Hopp til hovedinnhold

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmiljøsenteret.

Publisert: Endret:

– Kunnskapsløftets generelle del som ble innført i 2006 er basert på dette, at læring i seg selv er en gevinst. Da er det spennende å se at det viser igjen i klasserommene. Foto: iStock.

En studie gjort på Læringsmiljøsenteret har undersøkt elever på ungdomsskolen sin opplevelse av klasserominteraksjoner og målorientering, og hvordan dette relaterer seg til akademisk prestasjon (karakterer), skolefravær og disiplinvansker i klasserommet.

– Disse faktorene kan i sin tur påvirke elevers læring og utvikling. Det er blant annet det som gjør denne studien spennende, sier Maren Stahl Lerang. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og en av forfatterne av studien.

– Vi så at alt dette har en sammenheng, men det er noen områder som utmerker seg, forteller hun.

Relasjoner i klasserommet

Aller først, noen begrepsavklaringer. Hva menes med klasseromsinteraksjoner og målorientering?

Klasseromsinteraksjoner kan beskrives som relasjoner mellom lærere og elever, og elever imellom. Interaksjonen mellom lærere og elever er sentralt innen klasseledelse og viser sammenheng med elevene sin læring sosialt og faglig.

– Emosjonell støtte, tilsyn og faglig støtte er tre viktige områder i denne sammenheng, forteller Stahl Lerang.

Emosjonell støtte handler om hvordan læreren arbeider med å skape et positivt læringsmiljø. Det handler også om læreren sitt ønske om å forstå elevenes følelser og meninger, og er et uttrykk for omtanke og respekt for elevene. Det andre området, tilsyn, viser til struktur i skolearbeidet, elevenes oppførsel, arbeid og fremgang. Det siste området, faglig støtte, handler om hvordan læreren legger til rette for ulike læringsaktiviteter i klasserommet, og gjennom dem fremmer en dypere forståelse av fagstoffet.

Læring som prosess eller resultater

Målorientering, som ble undersøkt i denne studien i tillegg til klasseromsinteraksjoner, viser til mål elever har i situasjoner der de skal prestere, og i skolesammenheng er det ganske ofte. Det er forskjell på om elevene ser på læring i seg selv som et mål (læringsorienterte mål), eller om de først og fremst er opptatt av resultatet, og mindre opptatt av læringsprosessen (prestasjonsorientering).

– Å utvikle kompetanse ved å mestre nye ferdigheter eller situasjoner er like viktig som resultatet for elever som er læringsorienterte. Elever som har prestasjonsorienterte mål, vil se på gode karakterer, eller det å unngå svake karakterer som hovedmålet for læringen. Dette innebærer også at de sammenligner seg eller konkurrerer med de andre elevene, sier hun videre.

Emosjonell støtte fra læreren viktigst

Resultatene i studien viste at klasserominteraksjon er signifikant forbundet med målorientering, som igjen er knyttet til akademisk prestasjon (karakterer), skolefravær og disiplinvansker.

– I studien så vi at emosjonell støtte fra læreren, at læreren bryr seg og viser støtte, og læringsorientering er det viktigste for elevene når det kommer til læring og utvikling, sier Stahl Lerang og utdyper:

– Kunnskapsløftets generelle del som ble innført i 2006 er basert på dette, at læring i seg selv er en gevinst. Da er det spennende å se at det viser igjen i klasserommene.

Årene på ungdomsskolen kan være utfordrende for elevene fordi de står overfor et bredt spekter av endringer i utviklingsmessige og sosiale faktorer, samt kognitive og motiverende faktorer.

– Elevene kan også oppleve sine lærere forskjellig på ungdomsskolen enn de gjorde på barneskolen, forteller Stahl Lerang.

Tidligere studier har vist at elever på ungdomsskolen rapporterer om mindre emosjonell støtte fra lærer enn elever på barneskolen. Andre studier har vist at lærerens emosjonelle støtte er vel så viktig for eldre elever som for yngre.

– Dette kan gjerne forklares ut i fra at når elevene blir eldre blir skolearbeidet mer krevende, og de blir mer usikre på egne evner og kompetanse, og derfor behøver mer støtte fra lærer, forklarer hun.

Lærere bør være bevisst elevenes målorientering

– Lærere, men også foreldre, kan gjerne være bevisste på hvordan de snakker om læring, karakterer og resultater, sier Stahl Lerang.

Tidligere forskning i praksisfeltet viser at dersom læreren fremmer konkurranse og legger stor vekt på karakterer, kan det fremmes prestasjonsorientering blant elevene.

Og motsatt, dersom læreren legger større vekt på forståelsen av konsepter og individuell innsats enn på karakterer, vil elevene mer sannsynlig sette seg læringsorienterte mål.

– Basert på resultatene fra denne studien kan man ikke si at lærerne påvirker elevenes individuelle målorientering fordi vi har sett på klassene som helhet, men kan gjerne være bevisste på hvordan deres støtte og relasjoner kan påvirke elevenes individuelle målorientering. Dette kan vise igjen i både det faglige og sosiale i klasserommet. 

Økende fokus på skolearbeid i 10. klasse

Studien ble gjort basert på spørreskjema fra 1975 elever i 8. - 10. klasse (alder 14-16) på elleve norske ungdomsskoler fra hele landet. Selv om klasseromsinteraksjoner er forbundet med målorientering på alle de tre klassetrinnene, så forskerne også noen ulikheter.

– Vi observerte noen spesifikke forhold for de ulike klassetrinnene. De sterkeste og mest konsistente forholdene var for elevene i 10. klasse. Denne indikasjonen kan være relatert til, og muligens forklares av, et økende fokus på skolearbeid i det siste året på ungdomsskolen, mener hun.

Tekst: Ina Midttveit

Referanse:

Maren Stahl Lerang, Sigrun K. Ertesvåg & Trude Havik (2018) Perceived Classroom Interaction, Goal Orientation and Their Association with Social and Academic Learning Outcomes. Scandinavian Journal of Educational Research, DOI: 10.1080/00313831.2018.1466358

Forfatterne bak studien

51833698
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat
51832931
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Førsteamanuensis

Les flere forskningsnyheter om klasseledelse

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.

Bok om leiarskap i klasserommet

I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

Disputas: Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir e...