Gode relasjoner er livsviktig

Relasjoner er et sentralt tema enten det handler om å klasseledelse, lek i barnehagen eller motivasjon. Også innenfor endringsarbeid og lederskap er relasjoner viktig. Begrepet brukes ofte i min bransje, men har du egentlig tenkt på hva en relasjon er?

Wubbel og hans kollegaer (2015) forklarer dette; En relasjon vokser til gjennom mange møter mellom mennesker. Disse møtene kalles interaksjoner. Vi kan tenke oss et bilde av en relasjon som en vegg av murstein, der den enkelte mursteinen er en interaksjon. Er interaksjonen eller steinene i veggen av god kvalitet, blir relasjonen eller veggen sterk og stø. Som profesjonell, som forelder eller som menneske bør vi strebe etter god kvalitet på alle interaksjoner vi inngår i, slik at de blir stødige og trygge. 

Hvorfor? 

Fordi relasjoner er dødsviktig – eller kanskje bedre sagt – livsviktig. 

Min jobb består av å lese og sette meg inn i forskning blant annet på relasjoner. En av studiene som virkelig har truffet meg i løpet 18 år i jobben og som jeg ønsker å spre kunnskap fra er The Harvard Study of Adult Development. Studien startet i 1938 og har pågått i over 85 år. Det er en av de lengst pågående longitudinelle studiene på mennesker i verden. I studien ble det samlet data fra 724 unge menn om deres liv, deres fysiske og psykiske helse over mange år. Mennene var fra to grupper. Den ene gruppen var fra 2. års studenter ved Harvard og den andre gruppen var unge gutter fra Bostons fattigste samfunn. Siden er flere informanter kommet til. Sønner og døtre av de opprinnelige deltakerne. Hele tiden har forskerne studert deltakernes fysiske og psykiske helse, deres liv og karriere, inkludert opplevde gleder og sorger.

Forskerne var på jakt etter den faktoren som skilte seg særlig ut når det gjelder det å ha gode lykkelige liv. En av forskerne i studien forteller: Det mest overraskende funnet er at våre relasjoner med andre og kvaliteten på disse, har en svært stor påvirkning på helsa vår» (Waldinger, R, 2017). Han forteller videre: “å ta vare på kroppen er viktig, men å ta vare på relasjoner man har i livet, er en slags selvpleie, også. Det funnet er en revolusjon».

Studiene viser at «nære relasjoner, mer enn penger eller berømmelse er det som gjør mennesker glade gjennom livet. De relasjonelle båndene beskytter oss i nedgang i livet, utsetter at kroppen nedbrytes, både psykisk og fysisk og er en bedre forutsetning for et lykkelig liv enn sosial klasse, IQ eller penger» (Waldinger, R. 2017). Studien viste at de deltakerne som var i varme og gode rasjoner levde lenger og var også mer lykkelige, de ensomme deltakerne døde først. Gode relasjoner ser ut til å beskytte både kroppen og hjernen vår. 

Dette gav meg motivasjonen for at jeg virkelig måtte treffe de jeg underviser og veileder i jobben min. Hva var den beste måten å nå deres oppmerksomhet på? Jo, gjennom emosjoner. Og da er film og musikk gode virkemiddel. En film som viser viktigheten av kunnskap om relasjoner - for å hjelpe skoler og barnehager til å jobbe med utviklingen av gode relasjoner mellom de ansatte og dem de jobber for, altså barna. For ansatte i barnehager og skoler handler det også om å være rollemodeller og lære og vise barn gleden og nødvendigheten av å være i relasjon til andre mennesker. Det å inkludere andre og la seg selv bli inkludert.

Barn bør lære at vi mennesker er bedre sammen. Vi er avhengige av hverandre. Vi leker og lærer best sammen med andre. Kunnskap, ferdigheter og holdninger til å bevisstgjøre barn, elever og voksne om relasjoners viktighet bør stå sentralt i skolens fag, slik det tverrfaglige temaet livsmestring er tenkt og som en selvfølgelig tanke i alle sammenhenger der barn er deltakere. 

