Samfunnet er i vedvarende utvikling og elevers og foreldres forventninger til skolen forandrer seg med hver ny generasjon. Partnersamarbeid må derfor stadig fornyes ved å tilpasses nye krav og forventninger samt ny kunnskap fra forskning.
For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.
Formålet med denne rapporten er å presentere og å vurdere forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i norske lærerutdanninger.
Gjennomgående viser forskningen at det er viktig at barn i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i formelle og uformelle læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.
Ei godt utvikla språk er naudsynt for å kunne følgja med i skolen, og kunnskap om språkstimulering er grunnleggjande for å sikra at alle elevar får størst mogleg utbytte av undervisinga. I eit systematisk kunnskapsoversyn har utdanningsforskarane Rodge et al. (2019) samanfatta resultata frå 43 studiar på tiltak for å fremja språkforståing i barnehage- eller skolesetting, og dei utforskar resultata gjennom ein metaanalyse. Den samla effektstorleiken frå studiane syner ein liten positiv effekt av språkstimuleringstiltak på generell språkleg dugleik, men svært liten effekt på generell lesedugleik. Det er i tillegg få oppfølgingsstudiar som utforskar langvarige effektar av tiltaka.
Denne artikkelen ser på sammenhenger mellom lærerutdanningers innhold og organisering og lærerstudenters opplevelse av forberedthet, observert kvalitet og hvor lenge de blir i jobben. Artikkelen formidler resultatene fra en systematisk kunnskapsoversikt. Denne oversikten inkluderer en metasyntese av 118 metaanalyser og 12 kartleggingsundersøkelser av amerikanske lærerutdanninger og lærere.
Kollegasamarbeid og utarbeiding av felles planar og undervisingsopplegg er ikkje ukjende metodar for profesjonsutvikling blant lærarar i barnehage og barne- og ungdomsskule, men metoden er ikkje like mykje brukt blant undervisingspersonell i høgare utdanning. Dette forskingsnotatet presenterer ei oppsummering av kunnskap om undervisings- og læringssamarbeid, eller «Lesson Study», blant undervisingspersonell i høgare utdanning.
Hva kjennetegner god undervisning i høyere utdanning? En endret holdning til undervisning i høyere utdanning har ført til større interesse for kompetanseheving blant undervisere i høyere utdanning og en økt interesse for forskning om hvordan vi kvalifisere undervisere i høyere utdanning. Forskning på temaet har likevel ennå ikke gitt enhetlige svar på hvilke spesifikke ferdigheter det forventes at undervisningspersonell i høyere utdanning skal utvikle for å bli dyktige undervisere. I tillegg bygger studiene sjelden på hverandre, noe som resulterer i et lappeteppe av kunnskap om temaet. Den systematiske kunnskapsoversikten som vi presenterer her, gir en oppsummering av eksisterende kunnskap om hvilke aktiviteter eller oppgaver det er viktig å utvikle undervisningsekspertise innen i høyere utdanning. I tillegg presenteres tre dimensjoner for utvikling av ferdigheter som har betydning for utvikling av ekspertise.
Undervisere ved høyere utdanningsinstitusjoner forventes å drive kontinuerlig profesjonell utvikling for å høyne kvaliteten på undervisningen. Kollegavurdering av undervisning er blitt en vanlig profesjonsutviklingsmetode og i noen land benyttes metoden også for å innhente informasjon knyttet til personalsaker som forfremming, fornying av kontrakt, fast ansettelse eller lønnsforhøyelse.
Under følger en oversikt over hvilke områder det er viktig en lærer i universitets- og høyskolesektoren har kompetanse innenfor.
Som et resultat av globalisering og migrasjon er det kulturelle og språklige landskapet i endring i barnehager og skoler verden over.