Nye kommuner klare for å bygge trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Oppstartssamlingen for pulje 10 i Læringsmiljøprosjektet ble arrangert på Gardermoen denne uken. Der var deltakere fra barnehager, skoler og PPT og statsforvaltere fra ulike steder i landet samlet for å ta fatt på et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljøer.

Alle barn skal ha det trygt og godt
Læringsmiljøprosjektet har vært et nasjonalt utviklingsprosjekt siden 2013. Prosjektet eies av Utdanningsdirektoratet og driftes av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, som har ansvar for faglig innhold og veiledning i kommunene.

Læringsmiljøprosjektet er et forskningsbasert og praksisnært utviklingsarbeid. Erfaringene fra tidligere puljer viser at når kommunene investerer tid og jobber med holdninger og verdier samt struktur og fellesskap, kan prosjektet bidra til varige endringer i praksis – til beste for barn og elever.

Hovedmålet med Læringsmiljøprosjektet er å gjøre barnehagene og skolene så godt rustet som mulig til å sørge for at alle barna og elevene deres har det trygt og godt. Prosjektet ses som en viktig ramme for å bygge “laget rundt barnet” og styrke både faglig og sosial utvikling.

Oppstart av pulje 10
Pulje 10 er nå i gang, og omfatter 14 kommuner, med totalt 24 barnehager, 31 skoler og fire oppvekstsentre. Prosjektet strekker seg over to år, med samlinger planlagt fram til 2028. Det er lagt opp til både fysiske og digitale samlinger, kommunebesøk og tett oppfølging fra veiledere. Målet med oppstartssamlingen er å sikre god forankring hos nøkkelpersoner i kommunene.

Gjennomgående temaer i prosjektet er regelverkskompetanse, profesjonsfellesskap, medvirkning fra barn, elever og foreldre, tverrfaglig samarbeid med PPT samt langsiktig kapasitetsbygging.

– Viktig med helhetlig arbeid
Reidun Antonsen i Utdanningsdirektoratet åpnet oppstartssamlingen for pulje 10 på Gardermoen. Hun startet med å takke deltakerne i salen som har sagt ja til å gå i gang med dette viktige arbeidet som har som mål om å styrke fellesskap, kompetanse og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler.

– Målet med denne samlingen er å få til en god oppstart i kommunene, og dere som sitter her er nøkkelpersonene for å få til det. Det arbeidet dere nå skal i gang med, er svært viktig – både for barna, elevene og foreldrene – men også for samfunnet vårt, sier Antonsen.

Hun pekte særlig på verdien av at mange kommuner deltar med både barnehager og skoler, noe som gir et godt utgangspunkt for helhetlig arbeid i utdanningsløpet i de 14 kommunene som deltar i prosjektets pulje 10.

– Viktig med god forankring i hele organisasjonen
De første deltakerne i Læringsmiljøprosjektet meldte fra om at prosjektet hadde stor nytteverdi. Antonsen i Utdanningsdirektoratet mener likevel at det er en fordel å være med i pulje 10 når noen har tråkket opp stien for deltakerne i forkant. Erfaringene fra kommunene som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet tidligere, har bidratt til at prosjektet over tid er blitt bredere, med økt vekt på kultur, ledelse, forebygging, inkludering og helhet i utdanningsløpet.

– Noe av det viktige vi lærte tidlig, var betydningen av god forankring i hele organisasjonen – ikke bare på leder- og eiernivå. Dette, sammen med involvering av ansatte og foreldre, har vi tatt med oss videre i utviklingen av prosjektet, sier Antonsen.

Siden pulje fire har også barnehager vært fullverdige deltakere. Evalueringer fra Fafo har pekt på flere suksesskriterier: tydelig leder- og eierforankring, tid og rom til arbeidet – og ikke minst veiledernes viktige rolle.

– Et jubileum og et utviklingsarbeid
Janne Støen ved Læringsmiljøsenteret er, sammen med Anne Kristin Hansen og Marianne Torve Martinsen, prosjektleder for pulje 10 og har også vært med siden oppstarten. Hun beskrev oppstarten som både et jubileum og et nytt steg.

– Vi har gjort oss mange erfaringer gjennom ti puljer, og for hver pulje justerer vi litt og håper å bli litt bedre. Læringsmiljø handler ikke om et toårig prosjekt – det må forankres i det arbeidet barnehager og skoler allerede gjør, og det må leve videre etter prosjektperioden, uttalte Støen under oppstartssamlingen på Gardermoen.

Pulje 10 er organisert over fire semestre, med temaer som spenner seg fra forebygging og den autoritative voksenrollen til avdekking og håndtering, organisasjonsutvikling, ledelse, elevsyn og bygging av en god og varig kultur. Gjennomgående temaer er regelverkskompetanse, profesjonsfellesskap og medvirkning fra barn, elever og foreldre.

Medvirkning og eierskap på alle nivå er avgjørende
Læringsmiljøsenteret har i tillegg til å ha satt inn egne ansatte som veiledere, også ansatt 30 veiledere i deltidsstillinger for å bidra i Læringsmiljøprosjektet. Veilederne er ute i de ulike kommunene og støtter dem i arbeidet de skal gjøre. En av veilederne som har vært med siden starten, er Håvard Ragnhildstveit, som holdt innlegg under oppstartssamlinga av pulje 10.

