Bedre interaksjoner med læreren gjør elevene mer engasjerte

INTERACT – ett nytt forskningsbasert tilbud for lærere – viser svært gode resultater når det gjelder å styrke læreres klasseledelse og samtidig øke elevenes engasjement. Dette er et styrkebasert tiltak, som innebærer å ta utgangspunkt i det læreren allerede er god på og øke frekvensen, systematikken og intensiteten av det for å forsterke effekten av lærerens praksis i klasserommet.

Tiltaket tar utgangspunkt i videoobservasjon, der lærere filmer seg selv og undervisningen i klasserommet og får så tilbakemelding på egen praksis av en spesialtrent «coach». Sammen drøfter de situasjoner i klasserommet for å bedre forstå elevenes initiativ og responser ut ifra interaksjoner med læreren.

Over flere år har tiltaket blitt testet ut på videregående skole (VGS) – og resultatene er tydelige: Når lærere får støtte til å utvikle egen praksis, merkes det godt i interaksjonene mellom lærer og elev og på elevenes motivasjon. Samtidig trives lærerne bedre når interaksjonene med elevene er bedre.

Største prosjektet på videregående skole

Elevene blir ikke bare mer engasjerte – det er stor grunn til å anta at de også lærer mer. Tidligere forskning viser sammenheng mellom gode interaksjoner med læreren og økt læringsutbytte hos elevene, og det skal undersøkes videre for å se om de finner det samme også i denne studien, forklarer professor Sigrun K. Ertesvåg, prosjektleder for INTERACT.

Forskeren forteller at tiltaket er utviklet for å supplere eksisterende kompetansetilbud til lærere i norsk skole. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, UiS og Møre og Romsdal fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune.

I flere år har tiltaket blitt testet ut i nesten 100 klasserom i de to fylkene, og samtidig har lærerne og elevene deltatt i forskningsprosjektet og bidratt med data.  

Forskningsprosjektet er gjennomført som et randomisert kontrollert forsøk der 49 lærere og deres klasser/grupper deltar i intervensjonen, mens de resterende 49 lærerne/klassene utgjør en sammenligningsgruppe.

– Dette er et unikt prosjekt i den forstand at randomiserte kontrollerte forsøk i videregående skole er sjeldent, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Dette er en av de største intervensjonsstudiene på dette feltet i Europa, forteller Ertesvåg videre.

Skeptiker som ble overbevist

Men hvordan påvirker det å bli filmet og få strukturert tilbakemelding måten en lærer møter elevene på? Lærer Helga Gjesteland ved Gand VGS i Sandnes var en av 98 lærere som deltok i forskningsprosjektet INTERACT. Hun beskriver en reise fra skepsis til overbevisning, og forklarer hvordan små, bevisste endringer i interaksjon kan gi store effekter i klasserommet. I starten synes hun det var ubehagelig å se seg selv på film, men likevel var det nettopp videoobservasjonene som gav størst effekt, ifølge henne.

– Jeg skal ærlig innrømme at jeg var en smule skeptisk i starten. Det var litt ubehagelig, og jeg forstod ikke helt hva jeg skulle få ut av det. Men gjennom prosjektet ble mange antakelser utfordret, og jeg ble positivt overrasket, sier læreren, som fikk god bekreftelse på at hun allerede gjorde mye som fungerte bra.

– Men så ble jeg også observant på ting jeg kan være mer oppmerksom på når jeg står i klasserommet, sier hun.

Det er nettopp eksponeringen som er selve «gullet» i dette styrkebaserte tiltaket, mener læreren.

– Det er noe helt annet å se seg selv på video i halvannen time enn å delta på et eller annet kurs. Du blir mye mer bevisst på din egen praksis, og lærer veldig mye av det, sier hun. 

God klasseledelse – en nøkkelfaktor for læring

Studien viser effekt på elevene, det vil si at elevene rapporterer endring i lærernes klasseledelse. Resultatene er nylig publisert i et av de høyest rangerte forskningstidsskriftene. Noe som både er en fjær i hatten for forskerne, men som også kan tyde på stor internasjonal relevans og interesse for studien og temaet, forklarer professoren.

Resultatene viser at lærere som deltok i intervensjonen forbedret egen klasseledelse.

– Resultatene viser oss at dersom lærere jobber systematisk med å øke kvaliteten i sin klasseledelse på denne måten, så merker elevene forskjell. Elever i klasser der læreren deltok i INTERACT, rapporterte økt kvalitet i relasjoner og interaksjoner med læreren og de rapporterte økt engasjement, sier hun.

Forskeren mener dette er viktige funn da tidligere forskning viser at god klasseledelse er en nøkkelfaktor for elevenes faglige utvikling.

– INTERACT kan også sies å legge grunnlaget for bedre læring – og dette skal nå undersøkes videre ved å se på om elevenes karakterer også har gått opp sammenlignet med elevene til lærerne i sammenligningsgruppen, sier Ertesvåg.

God klasseledelse er avgjørende for lærere og elever

Studien dokumenterer med andre ord at det er mulig å endre læreres praksis, og at elevene opplever en forskjell. 

– Basert på tidligere forskning vet vi at kvaliteten i disse relasjonene er en katalysator for elevene sin læring og utvikling, og er en buffer mot at lærerne opplever stress og utmattelse i jobben, sier Ertesvåg og legger til:

– Å sørge for gode relasjoner og god klasseledelse kan på denne måten sies å være avgjørende både for å styrke elevene sin læring, men også for å beholde lærere i jobben. INTERACT dokumenterer at lærere utgjør en forskjell og kan øke kvaliteten av undervisningen i klasserommet gjennom relativt enkle, men systematiske grep i egen praksis.

