Ny som lærer: – Gløden må pleies av god og kvalifisert veiledning

STEP-prosjektet ble avsluttet denne høsten med sluttkonferanse og presentasjon av resultater og konklusjoner fra 24 publiserte vitenskapelige artikler i dette treårige prosjektet. I den anledning har Lærerutdanningsportalen fått et intervju med Eva Bjerkholt, professor i pedagogikk i grunnskolelærerutdanningen ved Universitet i Sørøst-Norge. Hun er også prosjektleder for STEP - Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke - og forteller her hvorfor dette prosjektet er relevant for deg som er lærerutdanner.

– For de som ikke kjenner til prosjektet: Hva er STEP?

– Forskningsprosjektet STEP er, som navnet sier, et partnerskapsprosjekt mellom partnere i sektoren - KS, Utdanningsforbundet og Lærerstudentene - der de to førstnevnte også er parter. Partnerskapet er et viktig og interessant aspekt når det gjelder nyutdannede lærere, og vi ville gjerne forankre prosjektet i dette partnerskapet da vi sammen planla prosjektet. Forskere publiserer i hovedsak i vitenskapelige tidsskrifter, tidsskrifter som leses av forskere og lærerutdannere, men som i mindre grad er kjent for den vanlige lærer. Det er viktig å sørge for at forskningsbasert kunnskap om nyutdannede læreres situasjon gjøres mer tilgjengelig for lærerne. Det er ulike kulturer som kjennetegner universitet- og høgskolesektoren, og skolene (ATP, 2020). Etablering av partnerskap om lærerutdanning har blitt trukket fram i sentrale nasjonale styringsdokumenter (Kunnskapsdepartementet 2025b). Partnerskapet i STEP har blant annet ført til at prosjektet og betydningen av profesjonsfaglig veiledning i større grad er kommunisert til lærere og politikere. Blant annet fordi prosjektet også har publisert en del populærvitenskapelige artikler i tidsskrift som Bedre skole, Kommunal Rapport og Utdanningsnytt.

Partnerskap en viktig dimensjon

– Hvordan og hvorfor er partnerskapsaspektet viktig?

– STEP er det første partnerskapsprosjektet der partene og partnerne i arbeidslivet deltar i utviklingen av og ledelsen av et forskningsprosjekt. Det er det første forskningsprosjektet av en viss størrelse som har fulgt den 5-årige masterbaserte grunnskolelærerutdanningens studenter fra lærerutdanninga og ut i yrket. Prosjektet er et eksempel på partnerskap om lærerutdanning - nybrottsarbeid om forskning i lærerutdanninga. Vår erfaring er at partnerskapet i prosjektet har gitt mange muligheter og perspektiver i arbeidet med å utvikle og gjennomføre prosjektet. Forskningsdesignet og partnerskapet i STEP er like aktuelt for eksempelvis forskning knytta til barnehagelærerutdanninga og overgangen fra å være student til å bli nyutdanna barnehagelærer.

Mer kunnskap om partnerskap

– Hva gjør dette prosjektet relevant for lærerutdannere?

– STEP-prosjektet er svært relevant for lærerutdannere, selv om vi ikke har undersøkt lærerutdanningen som sådan. Innføringen av den 5-årige masterbaserte grunnskolelærerutdanninga i 2017 var svært ambisiøs og gir mange muligheter både for kvalitetsutvikling av lærerutdanninga og for de nyutdannedes videre profesjonelle utvikling som lærere i skolen sammen med kolleger, ledere og ikke minst elevene.  Ved å studere nyutdannede læreres overgang fra å være lærerstudent til å bli en profesjonell lærer i skolen kan lærerutdannere få innsikt i utdanningens relevans for skolen og identifisere eventuelle spenninger mellom den kompetansen denne nye lærerutdanninga gir, og det de nyutdannede erfarer at etterspørres i skolen. Det er i dette spenningsfeltet noen av mulighetene for kvalitetsutvikling ligger. Det gjelder forbedringer i lærerutdanninga, inkludering av de nyutdannede i skolens profesjonsfellesskap, samt at lederne legger til rette for at de nyutdannede får kvalifisert profesjonsfaglig veiledning i henhold til de nasjonale rammene for profesjonsfaglig veiledning (Kunnskapsdepartementet, 2025a).

