Mange elever med bekymringsfullt skolefravær opplever at hjelpen kommer for sent, at tiltakene ikke treffer – og at de faller mellom flere stoler, viser ny forskning.
Skolefravær har de siste årene fått stor oppmerksomhet i utdanningssektoren, i hjelpetjenester og i media. Men hva er det egentlig som gjør at noen elever blir borte fra skolen over tid? Og hvorfor er det så utfordrende å hjelpe dem tilbake?
I sin doktorgradsavhandling har Selina Eckhoff Hamadi undersøkt hvordan skolefraværsproblematikk utvikler seg, opprettholdes og håndteres i grunnskolen.
Hennes forskning bygger på en gjennomgang av tidligere forskning på fagpersoners holdninger til skolefravær, ungdommers egne erfaringer med å være borte fra skolen og på perspektivene til fagpersoner som jobber med tematikken.
Hva ligger bak fraværet?
Hamadi har intervjuet ti ungdommer (12–22 år) med tidligere alvorlig grad av skolefravær samt gjennomført fokusgruppeintervjuer med 23 fagpersoner fra fire forskjellige barne- og ungdomsskoler.
29. april disputerer hun for sin doktorgrad i utdanningsvitenskap ved UiS. Tittelen på avhandlinger er: School attendance problems in primary and lower secondary education. A multi-method exploration of professionals' attitudes and youths' retrospectives.
– Jeg har sett nærmere på hvorfor skolefravær oppstår, hvordan det oppleves for elevene, og hvordan støtte og tiltak i skolen og hjelpeapparatet fungerer i praksis, sier Hamadi.
Skolefravær er komplekst
Hamadi fant at skolefravær sjelden kan forklares med én tydelig årsak. Som oftest utvikles det gjennom et samspill av flere faktorer, både individuelle, relasjonelle og skolerelaterte.
– Mange av ungdommene fortalte om negative skoleerfaringer som mobbing, manglende støtte og svake relasjoner til lærere, sier hun.
En av elevene Hamadi har intervjuet sier dette om hvordan fraværet startet:
«Hovedsakelig var det mobbingen som gjorde at jeg gradvis bare slutta å møte på skolen»
Flere elever beskrev i tillegg psykiske helseplager som angst og depresjon. Andre hadde nevroutviklingsforstyrrelser som gjorde skolehverdagen krevende. I tillegg pekte ungdommene på sosialt utenforskap, mangel på tilhørighet og opplevelser av å bli misforstått.
Skoleansatte beskrev at de noen ganger opplevde at forhold i hjemmet, som ulike holdninger til skolen eller krevende hjemmesituasjoner, kan være en del av bildet når elever er mye borte fra skolen.
Tiltakene kom ofte for sent
Et annet funn fra studien er at elevene opplevde at hjelpen kom altfor sent. Mange elever opplevde sen involvering fra skolen og at tiltak ikke ble iverksatt tidlig nok.
– Mange fortalte at tiltak først ble satt inn etter at fraværet hadde vart lenge, og da var tilbakeføringen blitt mye vanskeligere, forklarer Hamadi.
I tillegg viser studien at skolene hadde ulik forståelse av fravær innad i organisasjonen, noe som kunne føre til personavhengig og ulik praksis.
– Jeg fant at det kunne være store forskjeller i når lærere rapporterer inn bekymring om fravær og at mange ansatte i skolen mangler kunnskap og ressurser til å jobbe med forebygging og tidlig identifisering. I tillegg hadde flere skoler lite tiltro til kommunale retningslinjer som fører til at de ofte handler ut fra egen forståelse av problematikken, sier Hamadi.
Virket mot sin hensikt
Funnene fra studien viser også at når hjelpen først kom, så opplevde elevene at tiltakene var utilstrekkelige, for lite tilpasset den enkelte og at de var initiert for sent.
– Alle elevene i studien min fikk tilbud om grupperom, som førte til mer oppmøte, men også mer isolasjon, og terskelen for tilbakeføring i klasserommet ble høyere. Nesten alle elevene endte opp med å starte på alternative opplæringsarenaer mot slutten av ungdomsskolen, forteller Hamadi.
Det var i tillegg ulik praksis mellom skoler, der noen hadde fokus på inklusjon, mens andre i mye større grad brukte stressreduserende og individuelle tiltak, som eksempelvis grupperom. Dette viser en ulik balanse mellom fokus på stressreduksjon og eksponering for tilbakeføring.
– Det gjenspeiles i at elevene opplevde varierende grad av medvirkning, enten for mye som kunne føre til lite eksponering eller opptrapping, eller for lite der de ble «tvunget» til å si ja til tiltak, forklarer hun.
Ikke godt nok samarbeid
Både elevene og fagpersonene beskrev et støtteapparat som ofte ikke klarte å samarbeide godt nok. Skole, hjem, PPT, BUP og andre tjenester slet med uklare ansvarsområder. Fagpersonene fortalte om svake samarbeidsstrukturer. Doktoranden mener studien viser at mange elever faller mellom flere stoler, særlig når det gjelder hvem som egentlig skal følge opp hjemme når fraværet blir høyt.
– Det blir fort en «missing link» i samarbeidet mellom skole-elev-hjem når fraværet er stort, da det kan bli vanskelig for skole og PPT å komme i posisjon når eleven er hjemme. Det kan også bli utfordringer knyttet til mandat og ansvarsområder når elevene faller mellom flere stoler, sier Hamadi.
Disse utfordringene kan skyldes variasjoner i lavterskeltilbud mellom kommuner samt varierende involvering fra disse, i tillegg til at BUP har begrensninger i forhold til hva de kan bidra med i fraværssaker.
Dette fører ofte til at skolene i stor grad blir stående alene i sakene og strekker seg utover sitt mandat, blant annet gjennom å tilby foreldreveiledning eller undervisning i hjemmet for å sikre vurderingsgrunnlag.
– Dette samsvarer med funn i andre studier, som også viser at foreldre ofte opplever å stå alene i slike saker, sier Hamadi.
Gir økt forståelse for skolefravær
Hamadis doktorgrad viser at tiltakene som gav fleksibilitet, forutsigbarhet og relasjonell støtte ble opplevd som de mest hjelpsomme – spesielt for elevene. Hun mener funnene fra doktorgraden kan brukes til å informere skolene i arbeidet med skolefravær.
– Funnene gir økt forståelse for hvordan skolefravær kan utvikle seg og bli opprettholdt over tid, og for hva ungdom selv opplever som støttende og meningsfulle tiltak, sier hun.
Hun mener avhandlingen hennes viser hvor viktig det er å oppdage vansker tidlig.
Skolefravær må møtes mer helhetlig
Studien viser at tiltakene må komme tidlig nok, være relasjonsorientert og koordinert. Gode relasjoner, fleksibilitet og forutsigbarhet ser ut til å være helt avgjørende for elevene. Hamadi oppsummerer forskningsfunnene slik:
– Skolefravær er komplekst, og derfor trenger vi systemer som henger sammen. Når tiltakene treffer, og når samarbeidet rundt eleven fungerer, kan mye endre seg, sier hun og legger til:
– Funnene fra studien min peker også på betydningen av trygge relasjoner og på behovet for bedre samordning mellom skole og hjelpetjenestene slik at oppfølgingen av elever med skolefravær blir mer helhetlig, sier hun.
Tekst: Maria Gilje Strand
Referanser:
Dannow, M. C., Esbjorn, B. H., & Risom, S. W. (2020). The perceptions of anxiety-related school absenteeism in youth: A qualitative study involving youth, mother, and father. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(1), 22–36. https://doi.org/10.1080/00313831.2018.147930
Hamadi, S. E., Furenes, M. I., & Havik, T. (2024). A systematic scoping review on research focusing on professionals’ attitudes toward school attendance problems. Education Sciences, 14(1), 66, 2–24. https://doi.org/10.3390/educsci14010066
Hamadi, S. E., Havik, T., & Holen, S. (2025). “Too little, too late”: Youth retrospectives on school attendance problems and professional support received. Frontiers in Child and Adolescent Psychiatry, 4. https://doi.org/10.3389/frcha.2025.1595289
Hamadi, S. E., Havik, T., & Holen, S. (In progress). Professionals’ attitudes towards school attendance problems and approaches to address them: A “missing link” in providing effective support.
Hansen, U. I., Munkhaugen, E. K., & Larsen, K. (2025). Parental Perspective on School Attendance Problems and the role of Municipal Support Systems. Frontiers in Child and Adolescent Psychiatry, 4, 1589988. https://doi.org/10.3389/frcha.2025.1589988
Hejl, C., Ezzaaf Fryland, N., Hansen, R. B., Nielsen, K., & Thastum, M. (2024). A review and qualitative synthesis of the voices of children, parents, and school staff with regards to school attendance problems in the Nordic countries. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–15. https://doi.org/10.1080/00313831.2024.2434822
Heyne, D., Gren-Landell, M., Melvin, G., & Gentle-Genitty, C. (2019). Differentiation between school attendance problems: Why and how? Cognitive and Behavioral Practice, 26(1), 8-34.
https://doi.org/10.1016/j.cbpra.2018.03.006
Kearney, C. A., & Graczyk, P. A. (2020). A multidimensional, multi-tiered system of supports model to promote school attendance and address school absenteeism. Clinical child and family psychology review, 23(3), 316-337. https://doi.org/10.1007/s10567-020-00317-1
