– Mobbeombudene har en helt avgjørende rolle

Forrige uke ble det arrangert samling for alle landets mobbeombud på Gardermoen. Siden 2019 har Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) hatt ansvar for den faglige oppfølgingen av mobbeombudsordningen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir). 

Under forrige ukes samling møttes flere av landets mobbeombud for å diskutere relevante temaer som utfordrende atferd blant barn og unge, fysisk inngripen og kapasitetsbygging i organisasjonene som ombudene er i kontakt med.

Førsteamanuensis Johannes Finne fra Læringsmiljøsenteret har vært med å lede arbeidet med den faglige oppfølgingen av mobbeombudsamlingen helt siden start. Han mener ombudene er utrolig viktige i arbeidet med mobbeproblematikk over hele landet.

– Mobbeombudene har en helt avgjørende rolle for å sikre at barn og unge har trygge og gode skolemiljø, sier Finne som er imponert over den gode jobben ombudene gjør hver eneste dag for barn og unge over hele landet.

– Nyttig å få ny kunnskap og dele erfaringer
Mobbeombudet er en uavhengig og nøytral instans, som jobber for barn og unges rett til et trygt og godt læringsmiljø. Alle landets fylker har en mobbeombudstjeneste og/eller elev- og lærlingombud. Noen fylker har team med flere personer som har ulike ansvarsområder, mens andre er alene om ansvaret.

– Vi gir blant annet råd og veiledning til elever, foreldre og ansatte ved skoler og barnehager i mobbesaker, og driver i tillegg forebyggende og fremmende arbeid, forklarer Jon Halvdan Lenning, mobbeombud i Troms.

Lenning har vært mobbeombud siden 2017, og en av landets ombud med lengst erfaring. Han synes det er nyttig å møte ombudene fra de andre fylkene i landet flere ganger i året. Han mener kvaliteten på samlingene er veldig bra og at innholdet er svært praksisnært.

– Det er veldig nyttig å ha denne arenaen for å kunne utvikle seg faglig, men også for å dele erfaringer og lære av de andre ombudene. Vi er alle litt ulikt organisert, og så er det lokale forskjeller samt ulikt hvor lenge folk har vært i rollen, så det er mye å lære av hverandre, sier Lenning.

Godt samarbeid i Nord-Norge
I Nord-Norge har mobbeombudene Lasse Knutsen i Nordland, Jon Halvdan Lenning i Troms og Gøril Figenschou i Finnmark et svært godt samarbeid seg imellom. De har i tillegg til det nasjonale nettverket, også dannet sitt eget nettverk der de kan støtte og hjelpe hverandre. Sammen har de også utviklet Omni-modellen, som de presenterte på WABF, verdens største konferanse mot mobbing i juni.

– Vi har ikke et eget team rundt oss som de har i noen fylker, og sitter derfor litt mer alene i jobben, og derfor er det trygt og godt for oss både med et nasjonalt og et mer lokalt nettverk. Det er veldig fint å kunne lene seg på hverandre, men det er også nødvendig for å få faglig utvikling og for at vi ikke skal stagnere i rollen, sier Gøril Figenschou, som er mobbeombud i Finnmark.

– Det er viktig å kjenne konteksten
Mobbeombudene i Nord-Norge er enige i at det er viktig at det er et lokalt forankret mobbeombud og elev- og lærlingombud i hvert eneste fylke.

– Det er viktig at man kjenner konteksten og den kulturen der man er ombud. Det er helt åpenbart en forskjell på å bistå noen som bor på yttersiden av Senja eller Oslo Vest. Som mobbeombud må vi tilpasse oss avhengig av hvor vi er. Vi må oppleves som relevant for de vi skal hjelpe. I tillegg er vi avhengig av et godt omdømme – at de vi hjelper opplever at vi tar dem på alvor, ellers har vi ingen verdi, sier Lenning og får samtykkende nikk fra sine mobbeombudskolleger.

De mener alle tre at det nasjonale nettverket for mobbeombudene er veldig nyttig.

– Samlingene gir oss noe å ta med tilbake i våre jobber som mobbeombud, men så er det klart at vi må reflektere over ting og sette det inn i våre kontekster, sier Lasse Knutsen, som er mobbeombud i Nordland.