De krevende, første årene

Bjerkholt trekker i denne sammenhengen fram den unike dimensjonen ved læreryrket.

– Noe av det spesielle med å bli lærer er at man har vært både elev og student, og disse erfaringene bærer nyutdannede lærere med seg inn i yrkeslivet. De første fem årene som lærer kalles innen forskningsfeltet for induction-perioden. Denne tida i en lærerkarriere kjennetegnes av:

1. at det er en krevende læringsfase, mye som de får selvstendig ansvar for for første gang
2. en sosialiseringsperiode der man både sosialiseres inn i å være arbeidstaker og ny på en arbeidsplass, samt ny i rollen som lærer,
3. parallelt med disse prosessene endrer man identitet fra å ha vært student til å bli lærer med fullt ansvar

– Spør en hvilken som helst lærer om hvordan det første året deres var, og du vil få lange og detaljerte svar – uansett hvor lenge siden denne erfaringen var. Spør om hvordan for eksempel det femte året var, og mange vil ha vanskelig for å gi et like utfyllende svar. Det første året er svært formende og krevende og derfor trenger nyutdannede, i tillegg til forståelsesfulle ledere og inkluderende kolleger, også profesjonsfaglig veiledning som vektlegger og har som mål at de nyutdannede utvikler sitt faglige profesjonelle skjønn og støtter deres utvikling på veien til å bli profesjonelle lærere.

Ved å studere nyutdannede læreres overgang fra å være lærerstudent til å bli en profesjonell lærer i skolen kan lærerutdannere få innsikt i utdanningens relevans for skolen og identifisere eventuelle spenninger mellom den kompetansen denne nye lærerutdanninga gir, og det de nyutdannede erfarer at etterspørres i skolen. 

De viktigste resultatene i prosjektet

– Hva vil du framheve som de viktigste resultatene fra STEP-prosjektet?

– Funnene er mange, men jeg vil gjerne trekke fram disse:

• Intensjonen med den nye lærerutdanningen ser ut til å være lite kjent innen lærerprofesjonen - lærere flest har lite innsikt i intensjonene bak den femårige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen. STEP har gjennom intervjuer med skoleledere og lærere avdekket at til tross for at de tilkjennega at de hadde lite innsikt i intensjonene bak og innholdet i den 5-årige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen, mente de at det er mange svakheter ved denne lærerutdanningen. Denne spenningen mellom manglende innsikt om lærerutdanningen og de kritiske perspektivene lærerne trakk fram, forteller at lærerutdanningen må på banen å informere, samt invitere til dialog og partnerskap om utvikling av kvalitet i lærerutdanningen og om hvordan kommunene og skolene kan bidra til videre profesjonell utvikling for nyutdannede lærere (Madsen & Bjerkholt, 2025a,b; Ulvik et.al., 2025). Den 5-årige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen har som intensjon å styrke lærerprofesjonen ved at den bidrar til at de nyutdannede skal være i stand til å jobbe solid forskningsbasert. Bredde i fag har nok tradisjonelt sett vært viktigere i den norske skolen enn dybdekunnskap i fagene man underviser i. De spenningene som ligger i dybdekunnskap om noen fag istedenfor breddekunnskap og innsikt i flere fag,  går trolig noe på tvers av hva man har vært vant med av kompetanse i skole-Norge. STEP-prosjektet avdekket gjennom intervjuer med ledere og lærere i skolene at de var lite kjent med den forskningsbaserte arbeidsmåten disse nyutdannede lærerne har erfaring med fra sin lærerutdanning.
• Intervjuer med de nyutdannede lærerne viser at de føler seg kompetente i de fagene de har fordypning i og trygge på sin forskningskompetanse. Imidlertid forteller de at deres kompetanse i liten grad etterspørres eller benyttes. STEP-prosjektet viser at det er et stort ubrukt potensiale i å etterspørre og inkludere den kompetansen de nyutdannede lærerne fra denne masterbaserte grunnskolelærerutdanningen har å tilby skolene.
• Intervjuene tyder i tillegg på det faktum at nyutdannede læreres mangel på erfaring med å være lærere i hverdagstravelheten på skolen kan overskygge de mulighetene de nyutdannedes kompetanse (dybdekunnskap i fag og forskningsbasert arbeidsmåter) kunne ha tilført profesjonsfelleskapet og bidratt til gjensidig læring og kompetanseutvikling i fellesskapet.

