– Teater kan gjøre det enklere å snakke om vanskelige ting, sier Therese Utkilen i Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger, som har invitert foreldre og ansatte i Stavanger-skolen til egne teaterforestillinger med påfølgende panelsamtaler.
Se inn i skolegården. Du får øye på han som leter etter gymbagen sin i containeren. Og hun som løper så fort at matboksen detter ut av sekken. Det du ikke oppdager, er jenta på elleve år som gjør et turnnummer i klatrestativet, like før sola fyller hele plassen.
Hva fanger blikket? Hvilket ansvar har du for å forstå det du ser? Den elleve år gamle jenta dør. Hvordan kunne det skje? Og hvordan tar vi oss av barna våre?
Teater og panelsamtale
Slik beskrives teaterforestillingen “11 år” på Rogaland Teaters nettside. Forestillingen som går på teateret i disse dager, handler om en jente som opplever utenforskap og mobbing i skolen, og som tar sitt eget liv. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger har inngått et samarbeid med Stavanger kommune, Rogaland teater og Læringsmiljøsenteret og invitert foreldre og ansatte i Stavanger-skolen til egne oppsetninger av teaterstykket med påfølgende panelsamtaler ledet av Solveig Grødem Sandelson i Stavanger Aftenblad.
– Bakgrunnen for at vi ønsket å satse på denne teaterforestillingen, er at utenforskap og utrygghet i skolen er noe vi vet berører mange barn – og det er et ansvar som må tas på alvor av oss voksne. Vi ønsket å bruke forestillingen som et felles utgangspunkt for refleksjon. Teater kan treffe på en annen måte enn faglige innlegg alene – det gir en opplevelse som berører, og som gjør det enklere å snakke om det som ofte er vanskelig, sier Therese Utkilen i kommunalt foreldreutvalg (KFU) i Stavanger.
Opplevelsen må omsettes til handling
Stavangerskolene har fått øremerket plasser til foreldre og ansatte i de ulike skolene fordelt på ulike dager. Utkilen foreller videre at det var viktig for dem å sette opp panelsamtaler etter forestillingene. I panelsamtalene deltok mobbeforsker Ida Sjursø, psykologspesialist Klara Øverland fra Læringsmiljøsenteret, UiS og Marte Gundersen Meldahl, rektor ved Hafrsfjord skole i Stavanger.
– Det er viktig med panelsamtaler etter forestillingene fordi opplevelsen må omsettes til handling. Målet er å gi foreldre og ansatte et felles språk, en felles forståelse og konkrete perspektiver de kan ta med seg tilbake til egen skole, sier hun og legger til:
– For oss i KFU handler dette om å løfte arbeidet med skolemiljø opp som en tydelig prioritet – både i FAU og i skolens ledelse. Arbeidet med at alle barn skal ha det trygt og godt, kan ikke være noe vi tar når behovet oppstår. Det må planlegges, snakkes om og følges opp systematisk. Det viktigste er at foreldre og skole samarbeider om dette. Trygge skolemiljø skapes ikke av enkeltpersoner, men av voksne som jobber sammen – over tid og med en felles retning.
Det mest tragiske som kan skje
I panelsamtalene snakket mobbeforsker Ida Risanger Sjursø en del om subtile symptomer på mobbing og hva elever som har blitt utsatt for mobbing sier de trenger fra voksne. I tillegg fokuserte hun på det å ha gode rutiner for forebygging på systemnivå samt viktigheten av å ivareta alle de involverte i en mobbesak, alt fra trinn, klasse, foreldre, lærere, den som har blitt utsatt for mobbing, men også de som har utsatt noen for mobbing. Psykologspesialist Klara Øverland snakket på andre siden en del om forebygging, depresjon og selvmord i skolesammenheng.
Sistnevnte mener at ansatte i skolene må få mer opplæring når det kommer til tegn med tanke på selvmordsforebygging. Hun har blant annet bidratt med et kapittel i en bok om selvmordsforebygging i skolen som handler om beredskapsplaner for selvskading og selvmordsforsøk i skolen.
