Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Dette forskningsnotatet ser nærmere på forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.
Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.
Hvilke fellestrekk har barnehagetiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn?
I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Ei godt utvikla språk er naudsynt for å kunne følgja med i skolen, og kunnskap om språkstimulering er grunnleggjande for å sikra at alle elevar får størst mogleg utbytte av undervisinga. I eit systematisk kunnskapsoversyn har utdanningsforskarane Rodge et al. (2019) samanfatta resultata frå 43 studiar på tiltak for å fremja språkforståing i barnehage- eller skolesetting, og dei utforskar resultata gjennom ein metaanalyse. Den samla effektstorleiken frå studiane syner ein liten positiv effekt av språkstimuleringstiltak på generell språkleg dugleik, men svært liten effekt på generell lesedugleik. Det er i tillegg få oppfølgingsstudiar som utforskar langvarige effektar av tiltaka.
Barns utvikling av formelle matematikkunnskaper begynner med matematikkundervisningen i 1. klasse, men grunnlaget for denne utviklingen legges allerede tidlig i barndommen, når barnet utvikler sin tallforståelse. Det er sannsynlig at barn som har dårlig tallforståelse i barnehagen, har et dårligere utgangspunkt for å henge med i matematikkundervisningen i 1. klasse enn de barna som har god tallforståelse. Tidlige intervensjoner (tiltak) for å hjelpe de barna som henger etter i utviklingen av tallforståelse, kan utjevne forskjellene mellom barna før de begynner i 1. klasse. Dette forskningsnotatet oppsummerer en artikkel som presenterer forskjeller mellom slike tiltak og effekten av slike tiltak.
Som et resultat av globalisering og migrasjon er det kulturelle og språklige landskapet i endring i barnehager og skoler verden over.
Bokutdelingsprogrammer tar sikte på å bedre leseferdighetsmiljøet i hjemmet ved å sende gratis bøker til småbarnsfamilier. Slike bokutdelingsprogrammer bidrar til at familiene får bøker som er tilpasset deres barns alder og kan tilrettelegge for felles leseopplevelser mellom foreldre og barn. Fordi tidlige leseopplevelser, det vil si leseopplevelser før skolealder, gir et viktig bidrag til barnets kognitive utvikling, språkutvikling og deres senere leseferdigheter, kan slike bokutdelingsprogrammer tenkes å bidra til å utjevne forskjeller i leseferdigheter mellom barn fra tekstrike og tekstfattige hjem.