Hopp til hovedinnhold

Læringsmiljøprosjektet – systematisk arbeid for godt læringsmiljø i barnehage og skole

De aller fleste elevene trives på skolen og har noen å være sammen med, det viser Elevundersøkelsen. Samtidig oppgir alltid en viss prosent av elevene at de blir mobbet. Flere undersøkelser viser også at barn i barnehagen opplever å bli utsatt for begynnende mobbeatferd av andre barn.

Publisert: Endret:
Fakta om Læringsmiljøprosjektet
Læringsmiljø

Foregår både i barnehager og skoler, og deltakerne jobber med læringsmiljøet generelt og mobbing spesielt

Organisering

Prosjektet er organisert i fire faser over to barnehage- / skoleår

Arbeidsform

Arbeid med fagstoff og praktisk trening. Får ekstern veiledning underveis

Informasjonshefte om Læringsmiljøprosjektet

Temaer i heftet:

* bakgrunn for prosjektet
* erfaringer og evaluering
* mål for prosjektet
* hvordan lykkes med prosjektet
* tidsbruk, faser og kjernekomponenter
* aktører i prosjektet

Mål

Mål for Læringsmiljøprosjektet

Hovedmålet for prosjektet er å sikre gode og trygge barnehage-­ og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser.

Elevene skal være aktive deltakere i prosjektet. Foto: iStock.

For å kunne realisere hovedmålet, er følgende delmål satt for prosjektet:

Delmål – barnehage

  • Kommunen, barnehagemyndighetene, barnehageeier og PPT skal kunne tenke tidlig innsats, og se på helheten barnehage – skole i sitt arbeid med krenkelser og mobbing.
  • Få økt kompetanse i barnehagen om vennskap, lek, sosial kompetanse, læringsmiljø og mobbing i barnehagen.
  • Få økt kompetanse i barnehagen og i prosjektgruppa/arbeidsgruppa om forebyggende arbeid i barnehager, arbeid med mobbing og krenkelser slik de forekommer i barnehagen og det helhetlige arbeidet med barnehager og skoler i sammenheng i kommunen.
  • Foreldre skal involveres og gjøres kjent med prosjektet.
  • Sikre spredning av innhold, erfaringer og kompetanse til andre barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere i kommunen.

Delmål – skole

  • Skoleeier skal utvikle sin kompetanse i å følge opp skoler og utvikle skoleledelsen. Skoleeier skal sørge for at prosjektet blir godt kjent i kommunen.
  • Skolen skal utvikle et godt læringsmiljø. Den skal ha gode rutiner for å avdekke og løse mobbesaker. Ledelsen og de ansatte skal vite hvilke grep som er nødvendige for å utvikle en lærende organisasjon.
  • PPT skal støtte og hjelpe skolene i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet.
  • Elevene skal være aktive deltakere i prosjektet.
  • Foreldre skal involveres i prosjektet.
Hvordan lykkes?

Hva skal til for å lykkes med Læringsmiljøprosjektet?

For at barnehagene og skolene skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes med å implementere kjernekomponentene i prosjektet, er det viktig at man har noen sentrale kriterier på plass.

Å avdekke barnehagens og skolens behov for å delta, dreier seg blant annet om å få en oversikt over omfanget av mobbing på egen institusjon, for eksempel via resultatene fra Elevundersøkelsen eller barnehagetrivsel.no. Foto: iStock.

Kriteriene for å lykkes er blant annet:

Ikke annet utviklingsarbeid samtidig

Barnehagene og skolene som deltar bør ikke holde på med andre store utviklingsprosjekter, for å sikre at både ledelse og personalet for øvrig prioriterer tid og ressurser til prosjektet.

Forankring

Barnehagene og skolene som deltar må sikre en bred oppslutning i personalet og en felles forståelse av behovet for å være med. Å avdekke barnehagens og skolens behov for å delta, dreier seg blant annet om å få en oversikt over omfanget av mobbing på egen institusjon, for eksempel via resultatene fra Elevundersøkelsen eller barnehagetrivsel.no. Videre dreier det seg om en forståelse av de alvorlige konsekvensene mobbing har, selv om antall barn som er utsatt for mobbing kan være lavt. Arbeidet med å motivere og forberede barnehagen/skolen for det endring­ og utviklingsarbeidet som Læringsmiljøprosjektet innebærer, er en svært viktig forutsetning for å lykkes godt med implementeringen.

