Hopp til hovedinnhold

Fagskoleutvikling i et digitalt landskap - kvalitet og fleksibilitet

Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte og/eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?

Publisert: Endret:
Kunnskapsoversikt
Hva er en kunnskapsoversikt?

En kunnskapsoversikt gir deg et helhetlig og systematisk overblikk over forskning innenfor et område

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Hovedproblemstillinger som har ledet oss gjennom dette arbeidet er:

Hva bør fagskoler være opptatt av når de skal videreutvikle mer nettbaserte og/eller fleksible utdanninger? Hvordan er det mulig å ivareta kvalitet og sikre læringsutbytte og gjennomføring gjennom nettbaserte distanseprogrammer?

Metodikk for denne systematiske kunnskapsoppsummeringen følger retningslinjene som opprinnelig ble utviklet ved Evidence for Policy and Practice Information and Co-ordinating Centre (EPPI-Centre)1. Søkene er systematiske og det er alltid mer enn én person involvert i hvert trinn i kartleggingsprosessen, det er åpenhet om hvilke studier som inkluderes og ekskluderes, og etter hvilke kriterier. Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen følger prosedyrer skissert for systematiske kunnskapsoversikter, og spesifikke forhåndsbestemte screening- kriterier ble brukt til å vurdere studier for inklusjon og eksklusjon.

Av 299 identifiserte studier, ble 284 ekskludert fordi de ikke svarte på pre-definerte inklusjonskriterier. Utvalget som denne rapporten baserer seg på er derfor 15 systematiske kunnskapssynteser. Disse 15 systematiske kunnskapssyntesene har analysert og systematisert resultater som er gjengitt i til sammen flere enn 1100 artikler.

Kapittel 2 gir en oversikt over eksisterende tilbud som fagskoler i Norge gir, og fordeling mellom stedsbasert undervisning og distanseundervisning (nettbasert undervisning med samlinger eller ren nettbasert undervisning). Dette kapittelet presenterer også statistikk over søkere, frafall og opplevelse av relevans. Kapittelet viser hvor mangfoldig fagskoleutdanninger er, og hvor mangfoldig studentgruppen er. Det er klart flest studietilbud innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (379) og helse-, sosial- og idrettsfag (374). Færrest tilbud finner vi innenfor primærnæringsfag (27), mediefag (28) og lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (29). Studentgruppen innen naturvitenskapelige, håndverksfag og tekniske fag er gjerne yngre menn, mens studentgruppen helse- og sosialfagene er gjerne en del år eldre, og kvinner.

Forskningsgrunnlaget som presenteres i kapittel 3 påpeker betydningen av at man vet hvem studentene er og hva slags behov de har når undervisning skal utvikles og når nye former for undervisning skal utvikles. Dårlig planlagt distanseundervisning med lite teknisk og faglig støtte til studenter risikerer høyt frafall. Dermed er det også en forutsetning at de som utvikler nye former for undervisning har nødvendig teknisk, faglig og pedagogisk kompetanse.

Basert på resultater fra våre søk og lesing av fulltekstartikler, oppsummerer vi hovedresultater i kapittel fire som følger:

  • Heldigitale programmer kan gi gode læringseffekter for komplekse ferdigheter som diagnostisering, vurdering, og beslutninger i komplekse situasjoner. Men det er viktig å presisere at studiene inkludert her ikke omfatter alle fag eller alle arbeidsområder. Det har ikke vært mulig å finne studier som handler om mange av fagskolenes utdanninger.

  • Når hybridstudier/distansestudier utvikles, må man passe på å ivareta

    a. Studentenes behov

    b. Samarbeidsmuligheter og samarbeidslæring med medstudenter c. Interaksjon med lærere

    d. Transparens og støtte til studentene

    e. Relevans
  • Effektive aktiviteter og komponenter som fremmer læring er

    a. Samarbeidslæring

    b. Simulering

    c. Spillifiseringd. Multimodalitet og interaksjon

    e. Studentkontroll

    f. Spørsmål på flere nivå

  • Dette forutsetter at det er tid, ressurser og systemer for
    • Kompetanseutvikling blant lærere som omfatter profesjonsfaglig digitalkompetanse
    • Samarbeid og eventuelt hospiteringsordninger i arbeidslivet
    • Utvikling av teknologirike læringsmiljøer (inkludert digitale programmer,o.a.)Denne kunnskapsoppsummeringen har også avdekket et behov for forskning om fagskoler og ikke minst om flere yrkesfaglige utdanninger. Dette er et svært underforsket område både i Norge og internasjonalt.