Hvis elevene skal lære godt med digitale verktøy, trenger lærerne mer tid og støtte

Digitale verktøy er blitt en del av skolehverdagen for de fleste elever og i de fleste fag. Digitaliseringen av klasserommet er hyppig gjenstand for diskusjon. Men en rekke studier viser at hvis digitale verktøy blir brukt på gode måter, kan de føre til økt læring og mer engasjement i mange ulike fag. En viktig nøkkelfaktor for å få til dette, er læreren.

Men for den enkelte lærer er det svært krevende å holde seg faglig oppdatert, påpeker forskere ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved UiS.

De har gjennomført en stor studie på hva forskningen egentlig viser om digitaliseringen av skolen, i samarbeid med OECD Education and skills.

Det er et stort forskningsarbeid som ligger bak: Sanna Erika Forsström, Morten Njå og Elaine Munthe ved KSU har gått gjennom rundt 60 systematiske kunnskapsoversikter om digitalisering av skolen. Det betyr at hver studie de har sett på er en kvalitetsvurdert, systematisk oversikt over flere andre studier.

Til sammen er det altså svært mange forskningsstudier med i denne litteraturgjennomgangen. Dette har gitt forskerne oversikt over hva den samlede forskningen sier om hvilke muligheter ulike digitale verktøy gir i ulike fag og for elever i ulike aldere, og hvilke utfordringer som finnes i skolen.

– Utopisk å tro at enkeltlærere skal holde seg oppdatert på egen hånd

Denne store gjennomgangen viser at ja, det ligger mange muligheter og stort potensiale i bruken av digitale verktøy – men også at dette ikke skjer av seg selv.

– Den ene studien etter den andre konkluderer med at læreren er viktig, og at de trenger støtte og ressurser for å få til en god, digital praksis i klasserommet. Men få, om noen, foreslår hvordan, når og på hvilken måte læreren skal holde seg faglig oppdatert og utvikle måten de jobber på, sier Forsström.

Hun peker på at selv utdanningsforskere kan streve med å holde seg oppdatert på ny kunnskap om digitalisering i skolen.

– Den jevne lærer er presset på tid, og har en til tider nærmest uoverkommelig liste med ansvarsoppgaver. De fyller mange ulike roller. Da er det nærmest utopisk å tro at de skal henge med på de teknologiske fremskrittene som fosser frem. Tenk bare tilbake på utfordringene språkmodeller raskt har ført med seg. Det å jobbe godt med digitale verktøy på en pedagogisk måte, krever kunnskap og kompetanse som ikke kommer av seg selv.

Mange lærere forteller også at de savner tilstrekkelig opplæring og kompetanse.

– De lærerne som føler seg mest usikre her, er også de som bruker digitale verktøy minst. Det er synd når vi vet at når de blir brukt riktig, kan digitale verktøy være veldig verdifulle, sier Njå.

Han viser blant annet til at læringsprogrammer i matematikk kan gjøre at abstrakte, matematiske begreper blir konkrete og forståelige for elevene. Lesespill og multimediaverktøy kan være positivt for språkutviklingen, leseforståelsen og historiefortelling i mange fag.

– Digitalisering handler om mer enn «skjermen»

KSU-forskerne vil bort fra begrepet «skjerm», som de mener reduserer teknologi til å bare handle om en flate.

– God undervisning med digitale verktøy handler ikke om selve skjermen. Det handler om å overføre mulighetene teknologien gir til gode læringsopplevelser for elevene. Det betyr at lærerne ikke bare skal vise hvordan de digitale verktøyene fungerer, men også hvordan elevene samhandler med teknologien, forklarer Njå.

Han peker på å ha «digital kompetanse» for en lærer handler om et vell av kunnskaper og ferdigheter.

– De må undervise elevene i kritisk tenking, problemløsning og selvstendig læring. Digital kompetanse handler også om å lære elevene opp i å forstå teknologien, og de etiske problemstillingene som er knyttet til digitalisering.

Lærerne må også vite når og hvordan de kan veksle mellom digitale og analoge verktøy, og hvilke verktøy som vil fungere for ulike elever, og tilpasset faget, elevenes forkunnskaper og faglige nivå.

– I tillegg må undervisningen være i tråd med læreplanen og målene i fagene, og lærerne må ha kunnskap om når de bør bruke digitale verktøy, og når det er best å bruke andre undervisningsmetoder.

– Skoleledelsen har ansvar for lærernes kompetanse

Skoleledere må ta ansvaret for at lærerne skal få tid og anledning til å holde seg faglig oppdatert på teknolog, mener KSU-forskerne.

– Det er skoleledelsen som må legge til rette for at det finnes konkrete støttestrukturer på skolen. De må megle mellom føringer som kommer fra politikere og myndigheter, og det som skjer i klasserommene på den enkelte skole, sier Forsström.

Hun sier også at samarbeid mellom lærere er viktig for at lærerne skal utvikle sin kompetanse.

– Derfor bør ledelsen også skape muligheter for samarbeid og faglig utvikling blant lærerne. Ikke minst bør de selv være rollemodeller, og fremme et miljø der kontinuerlig læring og nyskaping blir prioritert.

Hun forteller at på de skolene der det legges til rette for å få til dette, har også lærerne best digital kompetanse.

– Vi vet at det ligger store muligheter for læring når elevene får tilgang til teknologi. Og vi trenger ikke lenger å slå fast at læreren er viktig for at dette skal skje. Det vi må rette søkelyset på fremover, er hvordan den enkelte skole kan sørge for at læreren får den kompetansen han eller hun trenger. Først da kan vi forvente at det potensialet som finnes i gode digitale verktøy, kommer elevene skikkelig til gode.  

Les hele rapporten:

Tekst: Elisabeth E. S. Rongved, Kunnskapssenter for utdanning, UiS

Referanse: Forsström, S. et al. (2025), “Key findings and integration strategies on the impact of digital technologies on students’ learning: Results from a literature review”, OECD Education Working Papers, No. 336, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/ab309c32-en.