Implementering

Implementering er barnehagens og skolens praktiske arbeid med å konkretisere og omsette teori, forskning, ideer eller visjoner til praksis (Roland & Westergård, 2015:21). Implementeringsprosessen starter umiddelbart etter første fagdag, og barnehagene/skolene må arbeide aktivt med å omsette fagstoff til praktisk handling på den enkelte barnehage/skole. For å lykkes med dette må det settes av nødvendig tid og ressurser, og alle må forplikte seg til å ta i bruk ny kunnskap og utvikle/endre egen praksis under arbeid med de ulike kjernekomponentene og fasene i prosjektet.

Tidsbruk og temaer

Tidsbruk, faser og kjernekomponenter i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er nå organisert i fire faser, over to barnehage-/skoleår, og inneholder kjernekomponenter som består av både arbeid med fagstoff for aktørene og praktisk trening, med veiledning underveis.

Hva fremmer og hemmer inkludering i barnehagen og skolen? Foto: iStock.

Hver fase går over ca. ett semester, og har følgende innhold:

  • fagsamling for hele personalet på barnehagen/skolen med forelesninger om aktuell teori og forskning
  • 2-dagers fagsamling for barnehagens/skolens prosjektgruppe på Gardermoen i regi av Utdanningsdirektoratet
  • 2–3 veiledningsøkter med arbeidsgruppa på den enkelte barnehage/skole
  • ca. 2 timer annenhver uke til mellomarbeid for barnehagen/skolen i form av praktisk arbeid og trening på ny og forbedret praksis. Dette arbeidet ledes av styrer/rektor og arbeidsgruppa

Fase 1: Mobbing og andre krenkelser

Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med fagstoff om hva mobbing er, forekomst, konsekvenser, psykologiske mekanismer og drivere, former for mobbing og hvordan avdekke og stoppe mobbing. Kunnskap om fagstoffet utvikles gjennom forelesninger i regi av Læringsmiljøsenteret, egen lesing og refleksjon. Aktørene skal aktivt trene på å avdekke mobbing, blant annet gjennom bruk av ulike kartleggingsverktøy som for eksempel sosiogram, Spekter og Innblikk. Treningen i skolen består videre i å gjennomføre «Stopp-samtaler» med elever og foreldre, og aktørene vil få hjelp til å løse helt konkrete mobbesaker, dersom dette avdekkes. I barnehagen skal personalet spesielt trene på observasjon av barns samspill i lek.

Fase 2: Forebygging

Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med fagstoff om gruppe­/klasseledelse, basert på støttende og autoritative voksne, hvordan etablere gode relasjoner til barn og mellom barn. Aktørene får bistand til å utvikle hensiktsmessige strukturer, normer og regler som skal gjelde for hele barnehagen/skolen. Det legges en plan for hvordan barn og foreldre skal involveres i barnehagens/skolens arbeid med å forebygge mobbing og skape inkluderende læringsmiljø. I denne fasen vektlegges betydningen av god start, og aktørene planlegger oppstart av nytt barnehage-/skoleår.

Fase 3: Inkludering, gjenoppretting av et miljø etter en mobbesak

Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med fagstoff om hvordan gjenopprette et trygt og inkluderende læringsmiljø i en gruppe/klasse der mobbing har blitt avdekket og stoppet. Oppfølging av enkeltpersoner og grupper som har vært involvert i mobbing tas opp spesifikt. Aktørene skal få bistand i å utvikle inkluderende læringsmiljøer i den enkelte gruppe/klasse og i barnehagen/skolen som helhet. Begrepet inkludering aktualiseres. Hva fremmer og hemmer inkludering i barnehagen/skolen? Barn og foreldre involveres i arbeidet.

