Livsmestring hele livet

Om bakgrunnen for filmen

Wubbel og hans kollegaer (2015) forklarer det slik; En relasjon vokser til gjennom mange møter mellom mennesker. Disse møtene kalles interaksjoner.

Et bilde som er tegnet på relasjoner er at det er som en mursteinsvegg, der den enkelte mursteinen er en interaksjon. Er interaksjonen eller steinene i veggen av god kvalitet, blir relasjonen eller veggen sterk og stø. Vi bør strebe etter god kvalitet på alle interaksjoner vi inngår i, slik at de blir stødige og trygge. 

Hvorfor? 

Relasjoner er livsviktige. 

The Harvard Study of Adult Development er en studie som startet i 1938 og har pågått i over 85 år. Det er en av de lengst pågående longitudinelle studiene på mennesker i verden. I studien ble det samlet data fra 724 unge menn om deres liv, deres fysiske og psykiske helse over mange år.

Mennene var fra to grupper. Den ene gruppen var fra 2. års studenter ved Harvard og den andre gruppen var unge gutter fra Bostons fattigste strøk. Siden er flere informanter kommet til. Sønner og døtre av de opprinnelige deltakerne. Hele tiden har forskerne studert deltakernes fysiske og psykiske helse, deres liv og karriere, inkludert opplevde gleder og sorger.

Forskerne var på jakt etter den faktoren som skilte seg særlig ut når det gjelder det å ha gode, lykkelige liv. En av forskerne i studien forteller:

– Det mest overraskende funnet er at våre relasjoner med andre og kvaliteten på disse, har en svært stor påvirkning på helsa vår. (Waldinger, R, 2017). Han forteller videre:

– Å ta vare på kroppen er viktig, men å ta vare på relasjoner man har i livet, er en slags selvpleie også, det funnet, er en revolusjon.

Studiene viser at "nære relasjoner, mer enn penger eller berømmelse er det som gjør mennesker glade gjennom livet. De relasjonelle båndene beskytter oss i nedgang i livet, utsetter at kroppen nedbrytes, både psykisk og fysisk og er en bedre forutsetning for et lykkelig liv enn sosial klasse, IQ eller penger." (Waldinger, R., 2017) Studien viste at de deltakerne som var i varme og gode rasjoner levde lenger og var også mer lykkelige, de ensomme deltakerne døde først. Gode relasjoner ser ut til å beskytte både kroppen og hjernen vår. 

Nære relasjoner, mer enn penger eller berømmelse er det som gjør mennesker glade gjennom livet. De relasjonelle båndene beskytter oss i nedgang i livet, utsetter at kroppen nedbrytes, både psykisk og fysisk og er en bedre forutsetning for et lykkelig liv enn sosial klasse, IQ eller penger.

En film om relasjoner

Vi har laget en film som viser viktigheten av kunnskap om relasjoner - for å hjelpe skoler og barnehager til å jobbe med utviklingen av gode relasjoner mellom de ansatte og de de jobber for, altså barna. For ansatte i barnehager og skoler handler det også om å være rollemodeller og lære og vise barn gleden og nødvendigheten av å være i relasjon til andre mennesker. Det å inkludere andre og la seg selv bli inkludert.

Barn bør lære at vi mennesker er bedre sammen. Vi er avhengige av hverandre. Vi leker og lærer best sammen med andre. Kunnskap, ferdigheter og holdninger til å bevisstgjøre barn, elever og voksne om relasjoners viktighet bør stå sentralt i skolens fag, slik det tverrfaglige temaet livsmestring er tenkt og som en selvfølgelig tanke i alle sammenhenger der barn er deltakere. 

Sosiale relasjoner og sosial støtte forbedrer både fysisk og psykisk helse både direkte og som en buffer mot stress (Thoits, 2019). Positive relasjoner til jevnaldrende spiller en stor rolle i de unges liv, både for sosial, atferdsmessig og akademisk utvikling (Wentzel, et. al 2010).

Gode relasjoner har både en beskyttende og lindrende faktor tilknyttet psykisk helse og ensomhet (Ødegård, 2017, Havik, 2017) og det ser også ut til at vennskap og relasjoner fremmer dypere læring (Bru, 2019). Vi vet at 20 prosent av elevene i norsk skole ikke søker aktiv hjelp og støtte fra andre (Studsrød m.fl., 2011). De opplever at det er vanskelig å ta kontakt og søker ikke hjelp fra andre (Bakken, 2020).

