vitenskapelig tenkemåte og innfallsvinkel til det vi holder på med. Derfor er forskning og diskusjoner om forskning helt avgjørende for profesjonsutøvelsen, sier Geir Røsvoll.

Av: Elisabeth E. S. Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Kunnskapssenter for utdanning, UiS
Foto: Siv Tonje Sperati Håkensen, OsloMet