Imponert over mobbeombudene
Johannes Finne trekker frem viktigheten av mobbeombudenes rolle, og er imponert over måten ombudene i landets nordligste fylker har dannet et eget nettverk og jobber sammen. Han mener mobbeombudets rolle er viktigere enn aldri før og henviser til at de nasjonale tallene fra Elevundersøkelsen, som viser at mobbetallene aldri har vært så høye som nå.

– Mobbeombudene i Nord-Norge jobber knallgodt, og jeg er imponert over hvordan de jobber på og ikke gir seg selv om det kan være tøft å stå i de tyngste mobbesakene, sier han.

Finne mener mobbeombudene bidrar sterkt til å hjelpe barn og unge som opplever mobbing, men også for å forebygge at mobbing skjer i utgangspunktet og for å fremme trygge og gode læringsmiljø og fellesskap.

Viktig og meningsfull jobb
Selv er mobbeombudene i Nord-Norge enige i at de har en jobb som både er viktig og meningsfull. Hver for seg får de inn i gjennomsnitt mellom 200 og 300 saker i året. Mobbeombudet i Nordland, Lasse Knutsen, mener det er viktig med gode nettverk slik at de har en god og trygg arena for å snakke ut de dagene når jobben er ekstra tung.

– Noen ganger er en «debrif» ganske viktig i forhold til at det er noen ordentlige, store og alvorlige saker som man er inne i. Det handler jo mye om motivasjonen til å gå den ekstra veien for å sørge for trygghet til det barnet. Sånn at vi gjør nok mer enn det som er forventet i noen saker, og det mandatet vi har, sier han.

Slagordet mobbeombudene deler i Nordland, Troms og Finnmark er: «På barn og unges vegne er vi sterk og stødig, snill og bestemt. Vi er til stede og vi gir ikke opp».

– Det med å ikke gi opp er jo nøkkelen her. For det er det mange i systemet som gjør.  Og dette lever vi etter. Det krever mye krefter, og ikke minst tid – noen ganger år – men det er verdt det, sier Lenning.

–  Vi jobber for fellesskap der det er plass til alle
Mobbeombudene i Nord-Norge tror at årsaken til at barn og unge mobber hverandre er sammensatt og komplekst. Mobbeombudet i Finnmark mener at barn og unge i stor grad blir påvirket av ting de ser eller leser om i media og i sosiale medier.

– Ting henger jo sammen, og hvis vi ser på det som skjer digitalt og ellers også i den politiske verdenen, så er det ofte slik at de som vinner frem gjør det på bekostning av andre. Det er klart det påvirker barn og unge. I tillegg er det et veldig fokus på individene i dag – og ikke like mye på fellesskapet med hvordan man kan være sosiale i lag og støtte hverandre. Det har kanskje forsvunnet mer og mer ut av samfunnet, sier Figenschou.

– Hele miljøet rundt har en betydning i barn og unges læringsmiljø, og der tror jeg fortsatt vi har en lang vei å gå. Den individualistiske tilnærmingen vi ser i samfunnet i dag har nok mye av skylden, sier Lenning og får samtykkende nikk fra kollegaen i Nordland:

– Som mobbeombud har vi også mye fokus på forebygging. Vi ønsker jo å forebygge at mobbing skjer og bruker mye tid på arbeidet med å fremme gode og trygge læringsmiljø. Det er viktig for oss å jobbe for fellesskap som har plass til alle, sier Knutsen.

Handler om hvordan skolene håndterer problemene
André Baraldsnes fra Læringsmiljøsenteret holdt på forrige ukes samling et innlegg om implementering og kapasitetsbygging, der han kom med innspill om hva mobbeombudene kan vurdere når det kommer til løsninger av mobbeproblematikk som skjer her og nå, samt skolen og barnehagens fremtidige evne til å ha bedre kapasitet til å løse et tilsvarende problem.

–  Selv de skolene som får til dette med trygt og godt skolemiljø, har problemer, men det handler om hvordan de håndterer problemene, sier Baraldsnes.

Han problematiserte også dette med hvorfor det er mye vi i dagens samfunn ikke kan akseptere samtidig som at dårlige læringsmiljø blant barn og unge ofte kan gå under radaren, eller ikke bli gjort noe med:

– Når vi skal ut og fly, så forventer vi at alt er som det skal og vi aksepterer ikke at en flypilot eller mekaniker gjør en feil, men hvorfor akseptere at barn og unges læringsmiljø ikke er gode nok fordi de voksne på skolen ikke bruker best mulig praksis?