Sosiale relasjoner og sosial støtte forbedrer både fysisk og psykisk helse både direkte og som en buffer mot stress (Thoits, 2019). Positive relasjoner til jevnaldrende spiller en stor rolle i de unges liv, både for sosial, atferdsmessig og akademisk utvikling (Wentzel, et. al 2010). Gode relasjoner har både en beskyttende og lindrende faktor tilknyttet psykisk helse og ensomhet (Ødegård, 2017, Havik, 2017) og det ser også ut til at vennskap og relasjoner fremmer dypere læring (Bru, 2019). Vi vet at 20 prosent av elevene i norsk skole ikke søker aktiv hjelp og støtte fra andre (Bru, 2011) De opplever at det er vanskelig å ta kontakt og søker ikke hjelp fra andre (Bakken, 2020). Flere opplever manglende trygghet i å kommunisere og ta kontakt med andre og slik opplever de også utenforskap, men ungdommer ønsker å styrke kompetansen til å kunne ta kontakt med andre (Voksne for barn, 2020). For å legge til rette for et slikt ønske, vil det være nødvendig å sette fokus på sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å ha kunnskap, ferdigheter og holdninger til komme i gode relasjoner til andre mennesker, om å tilpasse seg, kunne uttrykke egne behov, men også kunne påvirke normer og hevde meninger på en god måte. Det innebærer å ville og kunne bruke sosiale ferdigheter for å utføre sosiale oppgaver og for å oppnå sosialt verdsatte mål (Ogden, 2022). 

Barn som kommer i barnehage og skole har i svært ulik grad fått mulighet til å trene denne kunnskapen, ferdigheten og holdningen. Tenk deg forskjellen på Jan og Richard. Jan bor sammen med mor, mor har flyttet mye, hun har ingen familie igjen og har et lite nettverk. Jan går ikke på fritidsaktiviteter. Mor er mye syk, hun jobber ikke. Nabogutten Richard bor sammen med mor og far som begge er i jobb – de er også aktive i et av byens fotballag. De har begge et stort nettverk og begge har familie nært. Tenk deg en uke hos Jan og Richard – hos Jan er det kanskje ett besøk hjemme den uken. Hos Richard er det ca. 20 mennesker innom på en uke. Tenk deg forskjellen på trening i å hilse, å si kom inn! går det bra? Skolen må være et sted som bidrar til at alle barn og unge har et sted å trene sosial kompetanse, til å få livsmestring, til å oppleve gode interaksjoner for å utvikle gode relasjoner, det kan gi dem et godt og lykkelig liv! 

Referanser:

Bakken, A. (2020). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2983

Bru, E. (2019). Stress og mestring i skolen–en forståelsesmodell. I: E. Bru & P. Roland (Red.).  Stress og mestring i skolen, 1, 19-46.

Havik, T. (2017). Bullying victims’ perceptions of classroom interaction. I: School Effectiveness and School Improvement, 28(3), 350-373. https://doi.org/10.1080/09243453.2017.1294609

Horn, S. (2020). Det må jo ha vært min egen skyld. En rapport om utenforskap hos barn og unge. Voksne for barn. https://vfb.no/content/uploads/2020/11/Utenforskapsrapport_sider_lavopplost.pdf

Mineo, L. (2017). Good genes are nice, but joy is better. I: The Harvard Gazette, 11.

Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.

Studsrød, Ingunn; Bru, Lars Edvin (2011) Perceptions of peers as socialization agents and adjustment in upper secondary school. I: Emotional and Behavioural Difficulties. ISSN 1363-2752. Volum 16. Hefte 2. s.159-172. DOI: 10.1080/13632752.2011.569401

Thoits, P. A. (2011). Mechanisms Linking Social Ties and Support to Physical and Mental Health. I: Journal of Health and Social Behavior, 52(2), 145–161. https://doi.org/10.1177/0022146510395592

Waldinger (2015). What makes a good life? Lessons from the longest study on happiness. TED-talk. https://www.youtube.com/watch?v=8KkKuTCFvzI

Wentzel, K. R., Battle, A., Russell, S. L. & Lisa B. Looney, L.B. (2010). Social supports from teachers and peers as predictors of academic and social motivation. I: Contemporary Educational Psychology, 35 (3), 193-202. https://doi.org/10.1016/j.cedpsych.2010.03.002  

Wubbels, T., Brekelmans, M., Den Brok, P., Wijsman, L., Mainhard, T., & Van Tartwijk, J. (2014). Teacher–student relationships and classroom management. I: Handbook of classroom management (pp. 363-386). Routledge.

Ødegård, M. (2017). A comparative study of disruptive behavior between schools in Norway and the United States. A conceptual and empirical exploration of disruptive behavior in schools. Universitetet I Oslo.