Hopp til hovedinnhold
16 resources
Barn løper over en gressplen
Forskningsnotat

Fleksible undervisningsrom, fysisk aktivitet og læring

Ifølge studien som oppsummeres her, fører fleksible læringsrom til mer fysisk aktive elever. I tillegg fremmet de fleksible læringsrommene elevsentrerte arbeidsmåter og førte til mer samarbeid, aktiv læring og kreativitet.

Mannlig lærer hjelper elev med i-pad i et klasserom
Forskningsnotat

Hvilke digitale kompetanser bør framtidens lærere ha?

Den norske skolen blir stadig mer digitalisert. Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på en slik skolehverdag? Utdanningsforsker Louise Starkey undersøker hva tidligere forskning om lærerstudenters digitale kompetanse har satt søkelys på, og hvilket fokus forskningen bør ha framover.

Hånd skriver på pc
Forskningsnotat

Utvikling av algoritmisk tenking gjennom programmering med Scratch i grunnskolen

Det finst fleire digitale ressursar og verktøy som lærarar bruker for å støtte opp om elevers læring og utvikling av algoritmisk tankegang. Eit digitalt verktøy som er mykje brukt er «Scratch», eit gratis tilgjengeleg, visuelt programmeringsspråk som kan brukast online eller lastast ned. Det systematiske kunnskapsoversynet som blir presentert i dette forskingsnotatet er ei oppsummering av internasjonal forsking på korleis Scratch kan lære elevar algoritmisk tenking. Resultata viser at Scratch både fremmer og gjer synleg elevane si evne til algoritmisk tenking. I tillegg gir verktøyet lærarane moglegheit til å evaluera korleis elevane løyser problem ved hjelp av algoritmisk tenking.

Elever i klasse ser på nettbrett
Forskningsnotat

Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.

To barn ser på nettbrett
Forskningsnotat

Bruk av nettbrett i barneskolen

Digital teknologi har blitt ein del av norske klasserom, og mange barneskolar har tatt i bruk nettbrett i undervisinga. Studien som blir presentert her, samanfattar 163 studiar og undersøker om lærarar i barneskolen underviser på ein annan måte når dei bruker nettbrett enn når dei bruker tradisjonelle undervisingsverktøy. Den utforskar òg om bruk av nettbrett i undervisinga i barneskolen i hovudsak verker positivt eller negativt inn på læringa til barna.

Barn i klasserom bruker AR til å se solsystemet
Forskningsnotat

Pedagogiske tilnærminger til utvidet virkelighet

Smarttelefonens inntog har ført til en økning av bruk av teknologi i klasserommet, blant annet av utvidet virkelighetsteknologi, blir stadig mer populært i skolen fordi mange anser det å være et effektivt verktøy for både lærere og elever. Dette forskingsnotatet gir en oversikt over ulike pedagogiske tilnærminger til bruk av utvidet virkelighet i undervisningssammenhenger.

Et barn ligger på gulvet med en iPad og styrer elektriske leketøy.
Forskningsnotat

Små barns læring med robotteknologi

Denne systematiske kunnskapsoversikten gir innsikt i forskning om små barns læring med robotteknologi. Den trekker frem hvilke verdier som tillegges læring med robotteknologi gjennom hvordan dette blir definert, hvilke metoder som brukes og hvilke resultater det fokuseres på. Det legges også frem en oversikt over hva forskningen sier om lærings- og utviklingseffekter av læring med robotteknologi for små barn.

Et barn med VR-headset
Forskningsnotat

Pedagogiske antakelser og bruk av teknologi i skolen

Teknologi blir i økende grad brukt i lærings- og undervisningssammenheng, men det er store variasjoner i hvordan teknologien brukes fra skole til skole. Denne kunnskapsoversikten gir innsikt i hvordan læreres pedagogiske antakelser påvirker både om de tar teknologi i bruk, hvor mye de bruker teknologi og hvordan. Læreres bruk av teknologi blir vurdert i forhold til faktorer som f.eks. tidspress og hva slags antakelser lærere har om bruk av teknologi.

