Du er ikke alene

Omtrent halvparten av oss kommer til å få en psykisk lidelse i løpet av livet. Det kan være din venn, ditt barn, din elev eller deg selv.

Published Sist oppdatert

Ei jente sitter alene på gulvet med ryggen mot en vegg.
Vår psykiske helse kan komme i ubalanse og om ubalansen er for stor, kan vi få en psykisk diagnose. Men en psykisk lidelse må ikke definere deg, slik at du «blir lidelsen». Foto: iStock.

15–20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av depresjon, angst og atferdsproblemer. Hos åtte prosent er problemene så alvorlige at de kan diagnostiseres med en psykisk lidelse.

Det er økt oppmerksomhet på psykiske lidelser; TV-program handler om hvor tøft det er å være ung i dag. Undersøker viser at ungdom sliter psykisk, er ensomme og stressa. «Kjendiser» og bloggere er åpne og ærlige om egne psykiske lidelser. Økt oppmerksomhet og åpenhet kan føre til lavere terskel om egne psykiske lidelser, som er bra fordi taushet og tabu om depresjon, angst, selvmord, spiseforstyrrelse, tvangstanker, psykose, schizofreni, alkoholisme eller spilleavhengighet, kan gi følelser som skam og økte problemer. Den årlige Åpenhetsprisen kan også bidra til mer åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser og å rive ned fordommene.

Streben etter det perfekte

Alle blir utsatt for påvirkning og press fra media om å fremstå som vellykket og «sykt perfekt» i alt vi sier, gjør og hvordan vi ser ut. Ungdom har lite «pause» fra dette, fordi de er online store deler av døgnet og de hverken vil eller kan «logge av livet». Ikke alle opplever å få mange likes på duckface-selfien, uansett hvor mange selfier som ligger bak et postet resultat. De aller fleste påvirkes av likes og kommentarer som Syyykt fiiiin, Skamfin, eller manglende kommentarer.

Hva kan voksne gjøre for at barn og unge skal bli mer fornøyd med seg selv og mindre stresset? En trygg og god oppvekst må foreldrene sørge for, som forutsetter at foreldrene selv er i balanse. Dersom noen i familien har psykiske lidelser, bør en være ekstra på vakt på grunn av genetisk predisposisjon (sårbarhet eller motstandsdyktighet). Det kan trigges av et dårlig oppvekst- og læringsmiljø eller av traumatiske hendelser. Derimot kan et støttende og trygt miljø kan virke forebyggende. Vi må også være åpne og ærlige med våre barn om psykiske lidelser på lik linje med en brukket fot. Forskjellen er at en brukket fot ikke «smitter» slik psykisk lidelse kan gjøre. Og noen må henvises videre for utredning og behandling.

Læringsmiljøet

Et trygt læringsmiljø er lovpålagt. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringslova § 9a-1). Det betyr at læringsmiljøet skal bidra til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse og trivsel, slik at alle elever opplever skolen som et meningsfullt sted som gir gode læringsbetingelser, med trygghet, sosial tilhørighet og uteblivelse av mobbing.

Læreren er viktig og kan være den første som oppdager elever som sliter eller er midt i en krise. Ikke alle lærere er i stand til å identifisere problemene tidlig nok fordi de mangler kunnskap (Ekornes 2016). De trenger også henvisningskompetanse for å henvise til støtteapparatet for veiledning og utredning. Etterspørselen av boka «Psykisk helse i skolen» (Bru, Idsøe og Øverland 2015) synliggjør behovet for kunnskap om psykiske helse i skolen.

Undervisning

Emosjonell støtte fra lærere og medelever gir gode betingelser for god psykisk helse og trivsel i skolen. Videre finnes det en rekke skolerelaterte tiltak som kan brukes (www.ungsinn.no). Også TV-program kan være en fin innfallsvinkel til undervisning, slik som dramaserien Skam. Skam handler om hvordan det er å være ung i 2016. Eksempler er William og brorens problemer etter at de mistet lillesøsteren i en bilulykke, Nooras fortid med spiseforstyrrelser, Isaks liv som skjult homofil og Isaks kjæreste Even, som har en bipolar lidelse. Serien handler også om kroppspress, bagatellisering av voldtekt og om vennskap.