Fase 4: Videreføring

I denne siste fasen av Læringsmiljøprosjektet er hovedmålet å sikre at ny kunnskap og ny praksis bevares og videreutvikles i barnehagene/skolene og kommunene. Videre er det et mål å legge strategier for hvordan nyansatte og vikarer, samt ikke­deltakende barnehager og skoler i kommunen blir tilført kompetanse. Stikkord her er sikring av rutiner for fortsatt kartlegging og overvåking av læringsmiljøet, videreutvikling av autoritativ gruppe­/klasseledelse gjennom kollegaobservasjon og -veiledning. Læringsmiljøprosjektet avsluttes med at det legges en plan for videre kompetanseheving i personalet for kommende barnehage-/skoleår, gjennom etablering av lærende møter bl.a. basert på arbeid med et utvalg av relevante fagartikler.

Ansvar og oppgaver

Aktører i prosjektet

Aktører er de personene som skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Her finner du en beskrivelse av hvilke ansvar og oppgaver som er tillagt de ulike aktørene.

Den enkelte ansatte skal bidra til utvikling av egen og andres kompetanse gjennom tilegnelse av ny kunnskap, utprøving og trening på ny praksis, gi og motta tilbakemeldinger underveis og bidra til at kompetansen blir værende og videreutvikles i framtida. Foto: iStock.

Den enkelte ansatte skal bidra til utvikling av egen og andres kompetanse gjennom tilegnelse av ny kunnskap, utprøving og trening på ny praksis, gi og motta tilbakemeldinger underveis og bidra til at kompetansen blir værende og videreutvikles i framtida. Foto: iStock.

Barnehage- og skoleeier 

er eier og driver av prosjektet i kommunen. Det er eieres ansvar å motivere utvalgte barnehager og skoler til å delta, og sørge for at disse får nødvendig tid og ressurser til å delta i prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Eier er også ansvarlig for at kompetansen spres til øvrige barne­hager og skoler i kommunen, involvere PPT og eventuelle andre ressurspersoner i arbeidet, og selv være pådriver for at kompetansen blir værende og videreutvikles i de aktuelle barnehagene/ skolene og kommunen i framtida. Eier må som et minimum prioritere å delta på fagsamlingene i regi av Utdanningsdirektoratet, fagdagene og utvalgte veilednings sekvenser på deltakerbarnehagene/-skolene i prosjektperioden.

Styrer/rektor 

er ansvarlig for å drive prosjektet på egen barnehage/skole. Det er styrers/rektors ansvar å motivere eget personale til å delta, og å sørge for at disse får nødvendig tid og ressurser til å delta i prosjektet gjennom hele prosjektperioden og i videreføringsfasen det påfølgende året. Styrer/rektor må sikre at nyansatte og vikarer får nødvendig opplæring, og for øvrig må de sikre at kompetansen blir værende og videreutvikles i egen
organisasjon i framtida. Styrer/rektor må delta i alt arbeid gjennom hele prosjektet. Styrer/rektor skal styrke ledelsen av prosjektet ved å nedsette en egen arbeidsgruppe for arbeidet. Styrer/ rektor leder arbeidet i arbeidsgruppa. Med støtte fra barnehage­ og skoleeier har ledelsen avgjørende betydning for en vellykket implementeringsprosess. Ledelsens primære oppgaver i prosjektet er å sørge for at aktørene har tilstrekkelig med ressurser og tid, gi støtte og føre tilsyn med framdriften og legge til rette for å skape systemer og kulturer som fremmer aktørenes læring og utvikling.

Arbeidsgruppa

skal ledes av styrer/rektor og bestå av personer med høy grad av motivasjon for å delta, som samtidig har tillit blant øvrige kollegaer. Det er en fordel om gruppa i skolen består av personer med ulik kompetanse og ansvarsområde, som for eksempel sosial­ eller miljølærere, mellomledere og SFO-leder. I barnehagen bør gruppa bestå av en representant for de pedagogiske lederne og en representant for assistentgruppa. Det er ønskelig at PPT deltar med en rådgiver. Skolehelsetjenesten kan gjerne være med. Dette forutsetter vanlige regler for gjensidig taushetsplikt i barnehage og skole, og at arbeid med elevens psykososiale miljø er innenfor skolehelsetjenestens ansvarsområde på den enkelte skole. Arbeidsgruppas ansvar er å bistå styrer/rektor i forankring og motivasjon for deltakelse i prosjektet, samt planlegging og gjennomføring av det konkrete implementeringsarbeidet på egen barnehage/skole. Arbeidsgruppa skal legge til rette for at mellomarbeid blir gjennomført etter intensjonen og til enhver tid ha oversikt over tiltak som er iverksatt i de ulike klassene. Læringsmiljøprosjektet må settes på agendaen med jevne mellomrom, for eksempel på personalmøter, for å sikre at alle ansatte holdes orientert om framdriften i prosjektet.

