BIAST – tilskuernes avgjørende rolle i mobbing

For å forstå hvorfor mange elever ikke griper inn når de er vitne til mobbing, undersøker BIAST de tidlige, automatiske oppmerksomhetsprosessene som former hvordan situasjoner tolkes, og gir ny innsikt for mer effektiv forebygging.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Prosjektperiode

1. desember 2025 – 30. november 2027

Finansiering

Marie Skłodowska-Curies postdoktorstipend under Horizon Europe-programmet

Partnere

Universitetet i Stavanger/Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø, Behavioural Research in Education, ved Universitetet i Bologna (Italia) og Auburn University (USA)

Kjerneutfordring

Forstå hvordan tilskuere oppfatter mobbing

BIAST utforsker hvordan unge mennesker visuelt tolker mobbesituasjoner og hvordan disse raske oppmerksomhetsprosessene former deres reaksjoner som tilskuere.

Elever i en skolegård. Trist. Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Mobbing er sjelden begrenset til en mobber og et offer; den utspiller seg nesten alltid foran medelever som er vitne til det som skjer. Disse tilskuerne spiller en avgjørende rolle, ettersom de kan velge å hjelpe offeret, forbli passive eller til og med støtte aggresjonen. Å forstå hvorfor unge reagerer så forskjellig på den samme situasjonen, er en av kjerneutfordringene innen mobbeforskning.

BIAST (Bystander Interventions in Attentional Shifts and Trends in Bullying Contexts) undersøker hva som skjer før en tilskuer bestemmer seg for hvordan han eller hun skal handle. Prosjektet ser på hvordan visuell oppmerksomhet fordeles i en mobbesituasjon: hvem elever legger merke til først, hvilke sosiale signaler som fanger blikket deres og hvor lenge de observerer ulike personer. Disse oppmerksomhetsprosessene skjer raskt og ofte automatisk, før bevisst resonnering finner sted, men de er likevel avgjørende for hvordan situasjonen tolkes, og hvilke emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner som følger.

Bruk av VR og øyesporing for å forstå sosial persepsjon

Ved hjelp av virtuell virkelighet og øyesporing bygger prosjektet på psykologisk og pedagogisk forskning for å studere hvordan elever naturlig utforsker komplekse sosiale situasjoner, og hvordan oppmerksomhetsmønstrene deres henger sammen med forståelse, følelser og valg om å gripe inn. Gjennom denne tverrfaglige tilnærmingen søker BIAST å avdekke de kognitive mekanismene som ligger bak tilskueratferd i mobbesituasjoner.

Hvorfor denne forskningen er viktig

Dette arbeidet er viktig fordi mobbing, til tross for omfattende antimobbetiltak, fortsatt er utbredt og skadelig for barns og unges trivsel. Å styrke tilskuere til å handle er en av de mest effektive strategiene for å redusere mobbing, men det er bare et mindretall som griper inn. Tradisjonelle forskningsmetoder, som spørreskjemaer, viser hva elever sier at de ville gjort, men reaksjoner i virkeligheten formes av raske og ofte ubevisste prosesser som visuell oppmerksomhet. Ved å forstå hvordan unge tilskuere visuelt utforsker mobbesituasjoner, tar BIAST sikte på å forklare hvorfor noen griper inn mens andre ikke gjør det. Dette gir verdifull innsikt for å utvikle mer effektive forebyggingsprogrammer, opplæringsverktøy og pedagogiske strategier som ikke bare retter seg mot holdninger, men også mot de underliggende oppmerksomhetsprosessene.

Bakgrunn

Hva vi vet om oppmerksomhet i forbindelse med mobbing

Vi vet lite om hvordan tilskuere visuelt tolker mobbesituasjoner. Derfor har BIAST som mål å tette dette gapet gjennom avansert oppmerksomhetsforskning.

Bilder viser en elev som er ensom.

Et økende omfang av forskning viser at visuell oppmerksomhet spiller en sentral rolle i hvordan mennesker tolker sosiale situasjoner, og hvordan de reagerer følelsesmessig og atferdsmessig. Hvor individer retter blikket, hva de legger merke til først, og hvilke signaler de fokuserer på, kan i stor grad påvirke deres forståelse av sosiale interaksjoner. I mobbesammenhenger blir oppmerksomheten ofte raskt rettet mot de mest fremtredende personene, som den som utøver aggresjon og den som blir utsatt. Det er imidlertid langt mindre kjent hvordan tilskuere retter oppmerksomheten mot det bredere sosiale bildet, og hvordan denne oppmerksomhetsbearbeidingen henger sammen med deres videre reaksjoner.