Flere opplever manglende trygghet til å kommunisere og å ta kontakt med andre og slik opplever de også utenforskap. Men ungdommer ønsker å styrke kompetansen til å kunne ta kontakt med andre (Voksne for barn, 2020). For å legge til rette for et slikt ønske, vil det være nødvendig å sette fokus på sosial kompetanse.

Sosial kompetanse handler om å ha kunnskap, ferdigheter og holdninger til komme i gode relasjoner til andre mennesker, om å tilpasse seg, kunne uttrykke egne behov, men også kunne påvirke normer og hevde meninger på en god måte. Det innebærer å ville og kunne bruke sosiale ferdigheter for å utføre sosiale oppgaver og for å oppnå sosialt verdsatte mål (Ogden, 2022). 

Barn som kommer i barnehage og skole har i svært ulik grad fått mulighet til å trene denne kunnskapen, ferdigheten og holdningen. Tenk deg forskjellen på Jan og Richard. Jan bor sammen med mor, mor har flyttet mye, hun har ingen familie igjen og har et lite nettverk. Jan går ikke på fritidsaktiviteter. Mor er mye syk, hun jobber ikke. Nabogutten Richard bor sammen med mor og far som begge er i jobb – de er også aktive i et av byens fotballag. De har begge et stort nettverk og begge har familie nært. Tenk deg en uke hos Jan og Richard – hos Jan er det kanskje ett besøk hjemme den uken. Hos Richard er det ca. 20 mennesker innom på en uke. Tenk deg forskjellen på trening i å hilse, å si "Kom inn! går det bra?".

Skolen må være et sted som bidrar til at alle barn og unge har et sted å trene sosial kompetanse, til å få livsmestring, til å oppleve gode interaksjoner for å utvikle gode relasjoner. Det kan gi dem et godt og lykkelig liv.

Referanser:

Bakken, A. (2020). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2983

Bru, E. (2019). Stress og mestring i skolen–en forståelsesmodell. I: E. Bru & P. Roland (Red.).  Stress og mestring i skolen, 1, 19-46.

Havik, T. (2017). Bullying victims’ perceptions of classroom interaction. I: School Effectiveness and School Improvement, 28(3), 350-373. https://doi.org/10.1080/09243453.2017.1294609

Horn, S. (2020). Det må jo ha vært min egen skyld. En rapport om utenforskap hos barn og unge. Voksne for barn. https://vfb.no/content/uploads/2020/11/Utenforskapsrapport_sider_lavopplost.pdf

Mineo, L. (2017). Good genes are nice, but joy is better. I: The Harvard Gazette, 11.

Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.

Studsrød, Ingunn; Bru, Lars Edvin (2011) Perceptions of peers as socialization agents and adjustment in upper secondary school. I: Emotional and Behavioural Difficulties. ISSN 1363-2752. Volum 16. Hefte 2. s.159-172. DOI: 10.1080/13632752.2011.569401

Thoits, P. A. (2011). Mechanisms Linking Social Ties and Support to Physical and Mental Health. I: Journal of Health and Social Behavior, 52(2), 145–161. https://doi.org/10.1177/0022146510395592

Waldinger (2015). What makes a good life? Lessons from the longest study on happiness. TED-talk. https://www.youtube.com/watch?v=8KkKuTCFvzI

Wentzel, K. R., Battle, A., Russell, S. L. & Lisa B. Looney, L.B. (2010). Social supports from teachers and peers as predictors of academic and social motivation. I: Contemporary Educational Psychology, 35 (3), 193-202. https://doi.org/10.1016/j.cedpsych.2010.03.002  

Wubbels, T., Brekelmans, M., Den Brok, P., Wijsman, L., Mainhard, T., & Van Tartwijk, J. (2014). Teacher–student relationships and classroom management. I: Handbook of classroom management (pp. 363-386). Routledge.

Ødegård, M. (2017). A comparative study of disruptive behavior between schools in Norway and the United States. A conceptual and empirical exploration of disruptive behavior in schools. Universitetet I Oslo.

