Hvorfor er det så få i klassen som griper inn når medelever blir mobbet?

Mobbing i skolen handler sjelden bare om én som mobber og én som blir mobbet. Det finnes nesten alltid tilskuere i mobbesituasjoner. Klassekamerater som ser hva som skjer, men som velger å ikke gripe inn. I noen tilfeller kan de til og med forsterke mobbingen ved å oppmuntre eller støtte den som mobber.

Det er bare noen ytterst få av tilskuerne som griper inn i situasjonen og prøver å få slutt på mobbingen. Men hvorfor er så mange av tilskuerne passive? Hvorfor griper ikke flere inn når de er vitne til at noen de kjenner blir utsatt for noe så ugreit som mobbing, og hvordan tolker de og forstår de sin egen rolle i det som skjer?

Hva skjer først i en mobbesituasjon?

Dette skal det forskes på i det nye forskningsprosjektet «BIAST». I dette prosjektet skal forskerne undersøke hva som skjer helt i starten av en mobbesituasjon. Målet er å finne ut hva som skjer før elever rekker å tenke bevisst over egen handling.  

– Prosjektet ser nærmere på hvordan elever fordeler oppmerksomheten sin visuelt når de er vitne til mobbing, og hvordan dette kan påvirke hvordan de oppfører seg i rollen som tilskuere og om de går fra å være passive tilskuere til å gripe inn og stoppe mobbingen, forteller forsker Laura Menabò ved Læringsmiljøsenteret, UiS, som leder det EU-finansierte prosjektet BIAST.

Må styrke tilskuernes evne til å gripe inn

Å styrke tilskueres vilje og evne til å gripe inn, regnes som en av de mest effektive strategiene mot mobbing. Likevel er mange av de underliggende prosessene som former tilskueres reaksjoner i øyeblikket, fortsatt en gåte for mobbeforskerne.

– En mulig grunn er at forskningen hittil hovedsakelig har fokusert på holdninger, intensjoner og selvrapporterte erfaringer, samtidig som den i mindre grad har rettet oppmerksomheten mot de raske og ofte ubevisste prosessene som gjør at elever oppfatter og tolker mobbesituasjoner mens de utspiller seg, forklarer Menabò.

Ved å studere visuell oppmerksomhet håper forskeren å få ny innsikt i disse tidlige prosessene i sosial informasjonsbearbeiding.

– Vi håper å finne ut hvordan elever kommer frem til om de skal forholde seg passive, støtte mobbingen eller gripe inn for å stoppe den, sier Menabò.

Viktig å være bevisst egen rolle som tilskuer

Ifølge forskeren kan tilskuere ha en langt mer innflytelsesrik rolle i mobbedynamikken enn tidligere antatt. Forskningen har tradisjonelt hovedsakelig fokusert på den som mobber og den som blir mobbet, ofte kalt «mobberen» og «offeret», mens klassekamerater som er vitner, har fått langt mindre oppmerksomhet.

Som et resultat kan tilskuernes rolle bli litt mer glemt. Elever legger kanskje umiddelbart merke til den som mobber og den som blir mobbet, men gir langt mindre oppmerksomhet til tilstedeværelsen av medelever som også er vitner til situasjonen.

– Dette er viktig fordi elever ikke reagerer isolert. Når de ikke oppfatter seg selv som en del av en gruppe tilskuere, kan det bli vanskeligere å føle personlig ansvar eller å se muligheten for å handle sammen med andre, forklarer Menabò.

Ifølge forskeren kan bevissthet om egen rolle i gruppedynamikken være en viktig forutsetning for kollektiv inngripen, at de griper inn sammen og får stopp på mobbingen.

Mye forskning – men nesten bare på det bevisste nivået

Mobbeforskning er et felt som har vokst mye på kort tid. Nå finnes det mye forskning nasjonalt og globalt på temaet. Likevel har det i mobbeforskningen hittil kun blitt brukt metoder som spørreskjemaer, intervjuer og fokusgrupper. Slike metoder gir verdifull innsikt, men de fanger først og fremst det elever selv er bevisste på og kan sette ord på.