Det første året som lærer er svært formende og krevende og derfor trenger nyutdannede, i tillegg til forståelsesfulle ledere og inkluderende kolleger, også profesjonsfaglig veiledning som vektlegger og har som mål at de nyutdannede utvikler sitt faglige profesjonelle skjønn.

Hvordan sikre at lærere blir i yrket

– Hva bør lærerutdanningene gjøre for å lette overgangen fra utdanningen til yrket, og for å sikre at lærere blir i yrket?

– Det er særlig to områder STEP-prosjektet peker på. Det ene er å inkludere de nyutdannede og deres kompetanse i profesjonsfellesskapene. Det kan være vanskelig for de nyutdannede å være aktive i skolens profesjonsfellesskap. De er usikre på hva som forventes av dem og det kan gjøre at de blir tilbakeholdne med å fortelle om sin kompetanse. Derfor trenger de nyutdannede ledere, kolleger og profesjonsfaglige veiledere som støtter dem i å være aktive og etterspør deres kompetanse og som bidrar til at de og deres kompetanse inkluderes i profesjonsfellesskapene.

I tillegg til inkluderende og anerkjennende profesjonsfelleskap der også de nyutdannedes kompetanse trekkes fram, er det viktig for de nyutdannede å få profesjonsfaglig veiledning den første tida som lærer, poengterer Bjerkholt.

– Den første tida (induction-perioden) er i de nasjonale rammene for profesjonsfaglig veiledning definert til å være de to første årene som lærer etter endt utdanning. De nasjonale rammene for profesjonsfaglig veiledning ble revidert i mai 2025. Ved å presisere at den veiledningen de nyutdannede trenger ikke handler om praktikaliteter, men mer om hvordan benytte den kompetansen de har fra lærerutdanningen og sin erfaring som elever i skolen, til å utvikle faglig profesjonelt skjønn. De trenger kvalifiserte veiledere som bidrar til at de reflekterer over sine erfaringer, får hjelp til å analysere situasjoner, «lese klasserommet» og til å utvikle nødvendig handlingsberedskap for å ta de mange avgjørelsene som må tas i løpet av en skoledag, håndtere de mange uforutsette situasjonene, samtidig som de skal ivareta hver enkelt, etablere et læringsfellesskap og hjelpe de elevene som trenger det. Vi vet utfra andre undersøkelser at praksislærere og veiledere for nyutdannede lærere ofte ikke har den veiledningskompetansen som forventes. Vi vet også at den veiledningen som gjøres av formelt kvalifiserte veiledere i større grad kan følge opp prinsippene for profesjonsfaglig veiledning enn de lærerne som ikke har den kompetansen de nasjonale rammene for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere krever (Ulvik, Bjerkholt & Madsen, 2025). Nyutdannede lærere er som regel preget av entusiasme og glød. Det er helt avgjørende at de blir inkludert i profesjonsfellesskapet på skolen, at deres kompetanse blir anerkjent og at de får profesjonsfaglig veiledning i starten for at den gløden ikke skal slokne. Systemutfordringer og støttestrukturer er nøkkelord i denne sammenhengen.

Master-en er i endring

– Hvilke andre muligheter for kvalitetsutvikling ser du for deg?

– Ett moment er allerede under utbedring – nemlig at masteren i GLU har blitt vurdert til å ikke være profesjonsrettet nok (Nokut, 2025). De to Kvantitative data: Representasjoner av menneskers handlinger, utsagn, egenskaper, meninger, karakteristika o.l., representert i form av tall (innhentet via spørreskjema, målinger o.l.). Målet med forskning basert på kvantitative data er ofte å redegjøre for årsakssammenhenger og effekter av tiltak, eller å tallfeste fenomener. spørreundersøkelsene STEP har gjennomført med avgangsstudenter fra den 5-årige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen forteller at avgangsstudentene er i tvil om arbeidet med masteroppgavene gjør dem til bedre lærere. De er usikre på relevansen ved å gjennomføre et slikt forskningsarbeid. I denne spenningen mellom å få erfaring med forskningsbasert arbeid og se nytten av dette arbeidet ligger det et mulighetsrom. Det arbeidet som foregår i grunnskolelærerutdanningen viser at forskningsbasert kunnskap kan føre til justeringer og endring. Lærerutdanningene over hele landet går nå kritisk gjennom hvordan de arbeider med masteroppgavene, veiledningen på masteroppgavene og hvordan masteroppgaven er innrettet. Det er mange prosjekter der man prøver ut ulike tilnærminger til arbeidet med masteroppgavene nettopp for at studentene skal oppleve at arbeidet med masteroppgaven er relevant og nyttig for dem som blivende lærere. Masterkompetansen består ikke utelukkende av å skrive en større forskningsoppgave slik det kan tolkes i de kommentarene avgangsstudentene har gitt på spørsmål om arbeidet med masteroppgaven (Olsen et al., 2022). De spenningene som kommer til uttrykk i det avgangsstudentene skriver i sine kommentarer på STEP’s spørreundersøkelser (2021, 2024) viser at lærerutdanningene i større grad må tydeliggjøre målet med å gjennomføre et slikt forskningsarbeid som del av en grunnskolelærerutdanning, sier Bjerkholt.