Tekst: Nina Grini

Hvordan jobbe med filmen?

Se filmen Livsmestring hele livet.

Hvilke verktøy har deres organisasjon som kan bidra til kunnskap om kvaliteten på relasjonene de ansatte har til barn/elever de jobber med? 

Eksempel 1 

Oppgave: 

Individuelt: 
Finn fram blyant og papir. Plasser elevene dine i klassen / barna på din avdeling i sirkelen. De du har en god relasjon til (lett å prate med, vet en del om hva de liker, lett for deg å være med) i den innerste sirkelen, trygghetssonen (grønn). Elever/barn der relasjonen er mer usikker når det gjelder din relasjon, plasserer du i den midtre sonen (orange) som kalles risikosonen. Barn/elever som du har en usikker relasjon til, plasseres lengst ute (røde sone) som kalles faresonen. Sonebetegnelsene "trygghet-", "risiko-" og "faresonen" er satt fordi vi vet at barn med svak relasjon til lærer/voksne, står i fare når det gjelder utvikling og læring. 

Felles i kollegiet i samme klasse eller avdeling 

Tren gjerne på å gjøre dette anonymt. Det vil si at dere nummererer klasselista/lista med barn. 

Slik kan kolleger på skolen/barnehagen vise hverandre og snakke om handlingsalternativ. 

Det er viktig å sette inn tiltak for å forbedre relasjonen til barn/elever som er i den orange eller røde sonen. 

Under kan du se en tabell der lærere på ett trinn satt inn sine plasseringer av elever, sort felt betyr ingen relasjon (altså at lærer ikke har eleven/barnet). 

Slik kan man være tidlig ute når flere vokse har utfordringer i relasjonen til ett og samme barn. Noen tiltak kan ikke generaliseres blant voksne, de er individuelle, men andre tiltak, som for eksempel å snakke med eleven hver dag, kan det. Slike tiltak kan redusere risiko for barnets læring/utvikling. 

Hvilke verktøy har organisasjonen din?

Hvilke verktøy/modeller/systemer har dere i deres organisasjon som kan bidra til et kontinuerlig arbeid med kvaliteten på relasjonene eller intraksjonene med barn/elever? 

Eksempel: 

Baumrind sin modell av den autoritative voksenrollen (2013):

• Se: Ulike oppdragelsestiler Youtubevideo der Pål Roland presenterer teorien
• Hør: Episode 9 av podkasten Læringsmiljø i skole og barnehage: Den autoritative voksenrollen med Maria Gilje Strand og Pål Roland
• Les: Roland, P., & Søbstad, R. (2025). Barn og elever i utfordrende kontekster: ulike perspektiver (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk. Kapittel 5.; Bygging av solide autoritative klima i barnehage og skole 

Denne modellen forklarer hvordan den voksne må balansere relasjonen, gjennom varme, trygghet og støtte og kontroll, på den ene siden, og tydelighet, grensesetting og regelstyring på den andre. Baumrind viser til at i situasjoner der vi øker kontrollen, må vi også øke på relasjonsaksen. 

Oppgave: 

I hvilke situasjoner har jeg en tendens til å øke på kontrollaksen? I hvilke settinger går jeg ned på kontrollaksen? I hvilke settinger øker jeg relasjonsaksen, og i hvilke situasjoner går dette ned? 

Dette kan gjøres hvert semester litt etter oppstart, når relasjonene er etablert, men mens man fortsatt har tid til å sette inn tiltak. 

Eksempel 2 (skole) 

TTI rammeverket, Teaching through interactions: Komplekse klasseromsprosesser – et begrepsapparat for treffsikker beskrivelse av klasserommet, Vaaland & Ertesvåg, 2020 I: Ertesvåg og Sølvik (red. 2020).  

Oppgave: 

Les artikkelen over. 

Eksempel: se modellen fra (Vaaland & Ertesvåg, 2020 i Ertesvåg og Sølvik (red. 2020)) 

Bevisstgjøring av egne interaksjoner 

Se på de ulike domenene, dimensjonene og atferdsmarkørene (disse er ikke synlige i modellen vist her). 

Hva er du god på? Hva gjør du ofte? Kan du gjøre det mer? Når? 