PP-tjenesten

er en viktig samarbeidspartner for kommunene i Læringsmiljøprosjektet, og det  er ønskelig at de stiller med en ressursperson i hver arbeidsgruppe. PPT inviteres til alle Udir­samlinger og til alle fagdager og veiledninger på den aktuelle barnehage/skole. PPT sitt hovedansvar er å støtte og hjelpe barnehagene, skolene og kommunen i arbeid  med læringsmiljøet.

I etterkant av hver fagsamling bør PPT bistå barnehagen/skolen i videre bearbeiding av fagstoffet, gjennom arbeidsmetodikk som fremmer personalets refleksjon over egen praksis i lys av teori og forskning og påfølgende utprøving og utvikling av ny praksis. Mer konkret dreier dette seg blant annet om å hjelpe styrer/rektor og ansatte med gjennomføring, analyse og oppfølging av Spekter og andre kartleggingsverktøy og i konkrete saker som handler om å stoppe mobbing. PPT kan videre bistå styrere/rektorer og lærere i arbeidet med å utvikle gode strukturer og felles rutiner for autoritativ gruppe­/klasseledelse, barn­ og foreldreinvolvering og god oppstart av nytt barnehage-/skoleår.

Idet prosjektperioden går mot slutten er det avgjørende for varig endring i barnehagene/skolene at det personalet har lært og utviklet av ny praksis, både blir værende og blir videreutviklet i organisasjonen. PPT kan, i samarbeid med eier, være en varig støtte for barnehagen/ skolen i dette arbeidet. Overfor nye ansatte og andre barnehager/skoler i kommunen kan PPT være medansvarlige for å spre den faglige kompetansen som er formidlet og utviklet gjennom prosjektperioden.

Pedagogisk personale

er forpliktet til å delta aktivt i alle faser av prosjektet. Alle skal bidra til utvikling av egen og andres kompetanse, gjennom tilegnelse av ny kunnskap, utprøving og trening på ny praksis, gi og motta tilbakemeldinger underveis og bidra til at kompetansen blir værende og videreutvikles i framtida.

Øvrig personale er forpliktet til å delta aktivt i alle faser av prosjektet. Den enkelte ansatte skal bidra til utvikling av egen og andres kompetanse gjennom tilegnelse av ny kunnskap, utprøving og trening på ny praksis, gi og motta tilbakemeldinger underveis og bidra til at kompetansen blir værende og videreutvikles i framtida. Arbeidsgruppa må legge til rette for at øvrig personale får avsatt nødvendig tid til mellomarbeidet i barnehagene og på skolene.

Elever i skolen

involveres i prosjektet fra første dag og gjennom alle faser i prosjektet. Involvering skjer både gjennom informasjon, kunnskapstilegnelse og aktiv deltakelse, både i elevråd og ute i de enkelte klassene. I barnehagen involveres barna i varierende grad etter alder.

Foreldre

involveres i prosjektet fra første dag og gjennom alle faser i prosjektet. Involvering skjer både gjennom informasjon, kunnskapstilegnelse og aktiv deltakelse, både i FAU/ SU og som foreldre til barn i de enkelte avdelingene eller klassene.

Veiledning

Veiledning i Læringsmiljøprosjektet

Arbeidsgruppen i barnehagen/skolen får tilbud om veiledning to ganger pr semester.

Deltakerne i Læringsmiljøprosjektet får veiledning gjennom hele prosjektperioden. Foto: iStock.

Tema for veiledningene er knyttet til temaene i de ulike fasene. Barnehagene og skolene har også anledning til å få veiledning i mobbesaker på et generelt grunnlag. Veilederne fra prosjektet kan ikke gå inn som part i saken overfor foresatte eller barn.

I kommuner hvor flere barnehager eller skoler deltar vil noen av veiledningene kunne foregå felles. I de fylkene hvor flere kommuner har deltatt i prosjektet vil det være ønskelig, dersom det er geografisk mulig, å danne nettverk med de aktuelle arbeidsgruppene. Dette kan sikre en god videreføring av arbeidet og gi de involverte et forum for å diskutere utfordringer og suksesser og hente ny kunnskap og inspirasjon.

Veilederne i Læringsmiljøprosjektet jobber sammen to og to, og de følger barnehagen eller skolen gjennom hele prosjektperioden. De samarbeider tett med andre veiledere innenfor samme geografiske region. De regionale gruppene består både av forskere og veiledere som er ansatt ved Læringsmiljøsenteret, og erfarne barnehagestyrere, skoleledere, barnehage- og skoleeiere og PP-tjenere m.m. som er valgt ut med omhu fordi de har kunnskap og erfaring innenfor de feltene der barnehagene og skolene trenger hjelp.

Ny i Læringsmiljøprosjektet?

Velkommen som ny deltaker i Læringsmiljøprosjektet

Her har vi samlet informasjon spesielt rettet mot deg som er ny i Læringsmiljøprosjektet.

Vi hjelper de voksne med å jobbe strukturert og langsiktig med læringsmiljøet, slik at barnehagebarn og skoleelever får det bedre. Foto: iStock.

Hvem er med?

Læringsmiljøprosjektet retter seg mot barnehager og skoler i kommuner der skolene har hatt:

  • høye mobbetall over tid målt på Elevundersøkelsen
  • flere kompliserte mobbesaker
  • skoler der fylkesmannen har mottatt klager på læringsmiljøet

Dette kan være indikasjoner på at barnehagen og skolen trenger å bygge opp sin kompetanse med tanke på å håndtere mobbesaker. 

I perioden 2016-2017 deltok 38 skoler fordelt på 18 kommuner. Det er tidligere gjennomført et pilotprosjekt med 23 skoler i 2013-2014. Første ordinære prosjekt begynte høsten 2015 og holder på til nyttår 2016. Der deltok 40 skoler.

Læringsmiljøprosjektet i barnehage startet opp som et pilotprosjekt i 9 barnehager i 2016-2018. Høsten 2018 startet første ordinære prosjektperiode med både barnehager og skoler.

Organisering i barnehage/skole

Barnehagen/skolen oppretter en arbeidsgruppen som skal bestå av:

  • styrer/rektor
  • førskolelærere/lærerrepresentanter (f.eks. teamledere, tillitsvalgte)
  • en representant fra PPT
  • en representant fra barnehage-skoleeier

Hva tilbyr vi?

Barnehager og skoler som deltar i prosjektet får tilbud om kompetanseheving i form av fagdager med ulike temaer. To ganger pr semester får arbeidsgruppen ved barnehagen/skolen veiledning av eksterne veiledere fra Læringsmiljøprosjektet. Arbeidsgruppen deltar på felles samlinger i løpet av prosjektperioden. Samlingene arrangeres av Utdanningsdirektoratet. De inneholder faglig påfyll og det er satt av tid til gruppediskusjoner.

Evaluering

Erfaringer og evalueringer

Pilotprosjektet for skolen gikk over en relativ kort periode på tre semester. Det viste seg å være for utfordrende å gjennomføre omfattende snuoperasjoner på klasse- og skolenivå på så kort tid.

Særlig opplever skolelederne at de har fått ny kunnskap om å forebygge og stoppe mobbing, og at Læringsmiljøprosjektet har bidratt til praksisendring på de samme områdene. Foto: iStock.

Læringsmiljøprosjektets pilotfase var konsentrert om temaene avdekking og stopping av mobbing, klasseledelse og utvikling av en mobbefri skole. Da pilotfasen var avsluttet fremhevet skolene selv at de hadde lært mye om forebygging og avdekking av mobbing, og statistikken viser dessuten at mobbetallene har gått ned. (Seeberg mfl., 2015).

For å oppnå ønsket og varig endring av skolenes praksis er tidsrammen utvidet til to skoleår. Det faglige innholdet i de fire fasene beskrives senere i teksten.

Evalueringen av pulje 2 og 3 er i gang, og de første resultatene viser at skoleledere og skoleeiere jevnt over opplever at Læringsmiljøprosjektet har bidratt til kunnskapstilførsel på disse fire sentrale områdene:

  • å forebygge og stoppe mobbing
  • klasseledelse
  • hvordan utvikle et positivt klassemiljø
  • skoleutvikling

Særlig opplever skolelederne at de har fått ny kunnskap om å forebygge og stoppe mobbing, og at Læringsmiljøprosjektet har bidratt til praksisendring på de samme områdene. Deltakende skoler og kommuner vet i større grad hva de skal gjøre, men har kanskje behov for å trene mer på hvordan dette skal gjøres i praksis (Wendelborg 2016). Rapporten peker bl.a. på behovet for at skolene i større grad involverer elever og foreldre i arbeidet. Dette stemmer også godt overens med tilrådningene i Djupedalutvalget, som påpeker betydningen av at skoler må bli bedre på å involvere elever og foresatte i arbeidet for et godt psykososialt miljø (NOU, 2015). Behovet for å innlemme PPT i større grad i prosjektet er også påpekt i den første evalueringen av pulje 2. PPT sin rolle som støttespiller i skolenes arbeid med inkluderende læringsmiljø generelt, og i Læringsmiljøprosjektet spesielt, bør tydeliggjøres og styrkes. (ibid.). At PPT deltar i Læringsmiljøprosjektet vil bidra til å realisere tjenestens behov for økt kompetanse i arbeid med inkluderende læringsmiljø.

Delrapport 2 ser på PPT sin rolle i Læringsmiljøprosjektet og viser at den i mange tilfeller er uklar og lite konkret. Den viser samtidig at de ansatte i PPT er positive til prosjektets innhold og arbeidsmåter (Wendelborg & Røe, 2017).

En sluttrapport i evalueringen av Læringsmiljøprosjektet skrevet av NTNU (Wendelborg, Røe & Buland, 2018) viser følgende resultater fra skolene:

  • Andelen elever som opplever mobbing har gått kraftig ned ved samtlige skoler
  • Skolene er blitt bedre til å avdekke og løse mobbesaker.
  • Kommunen og skoleeierne opplever at de er blitt bedre til å følge opp skolenes arbeid med mobbing.
  • Foreldre og elever har blitt mer bevisste på betydningen av læringsmiljø.

Referanser

NOU (2015:2). Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: avgitt til Kunnskapsdepartementet 18. mars 2015. Oslo, Kunnskapsdepartementet.

Seeberg, M.L., Eriksen, I.M. & Bakken, A. (2015): Evaluering av tiltaket «Målrettet støtte og veiledning til kommuner og deres skoler som har vedvarende høye mobbetall». Oslo: NOVA. 

Wendelborg, C. (2016): Evaluering av Læringsmiljøprosjektet: delrapport 1 – resultatnotat av survey til skoleledere og skoleeiere. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C. & Røe, M. (2017): Evaluering av Læringsmiljøprosjektet: delrapport 2 – resultatnotat om Pedagogisk Psykologisk Tjeneste sin rolle. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C., Røe, M. & Buland, T. (2018): Læringsmiljøprosjektet: Sluttrapport for evalueringen av Læringsmiljøprosjektet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Last ned evalueringsrapportene

Historikk

Bakgrunnen for Læringsmiljøprosjektet

De aller fleste elevene trives på skolen og har noen å være sammen med, viser Elevundersøkelsen 2017. Samtidig oppgir 6,6 prosent av elevene at de blir mobbet i en eller annen kombinasjon av medelever, digitalt eller av voksne, to til tre ganger i måneden eller oftere. Flere undersøkelser viser også at barn opplever å bli mobbet av andre barn i barnehagen.

Det er ønskelig å se barnehage og skole i sammenheng da det gir mulighet for et mer helthetlig og systematisk arbeid. Foto: iStock.

