Sårbare elever opplever mindre støtte fra læreren

Fredag 3. oktober forsvarer Gunita Mudhar sin “doktorgradsavhandling “Exploring teacher emotional support and at-risk students’ perceptions in upper secondary schools: The role of student and teacher characteristics” ved Universitetet i Stavanger.

Les mer om disputasen hennes her

Mudhar har i sitt doktorgradsarbeid studert hvordan lærerens emosjonelle støtte oppleves av elever på videregående skole (VGS). Hennes doktorgrad er knyttet til INTERACT-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger, Møre og Romsdal fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune.

INTERACT-intervensjonen ble implementert i norske videregående skoler i skoleåret 2022/2023. I forskningsprosjektet med samme navn, har en sett på hvordan denne videobaserte veiledningsintervensjonen – rettet mot interaksjoner mellom lærer og elev – forbedret elevenes opplevelser av disse interaksjonene.

Intervensjonen ga en virkelighetsnær kontekst for å kunne utforske hvordan emosjonell støtte oppleves av elevene, forklarer doktoranden. Doktoravhandlingen hennes undersøkte den spesifikke undergruppen av elever som er sårbare, eller i risikosonen og intervensjonens effekter på dem.

Emosjonell støtte kan utvikles

Gjennom tre studier i doktorgradsarbeidet, har hun blant annet sett på hvilke faktorer ved lærere og elever som kan påvirke hvordan relasjonen dem imellom blir, og i hvilken grad elevene opplever emosjonell støtte fra læreren sin. Mudhar sin avhandling viser at emosjonell støtte er en kompetanse som kan utvikles.

– Funn fra min doktorgrad viser at emosjonell støtte er dynamisk og Ikke et resultat av én enkel faktor, men et samspill mellom lærerens tro på egen mestring, holdninger til inkludering og elevens tidligere erfaringer, forklarer doktoranden.

I denne studien defineres de sårbare elevene som de som har høyere risiko for å ikke lykkes på skolen enn sine medelever. Det omfatter elever med individuell opplæringsplan eller lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen. Funn fra den nye forskningen viser at de sårbare elevene rapporterte jevnt over lavere emosjonell støtte fra sin lærer.

Intens og sårbar tid

Ungdomstiden kan være intens og inkluderer ofte et stort arbeidspress og mye stress – både faglig og sosialt. For mange ungdommer er dette en spesielt sårbar tid med mye følelser i sving og et strev etter å finne sin egen identitet. Lærerens emosjonelle støtte – det vil si lærerens evne til å være omsorgsfull, følsom og å fremme elevsentrert læring – kan derfor være viktig for mange av ungdommene.

– Tidligere har en gjerne fokusert på viktigheten av emosjonell støtte knyttet til de yngre barna, men min forskning viser at dette også er viktig for de eldre elevene, sier Mudhar.

Sårbare elever har støtte nytte av emosjonell støtte

Spesielt viktig er det gjerne med emosjonell støtte for de mest sårbare elevene. Disse elevene kommer gjerne inn i klasserommet preget av skuffelser og en svekket tillit på grunn av tidligere erfaringer, som ofte former hvordan de tolker lærerens omsorg.

Forstår vi elevenes forventninger i lys av tilknytningsteori og selvbestemmelsesteori, så formes disse av gjentatte møter med omsorg eller svik, forklarer forskeren.

– For å bryte disse negative mønstrene, trenger disse ungdommene eksplisitt, vedvarende støtte og muligheter til å ta egne valg, sier hun, og legger til:

– Min forskning viser at utsatte elever vil ha større nytte av emosjonell støtte av høy kvalitet fra sin lærer, og den kan også fungere som en beskyttende faktor.

– Alle fortjener å oppleve omsorg, trygghet og mestring

I arbeidet med doktorgraden har hun undersøkt om elevene faktisk opplever denne støtten – og spesielt de sårbare elevene. I tillegg har hun undersøkt hva som former lærernes evne til å gi denne støtten. Mudhar var også interessert i å finne ut hvilken rolle læreres holdninger til inkluderende opplæring og mestringstro spiller for deres evne til å kunne gi emosjonell støtte av høy kvalitet.