Hva gjør du sjeldent? Hva kan du gjøre mer av? Når? 

Kollegaobservasjon 

Kollegaer kan gå sammen i par og observere hverandres interaksjoner i klasserommet. 

Den som blir observert, bør bestemme hvilken dimensjon som skal observeres og gis tilbakemelding på. Bruk gjerne «two wishes and a star» i tilbakemeldingen.

I observasjonssammenheng kan man også bruke «Lesson study» som arbeidsmetode.

• En målrettet utforsking og utvikling av egen praksis 
• I kollegagrupper 
• Målet kan ha som utgangspunkt en skoleomfattende utfordring eller en utfordring for den enkelte lærer 

 

Relasjoner mellom ansatte og barn/elever

Hvilke systemer/verktøy har dere i deres organisasjon som skal sørge for å forbedre relasjoner mellom ansatte og barn/elever? 

• Banking- time, Driscoll & Pianta 2010, Pianta 1999; Wilford &Wolcott, 2015 i Roland 2025) 

Hvilke systemer har dere for å få kunnskap om relasjoner i klassen/gruppa deres? 

• Sosiogram (enkel) 

Den voksne ser /tenker og skriver opp: Hvilke barn/elever er sammen med hvem? 

Be elevene skrive opp hvilke tre elever de er mest sammen med i klassen. Lag et klassekart der hver elev er en liten sirkel, og tegn linjer med pil til den som velges. 

• Sosiometrisk kartlegging 

Sosiometrisk kartlegging og sosiogram i klassen er tilgjengelig i Spekter. Spekter er et ikke-anonymt verktøy for lærere, som brukes til å kartlegge læringsmiljøet i en skoleklasse. 

• Spekter (Følge med) kan brukes for å følge med på læringsmiljøet og relasjonene. 
• Spekter (Undersøke) kan brukes for å undersøke saker ved mistanke om utrygt miljø, de andre metoder er forsøkt men ikke nådd frem til gode nok tiltak. 

Les mer om Spekter her:

• Om Spekter på Læringsmiljøsenterets nettsted
• Spekter Digital

Hvilke systemer/modeller/verktøy har dere i deres organisasjon som skal sørge for å forbedre relasjoner mellom ansatte og barn/elever? 

Eksempel:

• Baumrinds modell (2013) – hvilken akse bør økes i hvilke situasjoner? 
• TTI rammeverket – hvilket domene/dimensjon bør det fokuseres på/gjøres mer av i hvilke situasjoner? (Sølvik og Ertesvåg, 2020) 
• Banking- time (Driscoll & Pianta 2010, Pianta 1999; Wilford &Wolcott, 2015 i Roland 2025) 

Oppgaver for elever og foreldre

Refleksjonsoppgaver til elever og foreldre når det gjelder holdninger, kunnskap og ferdigheter omkring viktigheten av gode relasjoner.

Noen av eksemplene under er hentet fra boken: ROBUST; undervisning i sosial og emosjonell kompetanse på ungdomstrinnet. Bru, E., & Tharaldsen, K. B. (Eds.). (2023). Sosial og emosjonell kompetanse i skolen (1. utgave.). Gyldendal. 

Den voksnes forberedelse: Se filmen Livsmestring hele livet, og les artikkelen.

Snakk med elvene/foreldrene om: 

• Hvorfor er gode relasjoner viktig? Hva kan det bidra til? 
• Hvis du skal bli kjent med en ny person – hva kan du si/spørre om? 
• Snakk med elevene om nettverkskunnskap (det er viktig å kunne be om hjelp og støtte) 
• Hvilke personer har du i ditt nettverk? (foreldre, søsken, lærer, venner, bekjente på fotball, nabo) 
• Hvem i ditt nettverk kan du spørre om hjelp i livet? 
• Hvem i ditt nettverk kan du spørre om hjelp til skolearbeid? 

Snakk med elevene om inkludering: 

• Hva betyr det å inkludere? Hvorfor er det viktig? 
• Hvordan inkludere? / Hvordan bli inkludert? (ansvar for andre og seg selv) 
• Tenk på hvordan du/dere står sammen for at andre. (å stå i sirkel eller å stå halvsirkel) 

Tekst: Nina Grini