Rapportert forekomst av mobbing har vært relativt stabil i flere år. Til tross for lang tids søkelys på antimobbearbeid, nasjonalt og lokalt, forekommer det fortsatt mobbing og andre typer krenkelser av barn og ungdom i norske skoler. Dersom vi regner med at tallene fra Elevundersøkelsen er representative for alle trinn i grunnskolen, blir om lag 40 000-50 000 elever utsatt for mobbing flere ganger i måneden. Det eksisterer mye forskningsbasert kunnskap som dokumenterer store og langvarige vansker som følge av mobbing, både for de som utsettes for det og for de som utfører de negative handlingene. Vi vet også at det å være barn i en gruppe hvor krenkelser og mobbing foregår kan være utrygt for alle, ikke bare for de som er direkte involvert. Det er derfor viktig av hensyn til alle barns helse, trivsel og læring å jobbe aktivt og kontinuerlig med å etablere trygge og gode barnehage- og skolemiljø. 

Mobbing eller andre former for krenkelser er dessuten et klart brudd på opplæringsloven. Det er derfor liten grunn til å lure på om skolenes innsats mot mobbing fortsatt er nødvendig. Et strengt og tydelig regelverk er ikke nok i seg selv. Veien fra Stortinget til det enkelte klasserom og den enkelte skolegård er lang. En viktig forutsetning for å etterleve regelverket og lykkes bedre i arbeidet mot mobbing er at alle som jobber ute i skolene må ha spesifikk kunnskap om hvordan man forebygger, avdekker og stopper mobbing. De må også vite hvordan de skal følge opp enkelt elever og hele klassemiljøet etter at en eventuell mobbesak er avdekket og løst (Roland 2014).

Barnehagebarn har ikke rettigheter i barnehageloven som tilsvarer opplærings lovens kapittel 9A, men barnehagelovens § 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser. Å ta i bruk mobbebegrepet i barnehagen har lenge vært omd iskutert. En nyere forståelse av hvordan mobbing i barnehagen kan arte seg viser likevel at barnehagebarn utsettes for mobbing og andre krenkelser, først og fremst gjennom utestengelse fra lek og manglende inkludering i fellesskapet (Idsøe & Roland, 2017; Lund et al., 2015). Mye av mobbingen som foregår i barnehagen handler om eksperimentering med en begynnende mobbeatferd, hvor barn som utsettes for mobbing, eller som utsetter andre for mobbing, må ses i sammenheng med de relasjonene og den konteksten de befinner seg i. Barnehagens kultur, relasjoner og personalets holdninger er sammen med forventninger til barn fra foreldre og personalet sentrale faktorer som påvirker barnehagens læringsmiljø.

Mye av den mobbingen som foregår i norske skoler er til dels skjult for de voksne, både for skoleansatte og for foreldre. Nesten halvparten av de som sier at de utsettes for mobbing fra medelever, sier samtidig at de voksne ikke har visst om det. I noen tilfeller sier elevene at de voksne visste, men unnlot å gjøre noe med det. Mange unnlater å melde fra om mobbing fordi de tenker at de ikke vil få den hjelpen de trenger, at mobbingen skyldes feil ved dem selv og at det er knyttet skamfølelse til det å være utsatt for mobbing. Dette understreker betydningen av at skolene må ha rutiner for å avdekke mobbing som faktisk forekommer, men som ikke blir fanget opp av voksne eller meldt fra om fra dem som opplever det eller fra dem som vet at det skjer. Foreldreutvalget for grunnskolen mottar mange henvendelser fra foreldre som opplever at når de kontakter skolen om psykososialt miljø blir de ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Barn og foreldre sier blant annet at de blir møtt med skepsis, mistro, bagatellisering og at skoler ikke setter i gang tiltak for å få slutt på krenkelser og mobbing (Støen & Fandrem, 2018).

De fleste skoler i Norge har sannsynligvis satt søkelys på elevenes læringsmiljø og har en klar ambisjon om å praktisere nulltoleranse for mobbing. Det finnes mye god vilje og innsats for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Likevel synliggjør de vedvarende og stabile tallene fra Elevundersøkelsen at innsatsen ikke er treffsikker nok, og at skolene må jobbe mer helhetlig, systematisk og kontinuerlig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.

