Hopp til hovedinnhold

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidande dialogar.

Publisert: Endret:

Dialogane i klasserommet vil vera viktige i dei vidare analysane i CIESL. Foto: iStock.

I CIESL-prosjektet observerer me eit utval lærarar, som me analyserer ved hjelp av skåringsmanualen CLASS-S. Eit område me ser nærare på i desse observasjonane er korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar gjennom å engasjere elevane i læringsaktivitetar, fremje djup forståing, utvikle tenking om tenking, støtte og tilbakemelde i læringsarbeidet – og leggje til rette for utvidande dialogar. Dialogane mellom lærar og elev, og mellom elevane er i den samanheng interessante og vil vera viktige i dei vidare analysane i CIESL-prosjektet. 

Rolla, forma og organiseringa av dialogen i klasserommet er sentral. Vygotsky har gjennom sine teoriar satt fokus på forholdet mellom tenking, språk og kultur. Sjølv om studiane hans ikkje er utarbeida i klasserommet, har han danna grunnlag for ei forståing av korleis språket spelar ei avgjerande rolle for elevane si læring i klasserommet (Wittek, 2012):

  1. Det er viktig å leggje til rette for at elevane kan setje ord på sine tankar.
  2. Når elevane set ord på eigne tankar, får læraren og andre i klasserommet tilgang til kvarandre si tenking.
  3. Måten elevar og lærarar snakkar saman på er ein del av det som blir lært.

Læring framstår såleis grunnleggande sosial og situert, og språket utgjer eit sentralt verktøy i læringsprosessen. Forsking frå norske og internasjonale klasserom indikerer at lærarar i stor grad nyttar ein autoritativ form for samtale i klasserommet. Samtalen pregast då av lukka spørsmål-svar responsar der både utfall og retning på samtalen i stor grad er lærarstyrt. I følgje Mercer and Howe (2012) ligg det eit potensial i at læraren i større grad legg til rette for ein meir dialogisk form for samtale i klasserommet, og dei listar opp nokre forskingsbaserte strategiar læraren kan bruke for å få elevane meir deltakande og auke deira læring:

  • Bruk opne spørsmål for å utforske elevane sine idear.
  • Oppmuntre elevane til å setje eigne ord på sin kunnskap, samstundes som du gir dei nytt vokabular for å utdjupe og støtte nye idear.
  • Be elevane utdjupe og rettferdiggjere sine synspunkt:
    • «Korleis kom du fram til det?»
    • «Kvifor?»
    • «Kan du fortelje litt meir?»
  • Gi elevane fleire mulegheiter til å uttrykke sine tankar og oppdage eventuelle misforståingar gjennom samtalen.
  • La nokre elevar få dele sine idear før du demonstrerer eller forklarar. På den måten kan forklaringar lenkast til det elevane har sagt og dei moment elevane allereie har framheva.
  • Gi kvar elev nok tid til å konstruere gjennomtenkte svar på eit spørsmål. Ikkje gå raskt vidare til ein anna elev fordi første elev nøler.
  • Bruk klassediskusjonar for å synleggjere poenget og formålet med å lære om eit emne.
  • Følg elevane sitt initiativ, i det minste nokre gonger, og la elevane sine kommentarar og innspel påverke retninga på diskusjonen (og kanskje til og med retninga på heile timen).
  • Modellér måtar å bruke språket på for å vise rasjonelle argument, slik at elevane kan lære av døme.

Dei nemnte strategiane utfordrar elevane til å setje ord på eigne tankar og bidreg til at medelevar og lærarar kan få tilgang til den enkelte sine refleksjonar og analysar. På denne måten kan lærar og elev saman skape modellar for læring. Strategiane kan såleis vera eitt steg i retning av å balansere forholdet mellom den autoritative samtalen og den dialogiske samtalen. Eit avgjerande poeng er då at læringsmiljøet er trygt nok til å undrast høgt saman og at kulturen for læring i klasserommet verdsett dei ulike bidrag inn i dialogen.

Tekst: førsteamanuensis Randi M. Sølvik

Referansar

Mercer, N. & Howe, C. (2012). Explaining the dialogic processes of teaching and learning: The value and potential of sociocultural theory. Learning, Culture and Social Interaction, 1(1), 12–21. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.lcsi.2012.03.001

Wittek, L. (2012). Læring i og mellom mennesker: en innføring i sosiokulturelle perspektiver (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Klasseledelse

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

Disputas: Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir e...