Hopp til hovedinnhold

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

Publisert: Endret:

En viktig forutsetning for at elevene lærer er at skoleledelsen legger til rette for at variert former for egenlæring for lærerne, sier Ksenia Solheim. Foto: iStock.

Publisert første gang 20.12.2018

Hva skal til for at lærere fortsetter å utvikle egen kompetanse?

– Lærerne sier at tid, systematisk arbeid og skoleledelse er viktige faktorer som enten hemmer eller fremmer utvikling. En viktig forutsetning for at elevene lærer er at skoleledelsen legger til rette for at variert former for egenlæring for lærerne, sier Ksenia Solheim. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger (UiS) .

Sammen med kolleger ved UiS har Solheim utført to studier der formålet var å forstå hvordan lærerne tar i bruk ny kunnskap for å bli enda bedre pedagoger. 81 lærere fra 14 norske ungdomsskoler fortalte forskerne om sine erfaringer gjennom digitale logger. I tillegg deltok flere av lærerne i gruppeintervjuer med forskerne.

Flere grep

Det er flere grep lærere kan ta for å gi elevene best mulige forhold for læring. Det innebærer det forskerne kaller emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte. Emosjonell støtte vil si positive og støttende relasjoner mellom elever og lærer, og mellom elever. Dette er sentralt for at læreren skal lykkes.

Klasseromsorganisering handler om hvordan læreren utnytter tiden best mulig og hvordan de møter problematferd i klasserommet. Læringsstøtte vil si å legge til rette for at elever kan utnytte kunnskap de alt har tilegnet seg, samtidig som læreren støtter utvikling av mer komplekse ferdigheter hos elevene. Forskerne har undersøkt hvordan lærere bruker disse grepene og hvordan de forbedrer denne praksisen ved å ta i bruk ny kunnskap.

Potensial for forbedring

Studiene viser at lærere kan mye om klasseromsorganisering og emosjonell støtte, men at det er et uutnyttet potensial i hvordan de bruker læringsstøtte. Videre viser studiene at læreres praksisutvikling i stor grad er avhengig av både egen og kollegers kunnskap og erfaring.

– Samarbeid mellom lærere kan gi en god læringsprosess for å få fram potensialet for noen og for å løse utfordringer for andre. Vi ser at samarbeid og utvikling på egen hånd kan utfylle hverandre og styrke læringsutbyttet for lærere, og videre forbedre elevenes læring, sier Solheim.

Studien viser også at systematisk refleksjon over egen praksis og situasjoner som oppstår i klasserommet kan hjelpe lærerne i å videreutvikle seg.
– Lærere ser ut til å utvikle seg best gjennom refleksjon sammen med kolleger. I tillegg ser vi at bruk av internett, faglitteratur og kurs gir god utvikling, tilføyer Solheim.

Tid, systematisk arbeid og skoleledelse

Tid, systematisk arbeid og skoleledelse viste seg også å være viktig for lærernes utvikling.

– Om tidsbruk sier lærerne som deltok i studiene at de ikke har anledning til å lete etter muligheter for videreutvikling av læring i klasserommet. De sier også at skolens rektor kan ha stor innflytelse på arbeidet med lærernes videreutvikling av praksis, utdyper Solheim.

Samarbeid utvikler skolen

Solheim og kollegene foreslår større vektlegging av integrering av forskningsbasert kunnskap og lærerstrategier for å støtte lærerne i å utnytte sitt fulle potensial.

– Med tanke på at lærere er den viktigste faktoren for å fremme læring og utvikling hos skoleelever, samt å få til endring og innovasjon i klasserommet, må det være flere muligheter for læreres utvikling av læring i klasserommet, sier Solheim.

– Ut fra de tre nevnte faktorene ser vi at lærerne i studiene mangler tid, systematisert videreutvikling av praksis og støtte fra ledelsen. Videre ser vi at samarbeid mellom lærere ikke bare kan forbedre lærere profesjonelt, men også utvikle skolen som organisasjon.

Selv om Solheim er noe overrasket over den begrensete effekten som noen av lærerne rapporterer å få av egenlæring, har hun råd å komme med.

– Vi ser at lærere har noe å hente i en større bevissthet på bruken av læringsstøtte som et viktig verktøy for å fremme elevenes læring. Ved å jobbe med kollegaer og dele ny kunnskap vil man kunne oppnå samme høyre kompetanse innen emosjonell støtte og klasseromsorganisering.


Tekst: Kjetil Helland

Referanser:

Solheim, K., Ertesvåg, S. K., og Berg, G. D.: How teachers can improve their classroom interaction with students: New findings from teachers themselves. I: Journal of Educational Change 4/2018, 511–538. DOI: 10.1007/s10833-018-9333-4

Solheim, K., Roland, P., og Ertesvåg, S. K.: Teachers’ perceptions of their collective and individual learning regarding classroom interaction. I: Educational Research (2018). DOI: 10.1080/00131881.2018.1533790

Klasseleiing – teori til praksis

CIESL-prosjektet

51833276
Institutt for barnehagelærerutdanning
Førsteamanuensis

Les mer om klasseledelse

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere

Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Vil øke elevengasjementet i klasserommet

Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction

Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Building schools' capacity and readiness to implement school based interventions and the role of leadership in this

Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for i...

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

CIESL-prosjektet tar klasseleiing frå teori til praksis

CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjenn...