Hver time teller: Hvordan læreren kan påvirke elevenes engasjement

Hva får elever til å følge med i timen, gjøre sitt beste og kjenne på ekte læringsglede? Dette spørsmålet har opptatt forskere i lang tid, inkludert stipendiat Ella Bjerga Pettersen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. I hennes doktoravhandling har hun undersøkt hvordan elever i ungdomsskole og videregående skole sitt engasjement i enkelttimer – såkalt situasjonsbestemt engasjement – henger sammen med lærerens måte å samhandle med elevene.

Tirsdag 17. juni disputerer Ella Bjerga Pettersen for sin doktorgradsavhandling i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Disputasen er offentlig og åpen for alle interesserte – og blir i tillegg streamet for de som ønsker å følge med digitalt.

Mer informasjon om disputasen finner du her.

Engasjement – mer enn bare å følge med
Engasjement handler ikke bare om å rekke opp hånda eller gjøre leksene. Det er et sammensatt fenomen som inkluderer atferd (som å være aktiv i timen), følelser (som interesse og glede) og kognisjon (som å bruke læringsfremmende strategier og tenke selvstendig).

Funn fra Bjerga Pettersens doktorgrad viser at engasjementet både er noe som er relativt stabilt, som en egenskap hos eleven, men det er også noe formbart og påvirket av kontekst, og kan variere fra time til time.

– Det betyr at en elev i en time kan ha mye engasjement, kjenne på interesse og vise stor innsats gjennom timen, mens i en annen time kan den samme eleven vise mindre engasjement. Eleven kan gjøre samme innsats, men likevel kjenner han eller hun på lite interesse og kanskje til og med kjedsomhet, sier hun og legger til.

– Det viser at engasjement kan endre seg fra time til time for den samme eleven, og at det også er noe som er formbart i hver eneste time. Det betyr at læreren spiller en nøkkelrolle – da hver enkelt time er en mulighet for læreren til å påvirke elevenes engasjement. Det tenker jeg må være en svært gledelig nyhet for alle lærere.

– Læreren må gjøre undervisningen relevant
I doktorgraden hennes har hun sammen med kolleger målt og studert ungdommers engasjement i løpet av flere ulike enkelttimer. De fant ut at situasjonsbestemt engasjementet har en positiv sammenheng med elevenes generelle engasjement. Det betyr for eksempel at elever som rapporterte om høyt generelt engasjement, har en viss tendens til å kjenne på høyt engasjement i timene også. De fant også ut at det formbare engasjementet i timene hos elevene hang sammen med kvaliteten på lærer-elev-interaksjoner.

– Det viste seg at elevenes engasjement i timene hadde en positiv sammenheng med at lærerne gjorde innholdet relevant for ungdommene ved å for eksempel koble innholdet i timene til samfunnsaktuelle ting som opptar elevene, eller til noe annet som elevene er interessert i. I tillegg til at dersom læreren viser interesse for elevenes perspektiver og gir dem valgmuligheter som gir dem valgmuligheter og mulighet for faglig samarbeid, så øker elevenes engasjement, forteller hun.

Kan lærere trenes til å engasjere?
Bjerga Pettersens doktorgrad er knyttet til det store forskningsprosjektet INTERACT, som handler om interaksjoner i klasserommet.  Om lag 100 lærere og over 1300 elever deltok i dette prosjektet. Stipendiaten sin rolle har vært å studere effekten av INTERACT – når det kommer til utviklingen av situasjonsbestemt engasjement fra time til time.

– Resultatene viste at lærere som fikk veiledning ga mer emosjonell støtte, så førte det til økt elevengasjement i timene, sier Bjerga Pettersen.

Hva betyr dette for skolen?
Denne nye forskningen viser at hver time teller siden engasjementet kan variere fra time til time. Det betyr ifølge Bjerga Pettersen at hver enkelt time er en ny mulighet for lærerne til å virkelig nå frem til elevene sine og engasjere de.

– Det aller viktigste er hvordan læreren møter elevene i det daglige. Når læreren viser at hun bryr seg, responderer på elevenes ulike behov, gir elevene medbestemmelse og gjør undervisningen relevant, øker sjansen for at elevene blir engasjerte – og dermed lærer mer, sier Bjerga Pettersen.

Hennes doktorgrad viser altså at engasjement i timene kan påvirkes av både elevens egne disposisjoner for engasjement og lærerens praksis. Det kom også frem at jenter rapporterer høyere situasjonsbestemt engasjement enn gutter, og at elever med høy sosioøkonomisk status søker oftere hjelp i timene.

– I tillegg viser funn at det er de eldste elevene som rapporterer mest disaffeksjon», det vil si at de oftere kjedet seg, eller var trøtte, sier Bjerga Pettersen.

Kan trenes på å skape engasjerende klasserom
Stipendiaten mener at denne nye forskningen gir håp. Hennes doktorgrad viser at engasjement kan påvirkes av kvaliteten på lærer-elev interaksjoner, og viser til tiltak for enkeltlærere med utgangspunkt i egen praksis som en måte å jobbe på for å øke kvaliteten på lærer-elev interaksjonene

– INTERACT viser at det er mulig å gi lærere spesifikk støtte til å trene på å skape mer engasjerende klasserom. Det viser også at elever i klasser der læreren deltok i INTERACT, økte det situasjonsbestemte engasjementet hos elevene. Dette er viktig kunnskap for lærerutdanning, skoleledelse og utdanningspolitikk, forteller hun.

Hovedresultatene fra INTERACT er for øvrig ikke publisert ennå, men vil komme senest i løpet av høsten.

Også de eldste trenger emosjonell støtte
Noe av funnene fra doktorgraden var ganske som forventet, forteller stipendiaten. Men det var likevel ett funn som overrasket henne. Det var at det viser seg at det var spesielt læreres økte emosjonelle støtte som førte til høyere engasjement hos elevene på videregående skole.

– Det forteller oss at læreres emosjonelle støtte er en nøkkelfaktor for elevengasjement – også for de eldste elevene. Selv om jeg ble overrasket over funnet, så er dette i tråd med tidligere forskning. Likevel forbinder man kanskje emosjonell støtte mest til elever som er yngre. Mine funn viser, i samsvar med tidligere funn, at også eldre elever har behov for emosjonell støtte fra lærerne sine for å være engasjerte, forteller Bjerga Pettersen.

Tekst: Maria Gilje Strand