Hvordan møte den enkelte elev med åpenhet og forståelse og samtidig håndtere politiske forventninger, begrensede ressurser og mange ulike behov?

«Hvis jeg velger feil nå, så ødelegger det livet mitt.»
Slik beskrev en av elevene i Ida Holth Mathiesens forskning frykten for å ta feil utdannings- og karrierevalg. Andre elever begynte å gråte da de fikk spørsmål om hva de ønsket å bli. For mange unge oppleves valgene de står overfor, som både store, vanskelige og avgjørende for framtiden.
Disse elevstemmene har fått en sentral plass i Holth Mathiesens nye bok «Improvisational Career Guidance: An Ethos for Professional Practice» som ble utgitt denne uka.
Boka bygger videre på doktorgradsavhandlingen hennes fra 2022, og utforsker hvordan karriereveiledere kan balansere ulike forventninger og krav, uten å miste av syne mennesket de skal hjelpe.
Fredag 20. november kl. 09:15 arrangerer UiS en boksamtale om den nye boken mellom Ida Holth Mathiesen og bokbader Maria Gilje Strand i Universitetsbiblioteket på Campus Ullandhaug.
Handler om å kunne se menneskene
Et sentralt budskap i boka er betydningen av å møte mennesker der de er, med de behovene og utfordringene de faktisk har.
For en elev som opplever utdanningsvalget som avgjørende for resten av livet, kan møtet med en rådgiver ha stor betydning.
– Da handler god veiledning om mer enn å gi informasjon om studieretninger, utdanninger og yrker. Det handler også om å lytte, anerkjenne usikkerheten og ta elevens bekymringer på alvor, sier Ida Holth Mathiesen.
Hør også podkast-episode med Ida der hun forteller om doktorgraden

Samtidig står mange karriereveiledere i en krevende arbeidshverdag. De skal følge opp et stort antall elever, ofte med begrensede ressurser, og samtidig innfri forventninger fra både skolen, myndighetene og samfunnet.
Hvordan kan de da ivareta den enkeltes behov?
Karriereveiledning som improvisasjon
For å belyse dette bruker Holt Mathiesen begrepet improvisasjonsbasert karriereveiledning.
Det handler om karriereveilederens evne til å legge til side forhåndsbestemte planer og metoder når situasjonen krever det, og være fullt til stede i møtet med personen du skal hjelpe.
En god veileder må kunne lytte, tolke situasjonen og tilpasse seg behovene som oppstår underveis. Det betyr ikke at fagkunnskap og struktur skal settes til side. Tvert imot er det nettopp den profesjonelle kompetansen som gjør det mulig å improvisere på en god måte.
Holth Mathiesen sammenligner dette med en dyktig jazzmusiker. For å kunne improvisere godt må musikeren beherske instrumentet sitt og ha solid musikalsk forståelse. Samtidig må musikeren kunne lytte, være til stede og tilpasse seg samspillet med andre. Slik er det også med god karriereveiledning, forklarer hun.
– En karriereveileder må ha et solid faglig fundament, men samtidig være åpen for at samtalen kan ta en annen retning enn planlagt, sier hun.
Denne evnen kan utvikles gjennom erfaring, men også gjennom økt bevissthet og refleksjon rundt egen praksis, legger hun til.
En profesjon i krysspress
Boka handler imidlertid ikke bare om det enkelte møtet mellom elev og rådgiver. Holth Mathiesen løfter også blikket mot rammene rundt veiledningsarbeidet, og utforsker hvordan karriereveiledere stadig må balansere mellom politiske føringer, organisatoriske rammer og relasjonelle forventninger.
– De skal bidra til å oppfylle samfunnets mål for utdanning og arbeidsliv, samtidig som de skal ivareta behovene til hvert enkelt menneske, sier hun.
Gjennom begreper som kontekstuell, politisk og relasjonell balanse utvikler hun nye perspektiver på hva profesjonell praksis innebærer.
Et viktig poeng er at god karriereveiledning ikke kan reduseres til å følge en bestemt oppskrift. Veiledere må kontinuerlig utøve faglig skjønn og gjøre vurderinger i situasjoner der ulike hensyn ikke alltid lar seg forene.
– Det gjør karriereveiledning til en krevende balansekunst, legger hun til.
Relevant langt utover karriereveiledningsfeltet
Boka er utgitt på det britiske forlaget Trotman Indigo Publishing, etter at forlaget inviterte Mathiesen til å videreutvikle doktorgradsarbeidet sitt og gjøre det om til en bok. Arbeidet har vært både krevende og givende, forteller den ferske forfatteren.
Selv om karriereveiledning står i sentrum, har perspektivene relevans langt utover dette fagfeltet.
Boka retter seg mot blant annet skolerådgivere, karriereveiledere, forskere, studenter, ledere og politikere. Den kan også være relevant for lærere, sosionomer og andre profesjonsutøvere som arbeider tett på mennesker.
Felles for disse yrkesgruppene er behovet for å balansere faglige forventninger og organisatoriske krav med evnen til å være til stede i det enkelte møtet.
– En god karriereveileder vet ikke bare hva hen skal gjøre, men også om å forstå hva situasjonen og mennesket foran seg faktisk trenger, sier Holth Mathisen.
Tekst: Maria Gilje Strand