– Min forskning viser at lærerens evne til å omsette inkluderende holdninger til konkrete handlinger, ser ut til å være helt avgjørende for hvordan det går med de mest utsatte, eller sårbare VGS-elevene, sier hun.

Doktoranden mener det viser oss at det er mulig å skape trygge, støttende klassemiljøer for alle, og at det kan gjøres gjennom målrettet satsing på lærernes mestringstro, konkrete inkluderende verktøy og løpende elevinvolvering.

– Det er viktig at alle elever – spesielt de sårbare – har trygge og støttende klassemiljøer der de opplever ekte omsorg, trygghet og mestring, og får mulighet til å blomstre, sier hun.

– Opplevde mindre støtte fra læreren over tid

Mudhar har i sitt doktorgradsarbeid brukt rammeverket Teaching Through Interaction (TTI). Dette rammeverket beskriver emosjonell støtte ved at læreren skaper et varmt og oppmuntrende læringsmiljø, lærerens sensitivitet samt respekt for elevperspektiver. Dette rammeverket tydeliggjør hva man skal se etter, og hvorfor det er viktig, forklarer hun.

Funnene hennes viser at lærernes holdninger til inkluderende opplæring og mestringsfølelse hadde sammenheng med hvilken grad de gav emosjonell støtte til sine elever. Den nye forskningen viser også at emosjonell støtte er en kompetanse som kan og må utvikles systematisk.

– Lærere som har sterk tro på at de kan motivere, tilpasse undervisningen og holde struktur, blir oppfattet som mest emosjonelt støttende – både av alle elever generelt og spesielt av utsatte elever. De mest sårbare elevene rapporterte også mindre emosjonell støtte enn sine jevnaldrende over tid, sier, Mudhar og legger til:

– Selv om lærere i de fleste klasser har positive intensjoner, opplever ikke alltid de sårbare elevene denne støtten. Konkrete atferder som aktiv lytting, valgmuligheter og anerkjennelse er nødvendig for at intensjonene skal bli opplevd hos elevene.

Hva vil funnene kunne ha å si for praksis?

De praktiske implikasjonene av disse funnene er relevante for beslutningstakere, skoleledere og lærere som har som mål å fremme inkluderende og følelsesmessig støttende klasseromsmiljøer for elever i faresonen.

Emosjonell støtte er en lærbar og formbar praksis, og elevenes oppfatninger endrer seg når praksis endrer seg, forklarer forskeren.

– Skoleledere bør derfor prioritere profesjonsutvikling som styrker læreres mestringstro, blant annet gjennom videobasert coaching og kollegaveiledning, sier Mudhar.

Hun mener også at det vil være viktig for skoleledere- og eiere å fremme gode holdninger til inkludering, og sikre at disse gode intensjonene omsettes i praksis og blir meningsfulle for elevene.

– Skoler og politikere bør også utarbeide sjekklister og støttesystemer for å konkretisere inkluderende praksis og fokusere på elevenes styrker og tilby ulike læringsformer for de ulike elevene. I tillegg må elevene engasjert og inkluderes i utviklingen av inkluderende tiltak, sier forskeren.

Om forskningen – kort versjon:

– Gunita Mudhar har brukt data fra 100 lærere og 1 341 elever i 12 videregående skoler i Møre og Romsdal og Rogaland, som en del av INTERACT– et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Møre og Romsdal fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune.

– Funnene viser at emosjonell støtte er dynamisk og Ikke et resultat av én enkelt variabel, men et samspill mellom lærerens tro på egen mestring, holdninger til inkludering og elevens tidligere erfaringer.

– I tillegg viser forskningen at lærere som har sterk tro på egen evne til å motivere, tilpasse undervisning og holde struktur, blir oppfattet som mest emosjonelt støttende – både av elever generelt og spesielt av at-risk-elever. Lærerens mestringstrofører til konkrete, observerbare atferder som gir elever en opplevelse av reell emosjonell støtte.

– Holdninger til inkludering gir gode intensjoner, men må omsettes i praksis for å bli synlige og meningsfulle for elevene.

Tekst: Maria Gilje Strand
Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh/INTERACT-prosjektet, Læringsmiljøsenteret, UiS