Hopp til hovedinnhold

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med jobben og opplever mindre stress, viser en studie.

Publisert: Endret:

En ny studie viser at lærere opplever at de gir bedre støtte til elevenes faglige læring. Foto: iStock.

Publisert første gang 29.08.2019

Flere lærere opplever at de gir bedre støtte til elevenes faglige læring, viser en studie gjennomført av Læringsmiljøsenteret. Målet var å undersøke om lærere opplever egen utvikling i læringsstøtte, en nøkkel til god klasseledelse.

Læringsstøtte handler om læreres evne til å variere undervisningen for å hjelpe elevene til god forståelse av fagstoffet. Å vise forholdet mellom fakta og kunnskap i praksis, og å utfordre og inspirere elevene er eksempler på læringsstøtte.

Flertallet opplevde ikke forbedring

Lærere ved skoler som valgte å fokusere på klasseledelse i den nasjonale satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» deltok i undersøkelsen. Tre ganger i løpet av intervensjonsperioden ble lærerne bedt om å ta stilling til for eksempel i hvilken grad de beskrev læringsmål for elevene, eller om de aktivt bruker dialog i undervisninga.

– Flertallet rapporterte at de ikke opplevde noen forbedring. Men de som fortalte at de allerede mestret læringsstøtte skilte seg likevel ut. Disse lærere mente å ha utviklet seg enda mer innenfor dette etter skoleåret, sier professor Sigrun Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret.

En begrensning ved studien er at resultatene kun baserer seg på selvrapportering fra lærerne.

– Handler trolig mest om erfaring

Tidligere studier fra senteret viser at norske lærere er dyktige på emosjonell støtte og klasseorganisering.

Det finnes derimot lite forskning på hvordan de oppfatter læringsstøtte, og utviklingen av disse ferdighetene – før nå.

Forskerne har tatt høyde for lærernes arbeidserfaring i studien. For tidligere forskning viser at det kan ta fem til seks år før de fleste lærere finner frem til sin egen lærerstil og måten å utøve rollen som lærer på.

– Endringsprosesser tar tid. Jeg tror det kunne vært interessant å se nærmere på hvordan skolene legger til rette for endring, sier Ertesvåg.

At flertallet av lærerne ikke opplevde en betydelig endring i læringsstøtte, kan henge sammen med den korte tidsrammen til studien, tror hun.

– Det er ikke forventet at alle lærere og skoler vil forbedre læringsstøtten allerede etter et og et halvt år. Det tar tre til fem år med kontinuerlig arbeid for at hele skolen skal endre praksis.

Mer fornøyde med jobben

Forskerne undersøkte også om det var forskjell i hvor tilfredse lærerne var med jobben. Opplevde de emosjonell utmattelse og stress?

Lærerne som rapporterte om fremgang, var mer fornøyde med jobben og opplevde mindre stress med elevenes atferd.

– Når lærere ikke opplever at de utvikler seg innen læringsstøtte, kan det være relatert til emosjonelle utmattelse og stress. De opplever mengden av jobb som en stor og uhåndterlig byrde. I tillegg kan lærere ha problem med å bygge forhold med elevene og støtte opp om læringen deres dersom de er emosjonelt utmattet, sier Ertesvåg.

Lettere for lærere som kjenner seg trygge

Det kan også være forskjeller på kvaliteten på implementeringen blant lærere og mellom skolene. Ertesvåg mener det kan være lettere å videreutvikle seg for de lærerne som allerede er trygge på læringsstøtte.

– Det er i seg selv interessant å se at det er de som opplever at de mestrer dette fagområdet godt som blir enda bedre, sier Ertesvåg.

Nyutdanna lærere rapporterer om at selv om de har lært at klasseledelse er viktig, vet de ikke alltid helt hvordan de skal gå frem. Professoren mener det vil være viktig at alle lærere får tilbud om individuell hjelp til videreutvikling i dette.

Mye fokus på klasseledelse

Ertesvåg understreker at motivasjon til å lære er en viktig faktor og vil være avgjørende for læreres utvikling. Dette vil også være gjeldende innen læringsstøtte.

Over to tiår har politiske dokumenter understreket viktigheten av læringsstøtte og klasseledelse – og lærere har allerede vært involvert i flere typer kompetanseutvikling med utgangspunkt i klasseledelse. Det har også vært mye fokus på dette, og er noe som kan gjøre at lærere allerede opplever at det er noe de mestrer.

– Norske lærere er generelt dyktige på emosjonell støtte til elevene og utvikling av rutiner og strukturer i klasserommet, som er de to områdene en i Norge har vektlagt innen klasseledelse, sier hun.


Denne saken er også publisert på forskning.no.
 

Tekst: Maria Gilje Strand

Referanse:

Sigrun K. Ertesvåg: Exploring improvement in teachers’ instructional support: classifying and analyzing patterns of change in a national initiative on classroom management . International Journal of Leadership in Education (20. mai 2019).

Klasseleiing – teori til praksis

CIESL-prosjektet

51832931
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor

Les mer om klasseledelse

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver

På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere

Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Vil øke elevengasjementet i klasserommet

Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction

Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...

Avhandling: Relational aggression in adolescents

Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.

Avhandling: Building schools' capacity and readiness to implement school based interventions and the role of leadership in this

Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for i...

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

CIESL-prosjektet tar klasseleiing frå teori til praksis

CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjenn...