I denne doktorgradsstudien undersøkes praksisopplæringens betydning for lærerstudenters profesjonelle utvikling ved å innta studentperspektivet.
Yvonne Sørensen tok doktorgraden i 2019 ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen «Å gripe og bli grepet – for å begripe. Lærerstudenters opplevelse av praksisopplæringen og dens betydning for profesjonell utvikling.»
Sammendrag:
«I denne studien undersøkes praksisopplæringens betydning for lærerstudenters profesjonelle utvikling ved å innta studentperspektivet. Studien er en fenomenologisk studie. Formålet med studien er å utvikle forskningsbasert kunnskap som kan bidra til et mer helhetlig og nyansert perspektiv på lærerstudenters profesjonelle utvikling i praksisopplæringen. Profesjonell utvikling forstås i denne sammenhengen som en kontinuerlig og helhetlig prosess som både er kroppslig og personlig, samtidig som den er sosial og kontekstuell.
Studiens empiri består av ti livsverdensintervjuer som er analysert ved hjelp av analysemetoden IPA. Ved hjelp av et sammensatt teoretisk rammeverk (Maurice Merleau-Ponty, Zygmunt Bauman, og Talcott Parsons) studeres ti lærerstudenters refleksjoner rundt opplevelser og erfaringer fra praksis. Analysen viser at studentenes opplevelse av ulike forhold i praksis, som mottakelse og inkludering, relasjon til praksislærer, praksislærers kompetanse, veiledning, organisering av praksis, forholdet mellom praksis og teori, samt sentrale praksiserfaringer, fremstår som sentrale og har betydning for studentenes profesjonelle utvikling.
Funn tyder på at praksisopplæringen oppleves som meningsfull for studentenes profesjonelle utvikling når de opplever å ha en balanse mellom frihet og trygghet i praksis. Ulike maktforhold og hvorvidt disse oppleves som relativt symmetriske, synes også å spille inn. Studentene synes i tillegg å ha behov for å oppleve at det er en balanse mellom både erfaring og refleksjon og positive og konstruktive kritiske tilbakemeldinger i veiledningssammenheng. Studien indikerer videre at en opplevelse av varierte praksiserfaringer kan bidra positivt til studentenes profesjonelle utvikling. I tillegg synes studentene å ha behov for å oppleve en balansert kobling mellom praksis og teori og en balansert bruk av hverdagsspråket og fagspråket i praksis.
En opplevd balanse i praksisopplæringen synes dermed sentralt dersom praksisopplæringen skal fremstå som meningsfull for den enkelte student, og samtidig ikke begrense studentens profesjonelle utvikling. Den enkelte lærerstudent synes med andre ord å ha behov for å gripe og bli grepet – for å begripe!»