Full effekt krever full innsats

En annen viktig innsikt fra studien er at tiltaket må gjennomføres som planlagt for å gi effekt. Resultatene var nemlig synlige hos de lærerne som gjennomførte minst fem av de sju planlagte veiledningssyklusene i tiltaket med høy kvalitet. I denne gruppen ble det målt betydelige forbedringer i lærer-elev-relasjonen og i klasseledelse generelt. Blant lærerne som ikke fikk gjennomført minst fem veiledningssykluser med høy kvalitet, uteble effekten helt.

– Dette understreker at det ikke finnes raske løsninger – utvikling av undervisningspraksis krever tid, struktur og støtte. For skoleledere og kommuner som ønsker å ta i bruk slike tiltak, er det derfor avgjørende å legge til rette for at lærerne faktisk har tid og rammer til å gjennomføre, forklarer prosjektlederen.

Også elevenes engasjement i læringsarbeidet har hatt en positiv utvikling takket være INTERACT.

– Selv om effekten her er noe svakere enn på lærernes praksis, er det et viktig funn. Det er naturlig at det tar litt lengre tid før endring i elevenes engasjement viser seg siden tiltaket først og fremst retter seg mot lærernes ledelse. Likevel ser man allerede en tendens til at elevene i klasser med deltakende lærere er mer engasjerte og deltar mer aktivt i undervisningen, forteller Ertesvåg.

Spesielt nyttig der det var størst behov for støtte

Det er også verdt å merke seg at tiltaket ser ut til å ha truffet et særlig behov blant lærere i yrkesfag og blant dem som underviser elever med svakere faglig nivå. I disse gruppene ble tiltaket gjennomført i større grad og med høyere kvalitet. Dette kan tyde på at INTERACT oppleves som spesielt relevant og nyttig der behovet for støtte er størst.

Og nettopp dette bekreftes av lærerne selv: Hele 92 prosent av dem som deltok, oppga at de hadde stor nytte av samtalene med veilederen og av å bruke videoopptak fra eget klasserom som utgangspunkt for refleksjon. Mange fremhever at det var verdifullt å få konkrete tilbakemeldinger og å kunne diskutere egen praksis i en trygg og konstruktiv ramme.

– INTERACT er derfor ikke bare et nytt tiltak – det er et viktig supplement til eksisterende tiltak, og et verktøy som kan bidra til å løfte kvaliteten i norsk skole ytterligere. Ved å gi lærere individuell støtte og rom for faglig utvikling, legger vi til rette for at flere elever får den undervisningen de har behov for, slår Ertesvåg fast.

Norske lærere best i verden

I Norge har vi i flere tiår hatt gode tiltak for å styrke læreres klasseledelse, og norske lærere er i dag blant de beste i verden på dette området. Likevel viser forskning at det fortsatt er stor variasjon i kvaliteten på klasseledelse mellom ulike klasserom.

– Denne variasjonen har stor betydning for elevenes læring og trivsel – og i praksis kan det være avgjørende for en elevs skolehverdag hvilke kompetansetilbud læreren deres har fått, forteller prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg, og legger til:

 –  Denne studien er et viktig bidrag for å redusere forskjeller i undervisningskvalitet mellom klasserom. INTERACT er utviklet nettopp for å møte dette behovet: å gi målrettet tilbakemelding til enkeltlærere, slik at lærere får støtte i omsetting av forskingsbasert kunnskap om klasseledelse til praksis i klasserommet og flere elever får tilgang til god undervisning.

Hun kan røpe at neste steg er å ta denne type coaching i bruk i praksis i stor skala. Her vil samarbeidet mellom forsking og praksis bli sentralt for å komme i mål.

Interaksjonens kjerne: å se elevene

Et sentralt funn for lærer Helga Gjesteland har vært å «speile seg selv» i møtet med elevene. Hun tror mange lærere vil ha effekt av denne typen kompetansetilbud, men mener det fordrer at lærerne også er gode til å speile seg selv, og hvordan de er i interaksjonene med elevene. Hun mener INTERACT er noe alle lærere burde få tilbud om.

– Uansett om dette tiltaket blir videreført som et kurs, en utdanning eller lignende, så møter dette helt klart et behov i skolen i dag. Men jeg tror det kan bli vanskelig å gi individuell veiledning til hundrevis av lærere, og jeg tror også kjemi mellom coachen og læreren spiller inn på effekten av dette, sier Gjesteland.

Hun er som lærer opptatt av gode interaksjoner mellom lærer og elev, og synes det er veldig viktig.

–  Det er derfor bra dersom flere lærere blir mer bevisst på hvordan de er i møte med elevene. Hvis en eller flere elever opplever at læreren ikke snakker til dem, eller ser dem, så lærer de heller ikke noe, sier Gjesteland.

Praktiske endringer etter prosjektet

Deltakelsen hennes førte til flere konkrete justeringer i klasseromspraksis: små fagordbøker for å støtte dybdelæring, skriftlige «læringslapper» etter økter, og faste rutiner for at elever må gjenfortelle læringen med egne ord.  Hun ser også positiv endring i elevenes atferd etter hennes deltagelse i prosjektet.

Læreren mener tiltaket har stor verdi, men understreker at det krever tid og innsats fra læreren.

– Du må legge litt sjel i det. Jeg brukte mange timer på å evaluere meg selv, og på å se gjennom alle filmene. Men det var verdt det, sier læreren som håper tiltaket blir videreført – for lærernes utvikling og for elevens læringsmuligheter.

Tekst: Maria Gilje Strand
Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh/UiS