Hopp til hovedinnhold

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe kreves et godt samarbeid mellom alle involverte aktører og at alle spiller på samme lag.

Publisert: Endret:

Elever i skolegården. Foto: Marie von Krogh
Når vi er på samme lag for barna, der vi lytter, anerkjenner og respekterer vi hverandres forståelse og situasjon, bidrar vi sammen til at barna opplever trivsel, trygghet og læring på skolen, og at de har lyst til å gå der. Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret.

Denne kronikken ble først publisert i Morgenbladet.

Barn, foreldre, skoler og resten av hjelpeapparatet fortviler - ofte på hver sin tue eller på hvert sitt «lag». Madsen og Brochmann skriver i Morgenbladet 4. mars om et lag som ikke fungerer og om steile fronter som står mot hverandre. Foreldre er fortvilte og opplever maktesløshet. Noen skoler strever også.

Jeg glemmer aldri de 23 foreldrene til barn med skolevegringsproblematikk jeg intervjuet i min doktorgrad. Mange var fortvilte, opplevde skam og å få skylden. Andre opplevde å få god hjelp og bli forstått. En mor spurte om jeg intervjuet flere foreldre, og da jeg svarte «ja, dere er langt fra alene», var reaksjonen hennes både lettelse og forundring.

Siden den gang, har mange foreldre tatt kontakt med meg. Noen bare for å fortelle, andre for å få hjelp, støtte og råd. Men det er umulig å gi generelle råd, fordi elever med fraværsproblematikk er svært ulike. Det må kartlegges, og alle tiltak må skreddersys.

Fraværssaker er komplekse, særlig når fraværet har vart en stund

Tidlig forskning på skolevegringsproblematikk har hovedsakelig hatt et individuelt og familie- eller foreldrefokus. Her har det skjedd mye de senere årene. Det er enighet om at det er viktig å se på forhold i skolen, i familien og hos barnet før tiltak skreddersys og iverksettes. Grunnene til fravær er sammensatte og komplekse, særlig når det har fraværet en stund.

Jeg har ikke forsket på autismespekterforstyrrelse (ASD), men skolefraværsproblematikk generelt. Dersom en elev har ASD, skal det tilrettelegges i skolen i tråd med elevens utfordringer.

Tiltak og råd må tilpasses det enkelte barnet

Det er et behov for kompetanse om skolefravær.  Korte generelle råd i media er ikke hensiktsmessige og gjeldende for alle fraværssaker, fordi de må tilpasses den enkelte elev. Noen misliker deler av det jeg formidler i media og mener jeg ikke er «på deres parti». Dette er jeg lei meg for. Men jeg sier som legenden Nils Arne Eggen: «Vi må spille hverandre gode». Det betyr at vi må spille på samme lag og samarbeide.

Alle barn har et grunnleggende behov for å oppleve trygghet og mestring, og dette er helt sentralt for deres utvikling, læring og vekst.

Trude Havik , førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret

Enkelte har reagert på rådet om at det ikke må gjøres for attraktivt hjemme i skoletiden. Jeg mener skolen må gjøres mer attraktiv og tilrettelegges for at barnet, samtidig som det tilrettelegges for en vanlig skoledag hjemme. Det betyr å stå opp til vanlig tid, kle seg og spise frokost. Dersom barnet ikke går på skolen, er det viktig å holde dagen hjemme mest mulig lik en skoledag, for at fraværet ikke opprettholdes. Ved sykdom hvor barnet må holde senga, utgår dette prinsippet. Jeg påstår ikke at det er lett, særlig når barnet har utviklet angst og/eller er deprimert. Da må hjelpeapparatet kontaktes, noen ganger trengs kognitiv terapi, samtidig som skolen tilrettelegger på en god måte.

Trygghet og mestring er viktig for alle barn

Andre har reagert på mitt råd om at det skal, som hovedregel, ligge en forventning til barnet om å gå på skolen, forutsatt at skolen er et trygt sted. Det er lovbestemt at skolen skal være et trygt sted, og barn og unge fra 6 - 16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det kan oppfylles på fire måter: offentlig grunnskole, privat hjemmeundervisning, privat grunnskole godkjent etter friskoleloven eller privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven. Foreldrene står fritt til å velge hvordan retten og plikten skal oppfylles, men de fleste i Norge mottar opplæring i offentlig grunnskole. Dersom foreldre har valgt dette, må de også sikre at barnet går på skolen. Men opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs utfordringer og behov, noe som også er lovpålagt. Skal foreldrene mestre å gjøre det de kan for at barna går på skolen, forutsettes det at foreldrene er sikre på at skolen følger opp barnet.

Generelt er det slik at dersom en elev har tegn til skolevegring, må de gradvis eksponeres mot det som er vanskelig, i trygge rammer. Unngåelsesstrategi er ikke bra på lang sikt, og barnet må lære å håndtere følelser, møte utfordringer – og løse dem. Alle barn har et grunnleggende behov for å oppleve trygghet og mestring, og dette er helt sentralt for deres utvikling, læring og vekst.

Alle må bidra til trivsel, trygghet og læring på skolen

Vi må i fremtiden være på samme lag, og sammen hjelpe barn som strever med å gå på skolen. Da må vi ha et felles mål som er ulikt fra sak til sak. De fleste foreldre gjør alt de kan og som står i sin makt, det samme gjør de fleste skoler og hjelpeapparat. Til tross for det, er det noen barn som blir hjemme fra skolen over lang tid, noe som har konsekvenser på kort og lang sikt, både faglig, sosialt og emosjonelt.

Når vi er på samme lag for barna, der vi lytter, anerkjenner og respekterer vi hverandres forståelse og situasjon, bidrar vi sammen til at barna opplever trivsel, trygghet og læring på skolen, og at de har lyst til å gå der.

Førsteamanuensis
51832919
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Jeg glemmer aldri de 23 foreldrene til barn med skolevegringsproblematikk jeg intervjuet i min doktorgrad. Mange var fortvilte, opplevde skam og å få skylden.

Trude Havik , førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret