Hopp til hovedinnhold
5 resources
forside til kunnskapsoversikten stress i skolen
Kunnskapsoversikt

Stress i skolen

Denne systematiske kunnskapsoversikten svarer på spørsmålet Hva kan forårsake stress i skolen?

et svart-hvitt-bilde av en teddybjørn i et vindu
Forskningsnotat

Førebygging av mentale problem i barnehage og barneskule

Kan ein førebygge psykiske problem, åtferdsproblem og emosjonelle problem hjå yngre barn ved å implementera universelle tiltak i barnehage og barneskule? Er det tiltak leia av læraren eller ekspertar på mental helse for barn og unge som har størst effekt? Har kortvarige tiltak same effekt som langvarige tiltak? Det er mellom andre desse spørsmåla som dannar utgangspunktet for dette forskingsnotatet om kor effektive skulebaserte mentalhelsetiltak i barnehagen og barneskulen er.

Deler av en person som sitter i meditasjonsstilling på en strand.
Forskningsnotat

Effektiviteten av mindfulnessbaserte tiltak for styrking av psykisk helse i skolen

Mindfulnessbaserte tiltak for å fremma barn og unge si psykiske helse i skolen er blitt stadig vanlegare, men det manglar forsking på kva typar tiltak for mindfulness i skolen som gjev dei største effektane på barn og ungdom si psykiske helse og velvære (well-being). I Carsley et al. (2018) sitt systematiske kunnskapsoversyn om studiar på mindfulnesstiltak i skolen, har forskarane nytta metoden metaanalyse for å samla og samanlikna resultata frå 25 enkeltstudiar og funne at tiltak med ymse mindfulnessbaserte aktivitetar i dei seine tenåra (15—18 år) har det største potensialet for å styrka elevane si psykiske helse. I tillegg fann dei at det er vesentleg for utfallet om aktivitetane blir leia av ein lærar eller av ein ekstern tilretteleggjar. Tendensen er at eksterne tilretteleggjarar aukar kvaliteten på sjølve tiltaket (til dømes ein yoga- eller meditasjonsøkt) medan lærarar i større grad knyter tiltaket opp mot generell styrking av psykisk helse.

En kvinne med rødt hår lener seg mot skulderen til en mørkhåret mann.
Forskningsnotat

Traumeorienterte tilnærminger i skolen

Mange barn i skolen har opplevd eller opplever traumer som blant annet kan påvirke deres adferd og deres kognitive evner. Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen1 sammenstiller forskning om tilnærminger som brukes i skolen for å bedre situasjonen for barn og unge som har vært utsatt for traumatiske situasjoner og opplevelser, men systematiske søk etter studier som undersøker og vurderer disse tilnærmingene fant ingen som oppfylte inklusjonskriteriene. Maynard mfl. konkluderer derfor at det er et behov for mer forskning på traumeorienterte tilnærminger, og de oppfordrer skoleledere, beslutningsmyndigheter og skolehelsetjenesten til å være kritiske og til å selv evaluere effekter, både i forkant av og kontinuerlig under implementering av traumeorienterte tilnærminger i skolen.

En siluett av et menneske ved en sementvegg
Forskningsnotat

Samanhengar mellom sjølvreguleringsevner i barndomen og framtidig utdanning, sosial åtferd og helse

Korleis påverkar sjølvreguleringsevner i barndomen seinare skulegang, utdanning, jobb, sosial åtferd og fysisk og mental helse? Kva er eigentleg sjølvreguleringsevner og korleis kan ein undersøkje og måle dei?