– Men ifølge teorien om sosial informasjonsprosessering, så gjennomgår mennesker en rekke raske og ofte ubevisste kognitive steg før de handler. Et av de aller første stegene er hva vi faktisk legger merke til. Hvilke signaler som fanger oppmerksomheten vår er også med på å forme hvordan vi tolker situasjonen, og dermed hvilke handlinger som fremstår som mulige, sier Menabò.

BIAST-prosjektet undersøker hvordan tidlige, automatiske oppmerksomhetsprosesser former elevers reaksjoner som tilskuere. Ved hjelp av virtuell virkelighet (VR) og øyesporing studerer forskerne hva elever i faktisk legger merke til når de er vitne til mobbing, hvem de ser på først, og hvor lenge de observerer ulike personer i situasjonen. Målet er å forstå hvorfor noen griper inn, mens andre forblir passive eller faktisk er med og «støtte» mobbingen som skjer.

Hva fanger oppmerksomheten vår?

De få studiene som så langt er gjennomført om øyebevegelser i mobbesituasjoner, tyder på at visuell oppmerksomhet raskt rettes mot de mest fremtredende rollene i situasjonen, som enkelt og kort kan forklares med «mobberen» og «offeret». Disse personene har høy «perseptuell saliens», noe som betyr at de fremstår som mer tydelige eller iøynefallende for sansene våre og automatisk fanger oppmerksomheten vår – både på et bevisst og ubevisst nivå.

Likevel kan måten oppmerksomheten fordeles mellom de ulike personene som er involvert, variere avhengig av elevenes tidligere erfaringer. Ifølge forskeren kan erfaringer med å være utsatt for mobbing eller å selv ha deltatt i mobbeatferd påvirke hvilke sosiale signaler som i størst grad tiltrekker seg oppmerksomhet.

Hvordan reagerer du hvis du selv har blitt mobbet?

Forskeren peker på at det finnes minst to mulige forklaringer på dette. Den første handler om emosjonsregulering.

– For noen elever som selv har opplevd å bli mobbet, kan mobberen og deres støttespillere utgjøre en kilde til emosjonell overbelastning. Å unngå å se på dem kan derfor fungere som en automatisk strategi for å regulere belastende følelser, sier hun og legger til:

– Men for enkelte elever, særlig de som selv har mobbet andre, kan oppfatte personen som utfører mobbingen som spesielt relevant eller truende, noe som kan føre til at de retter oppmerksomheten mot vedkommende over lengre tid.

Skal se VR-videoer som viser mobbing

I prosjektet deltar skoleelever i alderen 11–13 år. I disse dager er forskerne ute i skoler og foretar observasjoner av elevene som skal se korte VR-scenarier. Disse VR-scenene viser ulike former for mobbing som verbal, relasjonell og fysisk, der alle sentrale roller i en mobbesituasjon er representert.  Samtidig registrerer øyesporingsteknologi elevenes blikkbevegelser og oppmerksomhetsmønstre, forklarer forskeren.

For å sikre både kvalitet og etisk forsvarlighet inngår også nøytrale og prososiale scener. Deltakelse er frivillig og krever samtykke fra foresatte, og prosjektet følger strenge retningslinjer for personvern og elevenes trivsel, forklarer forskeren.

Kan bidra til mer treffsikre tiltak

Til tross for økende interesse for oppmerksomhet i mobbesituasjoner, finnes det klare kunnskapshull. Tidligere studier har ofte brukt todimensjonale videoer eller korte beskrivelser av situasjoner, som bare delvis gjenskaper kompleksiteten i virkelige sosiale samspill.

I tillegg har det vært lite forskning på sammenhengen mellom konkrete oppmerksomhetsmønstre og faktiske tilskuerhandlinger. Dette er et sentralt gap BIAST-prosjektet tar sikte på å fylle, forklarer forskeren.

– Ved å forstå hvordan visuell oppmerksomhet styrer hvordan mobbesituasjoner oppleves og tolkes, kan BIAST-prosjektet bidra til å utvikle mer treffsikre forebyggende tiltak, undervisningsopplegg og digitale læringsverktøy som tar høyde for hvordan barn og unge faktisk oppfatter det som skjer rundt dem, sier Menabò.

Tekst: Maria Gilje Strand