Korleis gruppene er sett saman gjev ikkje utslag for læringa. Det viktigaste er at gruppa får beskjed om å jobba mot eit felles mål, syner analysar som ser på samanhengar mellom elevsamarbeid og læringseffekt.
Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester: Jo mer utdanning, dess bedre resultater.
Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positivt effekt på læringsutfallet. Dette gjeld spesielt for elevar med spesialundervising. Men læraren si rolle som tilretteleggjar er grunnleggjande i dette arbeidet, og om elevane får for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten i negativ retning.
Evnen vår til å hente fram minner om hendelser som har skjedd oss (episoder), er viktig for å fungere godt i livet. Vår evne til å hente fram slike minner kalles episodisk hukommelse og er ikke bare viktig for å finne igjen bilnøklene fra i går eller huske historien du ble fortalt i helgen, den kan også være viktig i utdanningssammenheng. Blant annet kan det tenkes at kjønnsforskjeller i episodisk minne kan påvirke elevers måloppnåelse og deres senere utdanningsvalg.
Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.
Internasjonal forskning indikerer ingen nedgang i antall hendelser som involverer seksuell trakassering av studenter i høyere utdanning. Fremdeles finnes det lite relevant kunnskap om hva som kan hjelpe for å hindre slike hendelser.
Denne kunnskapsoversikten konkluderer med at menn i større grad enn kvinner drar nytte av nettverk på jobb for å skaffe seg lederposisjoner i akademia.
Det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter.
Hva kjennetegner gode pedagogiske tiltak for evnerike elever og elever med stort læringspotensial?
I denne podkasten forklarer senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, Elaine Munthe, og førsteamanuensis Dieuwer Ten Braak hva systematiske kunnskapsoversikter er, og hvordan de kan brukes i utdanningssektoren.