Utdanningspolitikk har i lang tid blitt formet av konsekvente forskningsresultater som viser at lærere er den viktigste skolebaserte faktoren for elevers måloppnåelse. Forskning på lærerutskifting er dermed viktig ettersom dette påvirker både kvaliteten og likheten i utdanning. Målet er å bidra til bedre å kunne forstå hvilke faktorer som har betydning for lærerutskifting.
Det er vanleg at høgskular og universitet samlar inn stordata om studentar for å tilpasse undervisninga, men studentar og tilsette veit lite om korleis slike data blir brukt. Denne artikkelen undersøker den etiske dimensjonen av bruk av stordata i høgskole- og universitetssektoren.
Det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter.
Hva kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring?
Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte og/eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?
Hva kjennetegner gode pedagogiske tiltak for evnerike elever og elever med stort læringspotensial?
Transformasjonsledelse kan forstås som en ledelsesform som bidrar til forbedring og utvikling ved å skape felles forståelse og mål og støtte opp om endringsprosesser.
I denne podkasten forklarer senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, Elaine Munthe, og førsteamanuensis Dieuwer Ten Braak hva systematiske kunnskapsoversikter er, og hvordan de kan brukes i utdanningssektoren.
Læringstap over sommerferien kan sette elever faglig tilbake en måned, noe som resulterer i at lærere må bruke tid på å repetere fagstoff ved begynnelsen av nytt skoleår. For historisk vanskeligstilte elever kan læringstapet tilsvare så mye som tre måneders undervisning, og dette kan føre til at de havner enda lenger bak sine jevnaldrende. Denne artikkelen ser på hvordan forkorting av sommerferie påvirker læringstap i matematikk og lesing blant elever i grunnskole og i videregående.
Barns evner til å planlegge, organisere og utføre oppgaver er svært viktige i skolesammenheng. Disse evnene kalles eksekutive fungeringsevner. Utviklingen av disse evnene påvirkes blant annet av lidelser som ADHD og av miljøfaktorer i hjemmet, og barn kommer derfor til skolen med forskjellige forutsetninger for å lære og for å arbeide. Denne systematiske kunnskapsoversikten undersøker skolebaserte adferdsrettede intervensjoner for å bygge opp eller støtte utviklingen av barns eksekutive fungeringsevner.