
Hva er meta-analyse og hvordan kan det brukes i forskning?
Meta-analyse er et fagfelt Kunnskapssenter for utdanning (KSU) satser på. På denne siden finner du ressurser som hjelper deg å lære mer om temaet.
Meta-analyse er et fagfelt Kunnskapssenter for utdanning (KSU) satser på. På denne siden finner du ressurser som hjelper deg å lære mer om temaet.
Denne rapporten og kunnskapsoversikten fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er et resultat av samtaler mellom Kunnskapsdepartementet og KSU. Samtalene fant sted tidlig i 2020, og handlet om et behov for kunnskap om hvordan barnehager kan arbeide inkluderende overfor nyankomne barn som ikke snakker norsk eller barn som er født i Norge, men som ikke har brukt norsk før de begynner i barnehagen.
Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning søkte sammen om å få anledning til å arbeide med den skandinaviske databasen over empirisk barnehageforskning for årene 2018 og 2019, og fikk positivt svar på søknaden.
En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn i barnehagen.
En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.
How can teaching with technology support student active learning in higher education?
Does ICT provide a positive influence on academic performance and if it does are there subjects or disciplines that are more strongly influenced or less strongly influenced than others? And does ICT improve the effectiveness of the learning process and if it does what aspects of ICT make the strongest improvements on learning?
Samfunnet er i vedvarende utvikling og elevers og foreldres forventninger til skolen forandrer seg med hver ny generasjon. Partnersamarbeid må derfor stadig fornyes ved å tilpasses nye krav og forventninger samt ny kunnskap fra forskning.
For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.
Hva kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring?
Formålet med denne rapporten er å presentere og å vurdere forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i norske lærerutdanninger.
Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte og/eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?
Frafall representerer et stort samfunnsproblem, både fordi det er dyrt for samfunnet, og fordi det har store kort- og langsiktige konsekvenser for den som ikke fullfører utdanningen sin.
Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?
Denne systematiske kunnskapsoversikten svarer på spørsmålet Hva kan forårsake stress i skolen?
Hva kjennetegner mellomlederes arbeidssituasjon, og hva er deres kunnskapsbehov?
Forskning viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og foresattes opplevelse av kvalitet i skolen – faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd.
Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte, fysiske og psykiske helse og skolens læringsmiljø?
Hva kjennetegner gode pedagogiske tiltak for evnerike elever og elever med stort læringspotensial?
Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?
Denne systematiske kunnskapsoversikten undersøker hvilke tiltak som kan ha positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole og identifiserer et sett forutsetninger for at tiltak skal lykkes. Kunnskaps- oversikten bygger på gjennomgang og analyse av fagfellevurdert forskning om overgang fra barnehage til skole publisert etter 2010.
Gjennomgående viser forskningen at det er viktig at barn i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i formelle og uformelle læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.