– Viktig og fint å få bidra inn i ombudenes kunnskapsgrunnlag
Samlingen 19. og 20. november var femte og siste for året – og kanskje siste arrangert av Læringsmiljøsenteret. Nå skal Udir lyse ut tilbudet på nytt, slik de gjør hvert år, og det er derfor ikke sikkert hvem som skal ha det faglige ansvaret videre.

– Vi skal søke om å få ha det videre, men det er jo ikke opp til oss å bestemme hvilket fagmiljø som ender opp med å få det, sier Johannes Finne, sier han og legger til:

– Det har vært viktig og fint for oss ved Læringsmiljøsenteret at vi har fått lov til å bidra inn i ombudenes kunnskapsgrunnlag, og håper vi får fortsette denne reisen sammen med ombudene.

På evalueringer har mobbeombudene gitt tilbakemeldinger på at de er fornøyde med den faglige oppfølgingen de har fått fra Læringsmiljøsenteret. Noe også Bjørn Ivar Lien i Udir fremhevet i sitt avslutningsinnlegg på Gardermoen forrige uke.

–  Nå skal det være en ny utlysningsrunde, og vi vet jo ikke hvem som får ha det faglige ansvaret for oppfølgingen fremover, men vi har vært veldig fornøyde med Johannes Finne og de andre fra Læringsmiljøsenteret, og det arbeidet de har lagt ned, sier Lien.

Disse var til stedes under mobbeombudsamlingen på Gardermoen 19-20. november (ikke alle var til stedes når bildet ble tatt):

• Janne Myraas, ombudstjenesten for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold (ansvarsområde: barnehage)
• Henrikke Bugdø-Aarseth, ombudstjenesten for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold (ansvarsområde: videregående skole)
• Bodil Houg, ombudstjenesten for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold
• Åge Svarstad, ombudstjenesten for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold (ansvarsområde: grunnskole)
• Hildegunn Hodneland, mobbeombud i Vestland
• Gøril Hillersøy, mobbeombod i Vestland
• Kristin Øksenvåg, Mobbeombod for barnehage og grunnskole i Møre og Romsdal
• Jon-Halvdan Lenning, mobbeombud i Troms
• Ina Ulrikke Dalsrud, Udir
• Bjørn Ivar Lien, Udir
• Gøril Figenschou, mobbeombud i Finnmark
• Brede Skogbakken, elev- og lærlingombud i Innlandet
• Kaja Asmyhr, mobbeombud i Vestfold
• Geir Eidsvåg, elev- og lærlingombud i Vestfold
• Marianne Vigdal-Olsen, mobbeombud i Innlandet
• Hilde Lund, rådgiver for mobbeombudet i Innlandet
• Hilde Ekeberg Fliid, mobbeombud i Telemark
• Sunniva Aas-Hansen, Oppvekstombudsteamet i Agder
• Peder Bugge, Elev- og lærlingombod i Vestland (Leikanger)
• Benthe Asp, Elev- og lærlingombud i Trøndelag
• Lasse Knutsen, mobbeombud i Nordland
• Tone Mjåland, Oppvekstombudsteamet i Agder
• Johannes Finne, Læringsmiljøsenteret, UiS
• Andre Baraldsnes, Læringsmiljøsenteret, UiS
• Ann Kristin Solhaug Hauge, Elev- og lærlingombod i Vestland (Bergen)
• Synne Strøm Astad, elev- og lærlingombod i Møre og Romsdal
• Simen Sandvig, Oppvekstombudsteamet i Agder
• Henrik Raustøl, barnehage-, skole- og lærlingombudsteamet i Oslo
• Sofie Dahl Changezi, barnehage-, skole- og lærlingombudsteamet i Oslo
• Andreas Stien-Leenderts, barnehage-, skole- og lærlingombudsteamet i Oslo
• Kristin Gribbestad, elev-og lærlingombud, Rogaland
• Simon Rostgaard, rådgiver i Innlandet fylkeskommune
• May-Jorunn Barlien, elev- og lærlingeombud i Trøndelag 

Tekst og foto: Maria Gilje Strand