– At en elev tar selvmord er det aller mest tragiske som kan skje. Det rammer selvsagt eleven selv, men også familien, venner, klassen, hele skolen og gjerne hele lokalsamfunnet også, sier Øverland.
Ifølge henne kan tegnene man kan se etter er for eksempel være et skifte i atferd, at elevene trekker seg inn i seg selv, isolerer seg eller ikke har lyst til å være med på aktiviteter.
– Det varierer veldig på barnet. Noen kan utagere og være frustrerte. De kan være veldig impulsive, og må følges opp. Andre utagerer ikke. Men så er det jo tankene deres, og det de sier. Det kan ha stor betydning, sier Øverland.
– Dette må sikres på systemnivå
I teaterforestillingen «11 år» ser publikum mange barn som leker i en skolegård. Det de hører, i utleverte hodetelefoner, er møtet mellom fortvilte foreldre, en lamslått lærer og en nummen rektor. En elleve år gammel jente, har tatt sitt eget liv på grunn av utenforskap. Forestillingen minner oss om hvor sårbare barns liv kan være, og hvor stort ansvar voksne bærer, ofte uten å være klar over det.
Læreren til jenta som tar selvmord i forestillingen blir spilt av skuespiller Amund Harboe. Gjennom forestillingen er det tydelig at han bryr seg, men at han ikke har klart å hjelpe eleven eller fått slutt på mobbingen.
– Jeg opplever læreren i teaterforestillingen som veldig omsorgsfull, med mye følelser og stor samvittighet for denne jenta og familien. Og slik som i teaterforestillingen, så hadde også de fleste elevene som har blitt mobbet over lang tid som jeg har snakket med i min forskning, en god relasjon til læreren sin. “Hun var veldig omsorgsfull. Hun lytta til meg. Men så skjedde det ingenting!”, sa elever jeg snakket med, forteller Ida Risanger Sjursø.
– Det sier noe om at i tillegg til å få god omsorg, som vi alle voksne ønsker å gi når vi ser barn som ikke har det bra, så er det noe med å vite hva en skal gjøre rent praktisk for å få det til å stoppe. Dette er noe som må sikres på systemnivå, sier Sjursø.
Alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø
Både Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har et eget mobbeombud. I resten av landet har også alle fylker Mobbeombud – flere har også egne elevombud. Mobbeombudene skal sikre at barn og unge opplever et trygt og godt psykososialt miljø i barnehagen og på skolen, og de kan kontaktes dersom barn og unge trenger hjelp i vanskelige situasjoner.
Les også: – Mobbeombudene har en helt avgjørende rolle
Alle elever har, etter opplæringslovens kapittel 12, rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at hvis en elev opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen, må eleven eller foreldrene si fra til skolen. Dersom en elev ikke opplever å ha det trygt og godt, er det skolen som skal håndtere saken, men innspill fra elev og foreldre skal tas med i vurderingene rundt hvordan skolen velger å håndtere saken.
– For at samarbeidet mellom skole og hjem skal fungere best mulig, er det viktig for foreldre og elever å vite hvilket ansvar skolene har og hvordan skolene går fram når de jobber med saker som handler om elevenes skolemiljø. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er ofte en nøkkel for å få til gode løsninger, sier Ida Risanger Sjursø.
I følge Klara Øverland er det også viktig med kunnskap om psykisk helse og forebygging, samt et godt samarbeid med foreldre og hjelpeapparatet, som PPT og BUP.
Selvmord - tilbud til etterlatte
Selvmord er en tragisk hendelse for alle berørte. De etterlatte står igjen med sorg, fortvilelse og mange ubesvarte spørsmål. På Helsenorge finner du en god oversikt over tilbud til etterlatte etter selvmord.
Mental Helse tilbyr også døgnåpen telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Ring 116 123 eller gå inn på Sidetmedord.no
Tekst: Maria Gilje Strand