Hun legger til at studentsvarene viser at lærerutdanningen må tydeliggjøre hvordan arbeidsmåtene som de prøver ut i forskningsarbeidet gir en kompetanse som er relevant og overførbar til arbeidet med elevene, for variasjon i undervisning, bidrar til at elevene lærer seg undersøkende arbeidsmåter samt gir dem som nyutdannede lærere viktig analysekompetanse for å forstå hva som skjer i ulike situasjoner og hvordan håndtere uforutsette hendelser.

Joda, studentene er motiverte

– Ellers snakkes det ofte om at lærerstudentene må være motiverte, og våre tall viser at ca. 90 prosent av lærerstudentene hadde studiet sitt som førstevalg, noe som borger for sterk motivasjon. Når studentene så blir spurt om de vil ha en kvalifisert veileder den første tiden som lærer, svarer omtrent 90 prosent at de ønsker kvalifiserte profesjonsveiledere. Det er dessverre ikke slik i dag at alle som veileder studenter eller nyutdannede lærere har den kompetansen som gjør at de er formelt kvalifiserte. Det peker på behovet for at flere lærere tar videreutdanning i profesjonsfaglig veiledning.

Lærere flest har lite innsikt i intensjonene med den femårige masterbaserte grunnskolelærerutdanningen

Veiledning sentralt for en ny lærers utvikling

– Hvorfor er overgangen fra lærerutdanningen til læreryrket utfordrende?

– Her vil jeg tro årsaken har noe med hva som kjennetegner læreryrket: Det uforutsigbare, uforutsette, at mye skjer samtidig og på en gang, slik at det kontinuerlig må tas viktige beslutninger som lærer. Å få fullt ansvar for mange barn – ikke gradvis, men fra dag én. Kompleksiteten som ligger bak hver eneste avgjørelse man gjør. Man snakker om at overgangen er et «sjokk,» noe som er litt misvisende. For som student vet man om og er forberedt på noe av kompleksiteten, at denne første tiden vil bli krevende. Hubermann (1999) sammenliknet arbeidet som lærer med å ha eneansvaret for et storkjøkken: Når man aldri har gjort det før, kan det koke over når og hvor som helst.

– Og her er veiledningen svært viktig?

– Ja, den profesjonsfaglige veiledningen skal være en bro der man som ny lærer får hjelp til å bruke den kompetansen man faktisk har, ved hjelp av mer erfarne medarbeidere. Man skal ikke dermed bli som dem, men reflektere selvstendig over sin egen kunnskap. Hvordan den kan brukes og til å få tillit til sin egen kompetanse. Her poengterer mange studenter lederens rolle, som rektor, og et inkluderende miljø på arbeidsplassen, som svært viktig. Det å være nyutdannet lærer er ekstremt komplekst, og det har ikke blitt enklere etter pandemien. Derfor er det første året så viktig, for det er her vi ser at frafallet er størst. I denne sammenhengen er det også viktig at vi framsnakker læreryrket, at vi ikke bare legger vekt på utfordringene. Og hvis ikke lærerutdanningene framsnakker læreryrket - hvem skal da gjøre det?

Tekst: Leif Tore Sædberg, Kunnskapssenter for utdanning

• Eva Bjerkholt ble også intervjuet av Forskning.no i forbindelse med avslutningen av STEP-prosjektet.