Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.
Forskning viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og foresattes opplevelse av kvalitet i skolen – faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd.
Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø?
Mobbing er et utbredt problem på skoler verden over. For å motarbeide dette problemet utformes og implementeres stadig nye politiske tiltak for å bekjempe mobbing i skolen. Slike politisk initierte tiltak benytter ulike fremgangsmåter, men hvor effektive er de i kampen mot mobbing?
En systematisk kunnskapsoversikt av anti-mobbeprogrammer viser at tiltak mot mobbing i skolen er effektive. Studiene som omfattes av denne systematiske kunnskapsoversikten viser samlet sett at forekomsten av mobbing ble redusert med opptil 20 prosent i etterkant av at elever hadde fullført slike programmer.
Nettmobbing er et digitalt fenomen som er svært problematisk blant annet fordi det kan utføres til alle døgnets tider og uansett hvor en er, i motsetning til tradisjonell mobbing, som innebærer fysisk tilstedeværelse og sosial interaksjon. Forskjellige tiltak mot begge former for mobbing er utformet og implementert i skoler verden over, men denne systematiske kunnskapsoversikten1 har som formål å danne et klarerere bilde av hvor effektive tiltak spesifikt rettet mot nettmobbing er.
Mobbing og nettmobbing blant barn og unge er stadig et problem. Mobbing påvirker hverdagen til alle involverte, både på individ- og samfunnsnivå. Zych, Farrington og Ttofi gjennomgår et utvalg meta-analyser i sine undersøkelser av faktorer som beskytter mot å bli involvert i både tradisjonell ansikt-til-ansikt-mobbing og nettmobbing.
I denne artikkelen har forskarane samla empiri frå ei mengde enkeltstudiar for å undersøka sjølvbestemmingsteorien om motivasjon i samanheng med kroppsøvingsfaget. Resultata gir støtte til teorien om korleis ulike typar motivasjon kan ha ulike utfall, der autonom motivasjon viste ein sterkare samanheng med tilpassing til kroppsøving enn kontrollerande motivasjon. Vidare viste resultata at kroppsøvingslæraren har størst innverknad på elevane sine kjensler av autonomi og kompetanse, medan klassekameratar har størst innverknad på kjensler av tilhøyrsle.
Fleire land kuttar i kroppsøvingstilbodet med mål om å auka elevane sine skoleprestasjonar ved å bruka meir tid på akademiske fag. Dette systematiske kunnskapsoversynet samanliknar resultata frå eit utval på tolv studiar av tilhøvet mellom kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleprestasjonar for å finna ut om dette er ein god idé.
Fysisk aktivitet er viktig for barn i skolealder. Samtidig viser forskning at majoriteten av skoler ikke klarer å innfri kravene til fysisk aktivitet for elevene. Artikkelen som dette forskningsnotatet presenterer, tar for seg ulike faktorer som legger til rette for eller hindrer gjennomføringen/implementeringen av fysisk aktivitet i skolen.
I tenårene synker det fysiske aktivitetsnivået hos begge kjønn, men mest blant jenter. Den systematiske kunnskapsoversikten som ligger til grunn for dette forskningsnotatet, konkluderer med at det er vanskelig for skoler å stimulere tenåringsjenter til å bli mer fysisk aktive. Tiltak som tar i bruk et bredt spekter av virkemidler, har størst muligheter for å gi positive resultater.
Tilrettelegging av fysisk aktivitet i klasserommet kan bidra til at elever presterer bedre på skolen. Denne systematiske kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet i skoletimene har en positiv effekt på barnas konsentrasjon og faglige resultater.