Der gav han deltakerne gode råd med på veien videre og understrekte blant annet at erfaringene fra kommuner som tidligere har deltatt i Læringsmiljøprosjektet viser at medvirkning og eierskap på alle nivåer er avgjørende for å lykkes.

– Dette gjelder ikke bare ansatte i barnehage og skole, men også skole- og barnehageeiere, politisk nivå, PPT, SFO, foreldre og elever. Politisk forankring pekes også på som viktig for å sikre legitimitet, prioritering og langsiktighet, sier han.

Veilederen mente at prosjektet gir kommunene en unik mulighet til å gjennomgå og styrke egne systemer for trygge og gode barnehage- og skolemiljø.

– Den viktigste faktoren er å bygge en felles kultur
Ragnhildstveit mener at den viktigste faktoren for et trygt og godt psykososialt miljø handler om å bygge en felles kultur.

– Arbeidet må derfor gå dypere enn enkelttiltak og rette seg mot felles verdier, barnesyn, elevsyn og læringssyn, utvikling av profesjonsfellesskap, kollektiv selvtillit og felles retning og et bevisst språk som unngår stigmatisering og bidrar til inkludering, sier Ragnhildstveit, som mener at Læringsmiljøprosjektet har stor overføringsverdi – ikke bare til barnehage og skole, men til hele kommunens måte å arbeide med barn, unge og fellesskap på.

Erfaringene fra kommuner som har deltatt i prosjektet tidligere viser også at varige endringer skjer når dype strukturer som verdier, formål og kultur kobles med overflatestrukturer som rutiner, planer og tiltak.

– SFO fremheves også som en viktig, og må ikke bli en undervurdert aktør i læringsmiljøarbeidet, legger han til.

– Nye samfunnsutfordringer krever gjerne nye samarbeidsstrukturer
Ragnhildstveit mener det er viktig å sette av tid – også til å snakke om tid. Uten reell prioritering i arbeidshverdagen risikerer arbeidet å bli fragmentert, mener han.

– Prosjektet styrker forståelsen av at barnehager og skoler ikke kan løse utfordringene alene. Nye samfunnsutfordringer krever tett samarbeid mellom barnehager og skoler, også på tvers av enheter, aktiv involvering av PPT, statsforvalter og lokalsamfunn, reell medvirkning fra barn, elever og foreldre og systematisk arbeid med inkludering, også utenfor undervisningssituasjoner, sier han.

Ragnhildstveit mener at de kommunene som lykkes best med arbeidet med barnehage- og skolemiljø, er de som arbeider systematisk over tid, og prioriterer helhetlig utvikling fremfor enkelttiltak.

– De kobler også prosjektet tett til formålet i lovverk og læreplaner, involverer alle aktører i «laget med barnet» og bygger struktur, kultur og kapasitet parallelt.

Viktig å ha alle med
Aukra kommune deltok i Læringsmiljøprosjektets pulje 8, og under oppstartssamlingen for pulje 10 delte de erfaringer fra sitt arbeid. Pedagogisk rådgiver Marianne Bolghaug og rektor Heidi Falkhytten ved Gossen barne- og ungdomsskole trakk frem verdien av å ha en tydelig struktur i arbeidet og betydningen av at et felles kompetanseløft der alle ansatte, inkludert SFO, er med i prosjektet og får samme faglige innhold.  

Bolghaug trakk fram skoleeiers rolle som avgjørende.

– Et av suksesskriteriene for oss har vært at skoleeier har vært tett på hele veien. Det å sikre gode rammer, tydelig struktur og felles retning er helt avgjørende for å lykkes, sier Bolghaug.

Falkhytten mener at gjentagelse, refleksjon og felles språk over tid er det som gir reell praksisendring.  

– Læringsmiljø er komplekst, og situasjoner er aldri like. Derfor må vi jobbe med dette om og om igjen. At alle ansatte får samme faglige innhold, og at vi har trygge veiledere å lene oss på, har gitt oss både mestringstro og større trygghet i arbeidet, sier Falkhytten.

Læringsmiljøprosjektet har gitt kommunen opplevelsen av økt kollektiv selvtillit, bedre samarbeid og mer helhetlig arbeid med læringsmiljø.

–  Alle i «laget rundt» må jobbe sammen
Blant kommunene som starter opp i pulje 10, er Skien. Kim Aas, leder for PPT i Skien kommune, ser prosjektet som et viktig lagarbeid. Han forteller at Skien går inn i prosjektet nå med forventninger om langvarig utviklingsarbeid, og ikke raske løsninger.

– Å skape trygge og gode barnehage- og skolemiljøer er ingen «quick fix». Det handler om å prioritere og bygge en grunnmur over tid, slik at vi kan forebygge mer og bruke mindre energi på brannslukking. Skal vi lykkes, så vi må få med alle ansatte. Og så må skoleeier, barnehageeier, barnehager, skoler, PPT arbeide sammen, sier Aas.

Han understreket også viktigheten av den verdimessige forankringen i dette arbeidet.

– Jeg ønsker ikke et samfunn der noen faller utenfor. Et trygt og godt læringsmiljø er en forutsetning både for læring og utvikling, og for livene barna skal leve videre, sier han.

Tekst og foto: Maria Gilje Strand