Helsepersonell kledd for operasjon i en operasjonssal
Forskningsnotat

Barrierar og løysingar for utvikling og implementering av nettundervising i medisin

E-læring eller nettundervising dreier seg om å ta nytte av teknologiske hjelpemiddel og gjera fagstoff tilgjengeleg på internett. Her ligg det mykje potensial, men mange faglærarar lenar seg likevel mest på tradisjonelle former for undervising. Eit forskarteam frå Irland (O’Doherty mfl.) har laga eit systematisk kunnskapsoversyn over barrierar hos medisinske faglærarar som vanskeleggjer implementering av e-læring og nettundervising og korleis ein kan jobba for å løysa desse.

Et barn koder på en iPad.
Forskningsnotat

Kognitive gevinster av å lære programmering i skolen

Denne artikkelen kan ha særlig interesse for grunnopplæring ettersom norsk skole får nye læreplaner høsten 2020, og programmering innføres som en tverrfaglig aktivitet forankret i matematikkfaget. Denne artikkelen er spesielt opptatt av overføringsverdien av det å lære programmering. Utvikler elever kognitive ferdigheter som er nyttige i andre fagområder eller andre kontekster?

En gutt med et lesebrett
Forskningsnotat

Didaktisk digital forteljing

Digital forteljing har vore brukt som pedagogisk metode sidan 1990-talet, men det manglar heilskaplege teoriar for bruk didaktisk digital forteljing i klasserommet. I eit systematisk kunnskapsoversyn1 grupperer forskarane Wu & Chen didaktiske digitale forteljingar inn i fem kategoriar og peiker på åtte utfall denne klasseromspraksisen kan ha. Dei trekk spesielt fram det dei kallar den rekonstruktivistiske digitale forteljinga som ein sjanger med stort potensiale i skolesamanheng.

Et barn bøyer seg fremover mot joggeskoene sine i en gymsal
Forskningsnotat

Sjølvbestemmingsteorien nytta i kroppsøvingsfaget

I denne artikkelen har forskarane samla empiri frå ei mengde enkeltstudiar for å undersøka sjølvbestemmingsteorien om motivasjon i samanheng med kroppsøvingsfaget. Resultata gir støtte til teorien om korleis ulike typar motivasjon kan ha ulike utfall, der autonom motivasjon viste ein sterkare samanheng med tilpassing til kroppsøving enn kontrollerande motivasjon. Vidare viste resultata at kroppsøvingslæraren har størst innverknad på elevane sine kjensler av autonomi og kompetanse, medan klassekameratar har størst innverknad på kjensler av tilhøyrsle.

En gruppe mennesker trener med treningsstrikk i en gymsal
Forskningsnotat

Samanhengar mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleprestasjonar

Fleire land kuttar i kroppsøvingstilbodet med mål om å auka elevane sine skoleprestasjonar ved å bruka meir tid på akademiske fag. Dette systematiske kunnskapsoversynet samanliknar resultata frå eit utval på tolv studiar av tilhøvet mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleprestasjonar for å finna ut om dette er ein god idé.

Fire barn leker med en gul ball inne i en gymsal
Forskningsnotat

Implementering av fysisk aktivitet i skolen

Fysisk aktivitet er viktig for barn i skolealder. Samtidig viser forskning at majoriteten av skoler ikke klarer å innfri kravene til fysisk aktivitet for elevene. Artikkelen som dette forskningsnotatet presenterer, tar for seg ulike faktorer som legger til rette for eller hindrer gjennomføringen/implementeringen av fysisk aktivitet i skolen.

Tre tenåringsjenter sett bakfra. To av dem former et hjerte med fingrene over hun som sitter i midten.
Forskningsnotat

Skolebaserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant unge jenter

I tenårene synker det fysiske aktivitetsnivået hos begge kjønn, men mest blant jenter. Den systematiske kunnskapsoversikten som ligger til grunn for dette forskningsnotatet, konkluderer med at det er vanskelig for skoler å stimulere tenåringsjenter til å bli mer fysisk aktive. Tiltak som tar i bruk et bredt spekter av virkemidler, har størst muligheter for å gi positive resultater.

To hender med vekter holdes rett ut.
Forskningsnotat

Fordeler ved å inkludere fysisk aktivitet i klasserommet

Tilrettelegging av fysisk aktivitet i klasserommet kan bidra til at elever presterer bedre på skolen. Denne systematiske kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet i skoletimene har en positiv effekt på barnas konsentrasjon og faglige resultater.