Utgangspunktet for Læringsmiljøprosjektet var statens bekymring over de vedvarende høye mobbetallene ved mange norske skoler, slik det blant annet framkommer gjennom den årlige Elevundersøkelsen. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet Utdanningsdirektoratet Læringsmiljøprosjektet. Utdanningsdirektoratet er prosjekteier og har, i tett samarbeid med Læringsmiljøsenteret, det faglige ansvaret for prosjektet. Læringsmiljøprosjektet inngår nå som ett av tre tilbud i satsingen Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Det er Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen som sammen er ansvarlige for å velge ut aktuelle deltakere til Læringsmiljøprosjektet. Slik sett vil det bidra til at utvalgte barnehager, skoler og kommuner får tilført kompetanse knyttet til forebygging, avdekking og stopping av mobbing. Prosjektet organiseres ved at Læringsmiljøsenteret setter sammen flere veiledningsteam, som bistår med faglig utvikling og veiledning til kommuner og skoler som er med i prosjektet. Veiledningsteamene består av forskere og pedagoger fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, rådgivere og erfarne eiere og ledere i barnehage- og skole.

Første pulje ble igangsatt skoleåret 2013-­14, som et pilotprosjekt der 23 skoler deltok. Første ordinære prosjekt begynte høsten 2015 og varte ut 2016. Da deltok 40 skoler. Andre ordinære pulje (pulje 3) startet høsten 2016, og omfatter skoler i 18 kommuner i 16 fylker. Parallelt med denne puljen ble det gjennomført et pilotprosjekt med barnehager hvor 4 kommuner med til sammen 9 barnehager tilpasset læringsmiljøprosjektet til barnehager. Barnehagene er med som et forebyggende tiltak (Meld.St. 21 – Lærelyst). Pulje 4 har omtrent samme omfang som pulje 2 og 3, og denne puljen er også barnehagene inkludert. Det er ønskelig å se barnehage og skole i sammenheng da det gir mulighet for et mer helthetlig og systematisk arbeid. Barns erfaringer i barnehagen er viktig i et her og nåperspektiv, samtidig er erfaringene fra barnehagen viktig for barns videre liv og kan være avgjørende for fullføring av skolegang. Forskning påpeker at det kan være en sammenheng mellom mobbing i barnehagen og frafall i videregående skole (Lund, 2013).

Referanser

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen: barn, foreldre og ansattes perspektiver.  Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter.

Idsøe, E. C., & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen: temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Lund, I. (2013). Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties. I: Journal of Research in Special Educational Needs, 14(2).

Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D. Ø., Kovac, B. V. & Cameron, D. L. (2015). Hele barnet, hele løpet: mobbing i barnehagen. [Forskningsrapport]. Kristiansand: Universitetet i Agder, FUB, FUG.

NOU (2015:2). Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: avgitt til Kunnskapsdepartementet 18. mars 2015. Oslo, Kunnskapsdepartementet.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo, Universitetsforlaget.

Roland, P. & Westergård, E. (2015): Implementering: å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Støen, J. & Fandrem, H. (2018): Vi ble ikke trodd,  vi ble noen masekopper: foreldres rolle i mobbesaker. I: Støen, J., Fandrem, H. & Roland, E. red: Stemmer i mobbesaker. Bergen: Fagbokforlaget.

Wendelborg, C. (2018): Mobbing og arbeidsro i skolen: analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/18.

Prosjektledere for Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Førstelektor
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Førstelektor

Medarbeidere i Læringsmiljøprosjektet

51832966
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Førstelektor
51832969
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51832938
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
51832971
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51834572
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51832584
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51833103
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51832968
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Førstelektor
51834566
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51832970
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51833208
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Avdeling Porsgrunn
Universitetslektor
51832954
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
51832947
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Høgsk-/øvingslærer
Avdeling Porsgrunn
Univ.lektor
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Høgsk-/øvingslærer
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Høgsk-/øvingslærer
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
1007 Høgsk-/øvingslærer
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Høgsk-/øvingslærer
Avdeling Porsgrunn
Univ.lektor
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Ekstern
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
Avdeling Porsgrunn
Univ.lektor

Du vil kanskje også lese mer om dette?