Hva tidligere forskning forteller oss

Tidligere øyesporingsforskning på mobbing og tilskueratferd har begynt å tette dette kunnskapsgapet ved direkte å undersøke hvor oppmerksomheten rettes i mobbesituasjoner. Denne litteraturen er imidlertid fortsatt begrenset, og mye av arbeidet er gjennomført av forskerne involvert i BIAST-prosjektet. Deres studier har undersøkt hvordan ulike roller i mobbing prosesseres visuelt, og hvordan oppmerksomheten varierer avhengig av tidligere erfaringer og individuelle kjennetegn. Disse studiene har fremhevet betydningen av å se utover mobber–offer-dyaden og ta hensyn til hvordan tilskueres visuelle oppmerksomhet bidrar til å forme tolkninger og reaksjoner.

Deltakelse er helt frivillig og krever informert samtykke fra foreldre eller foresatte. Prosjektet følger strenge etiske retningslinjer for å sikre konfidensialitet, databeskyttelse og ivaretakelse av hver enkelt deltakers velferd.

Forskningstilnærming

Å bruke virtuell virkelighet for å utforske oppmerksomhet i mobbesammenheng

BIAST kombinerer innovativ teknologi og etablerte forskningsmetoder for å forstå hvordan unge tilskuere oppfatter og tolker mobbesituasjoner.

Tre ungdommer tenker og jobber med skoleoppgaver. Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS
Foto: Elisabeth Tønnessen/Læringsmiljøsenteret, UiS

Gjennom skolebasert datainnsamling og innlevelsesbaserte virtuelle miljøer undersøker prosjektet hvordan elever fordeler oppmerksomheten sin og skaper mening i komplekse sosiale samspill.

Datainnsamling i skolen

Datainnsamlingen vil gjennomføres i samarbeid med ungdomsskoler, hovedsakelig i Italia, i løpet av prosjektperioden. Studien omfatter elever i alderen 11–13 år og er utformet for å sikre et trygt, respektfullt og støttende miljø gjennom hele forskningsprosessen.

Elever som deltar i prosjektet, vil observere korte virtuelle virkelighetsscenarier som representerer ulike sosiale situasjoner knyttet til mobbing og samspill mellom jevnaldrende. Mens de observerer disse scenariene, vil øyesporingsteknologi registrere hvor deres visuelle oppmerksomhet rettes. Dette gjør det mulig for forskerne å forstå hvilke elementer i situasjonen som fanger elevenes oppmerksomhet, og hvordan denne oppmerksomheten kan henge sammen med ulike måter å tolke og reagere på situasjonene.

I tillegg til VR-økten vil elevene svare på korte spørreskjemaer om personlige kjennetegn og delta i korte, veiledede samtaler der de reflekterer over hvordan de forstod scenariene.

Hvordan BIAST videreutvikler forskningsfeltet

Med utgangspunkt i denne forskningslinjen bidrar BIAST til å føre feltet videre ved å integrere innsikt fra mobbeforskning, tilskuers teori og studier av visuell oppmerksomhet, i kombinasjon med bruk av virtuell virkelighet. I stedet for å erstatte eksisterende metoder gjør virtuell virkelighet det mulig å utvide dem, ved å tilby en måte å studere oppmerksomhetsprosesser i mer komplekse og sosialt rike situasjoner, samtidig som man opprettholder metodisk kontroll.

Finansiering og partnere

EU-finansiering og internasjonalt forskningsnettverk

BIAST er støttet av EU-finansiering og et sterkt internasjonalt team av forskere, som kombinerer ekspertise i utdanningspsykologi og teknologi.

EU-flagg

BIAST er finansiert via den Europeiske Union gjennom et Marie Skłodowska-Curie postdoktorstipend (Horizon Europe, Grant Agreement ID: 101205041). Stipendet støtter innovativ og samfunnsrelevant forskning og fremmer internasjonalt samarbeid.

Prosjektet ledes av Dr. Laura Menabò, under overoppsyn av professor Simona C.S. Caravita ved Læringsmiljøsenteret.

Ved Universitetet i Stavanger samarbeider BIAST tett med

Prosjektet trekker også veksler på internasjonalt partnerskap med

Sammen styrker dette tverrfaglige nettverket prosjektets vitenskapelige grunnlag og fremmer kunnskapsutveksling på tvers av institusjoner og land.

Kontaktinformasjon

Forsker
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning