Arendalsuka: Kan de ikke bare snakke sammen? Skole-hjem samarbeid i praksis

Når både skole og hjem ønsker at barnet skal ha det trygt og godt, skulle man kanskje tro at samarbeidet var enkelt. Slik er det likevel ikke alltid.

– Mange står i den samme virkeligheten, men opplever den forskjellig. Det er ofte her misforståelsene oppstår, sier Andre Baraldsnes, seniorrådgiver ved Læringsmiljøsenteret.

Han peker på at skolen, lærere og foreldre ønsker det beste for barnet, men at ulike forventninger og kommunikasjonsformer kan gjøre samarbeidet krevende.

– Det handler ikke om mangel på vilje, men kanskje mer på tydelighet. Når forventningene er uklare, blir det lett at vi snakker forbi hverandre, sier Baraldsnes.

De fleste foreldre er ikke kravstore, de er bekymret. Og skolen og lærere er ikke utilgjengelige, de er presset.

Når «fredstid» ikke er nok

Begrepet skole–hjem‑samarbeid brukes ofte om å bygge gode relasjoner i perioder uten konflikt slik at samarbeidet tåler mer krevende situasjoner senere. Men det er nettopp her det ofte svikter.

– Vi har lenge snakket om å bygge relasjoner i fredstid, men undervurderer hvor viktig dette faktisk er. Og det skjer heller ikke av seg selv, sier Baraldsnes.

Han trekker frem en skolehverdag preget av høyt tempo, økende mangfold og stadig mer digital kommunikasjon som faktorer som påvirker samarbeidet.

Tydelige roller gir bedre samarbeid

Forskning viser at klare forventninger og rolleavklaringer er avgjørende for et godt samarbeid mellom skole og hjem. Når dette fungerer, styrkes både trivsel, læring og tillit.

– Det viktigste vi kan gjøre, er å være tydelige på hvem som har ansvar for hva. Det skaper trygghet for både lærere og foreldre. Og ikke minst er det jo elevene, barna våre, som vinner på dette, sier Baraldsnes.

Han mener mange utfordringer kunne vært unngått dersom partene tok seg tid til å avklare forventninger tidlig.

– Når vi har godt samarbeid og er tydelige før frustrasjonen oppstår, er det også ofte tillit nok til at vi kan reparere når situasjoner først oppstår, sier han.

Skal diskutere konkrete løsninger

Under arrangementet på Arendalsuka vil panelet gå tett på hvordan skole–hjem‑samarbeidet kan fungere bedre i praksis.

Temaer som løftes er blant annet:

• God start på skole-hjem-samarbeidet
• Hvordan kan vi vedlikeholde gode relasjoner over tid
• Hvor viktig det også er å ha en «rescue-plan» - i forkant - for tider med utfordringer

– Vi må gå fra å snakke om problemer til å utforske løsninger. Det finnes mange gode eksempler der ute som vi kan lære av, sier Baraldsnes.

Fra forestillinger til forståelse

Et viktig mål med samtalen er å utfordre fastlåste forestillinger om «kravstore foreldre» og «stressede lærere».

– De fleste foreldre er ikke kravstore, de er bekymret. Og skolen og lærere er ikke utilgjengelige, de er presset. Når vi forstår hverandres situasjon bedre, blir samarbeidet også bedre, sier Baraldsnes.

Han mener nøkkelen ligger i å bygge gjensidig tillit.

– Tillit skapes ikke gjennom perfekte systemer, men gjennom gode møter mellom mennesker. Det er der vi må starte, sier han.

Inviterer til dialog

Med liveinnspilling av podkasten Læringsmiljø i skole og barnehage ønsker Læringsmiljøsenteret å skape et rom for refleksjon og erfaringsdeling.

– Dette er et tema som angår alle: skoler, foreldre og ikke minst barna. Derfor er det viktig å løfte det frem i en arena som Arendalsuka, sier Baraldsnes.

Han håper samtalen kan bidra til økt forståelse og konkrete forbedringer i hverdagen.

– Målet er ikke bare en god prat, men at flere skal gå derfra med ideer de faktisk kan bruke. Da har vi lykkes, sier han.