Andre TV-program er dokumentarserien Jeg mot meg, som fulgte åtte unge mennesker og deres psykiske utfordringer gjennom egne videodagbøker og Sykt perfekt som viste syv jenter som fortalte hvordan de hadde det, med bakgrunn i at norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før, samtidig som de sliter med prestasjonspress, stress og psykiske plager. 

Blogger kan også være en innfallsvinkel i undervisning, fordi mange unge mennesker følger blogger og har egne blogger, også om psykisk helse og psykiske lidelser. Blogger og forfatter Linnéa Myhre delte sin kamp mot spiseforstyrrelser og var med på å fjerne noe av tabuet. Blogger Sophie Elise Isachsen har vært åpen om sine angstanfall og andre tema. På Halloween et år la hun ut et bilde av seg selv i et grotesk «kostyme», inspirert av en vanskelig periode i hennes liv. Hun ønsket med det å skape større åpenhet om temaet sykt perfekt.

Men også foreldrene må diskutere og være tilstede med egne barn når de ser TV-program om tematikken psykisk helse og når de følger blogger eller skriver egne blogger.

Ubalanse

Vår psykiske helse kan komme i ubalanse, og om ubalansen er for stor kan vi få en psykisk diagnose. Men en psykisk lidelse må ikke definere deg, slik at du «blir lidelsen». Du må ta steget fra å prate eller blogge om problemene til å gjøre noe: søke hjelp, endre tankemønster og/eller levesett. Noen ganger hjelper en time-out for å hente krefter, andre ganger trengs behandling, medisinering og innleggelse. Vi må også oftere klappe oss selv på skuldra og si godt nok, bra jobba og jeg gjorde mitt beste, og jevnlig klappe andre på skuldra, observere og spørre hvordan andre har det og hjelpe andre med å motta profesjonell hjelp. 

La oss i det nye året oftere si godt nok, til oss selv og andre. Det kan bidra til bedre psykisk helse, som gjør ungdom bedre rustet i møte med et konstant ytre press.

Tekst: postdoktor Trude Havik

Les mer om psykisk helse

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

Bok: Sosial og emosjonell kompetanse i skolen

Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriv...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Avhandling: The Role of Social and Emotional Competencies

Lene Vestad har i sin avhandling funnet ut at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdighete...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Avhandling: Supported to stay in school

Maren Stabel Tvedt har i sin avhandling funnet ut at elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyeli...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Resilient – forskningsprosjekt knyttet til undervisningsopplegget ROBUST

Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental ...

Psykisk helse og livsmestring - ressursside

Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Blogg: Ensom – men ikke alene

Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.

Se videre – motivasjon og fullføring i vgs

Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregåe...

Balanse i livet

Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere sk...

Bok: Psykisk helse i skolen

Redaktørene bak boka "Psykisk helse i skolen" er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensi...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

– Ønsker oppfølgingsplikt for skolen ved skolefravær

Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om s...

Psykiske problemer er tabu blant unge

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Bok: Skolefravær, risikofaktorer og tiltak

Skoler rapporterer om økt skolefravær, og frafallet i videregående skole er fortsatt høyt. Hvordan kan skoler arbeide me...

10 tips til hvordan du kan håndtere stress blant elevene

Slik kan lærere hjelpe skoleelever med å takle stress og prestasjonsangst.

Hva kan lærere gjøre når eleven ikke møter opp på skolen?

– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her ...

Avhandling: Adolescent depression, school engagement and social functioning

Margit Garvik ser i sin avhandling på effekten av et gruppebasert tiltak for ungdom med mild til moderat depresjon. Best...

Avhandling: School non-attendance: A study of the role of school factors in school refusal

Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.

Hefte: Emosjonelle vansker

Heftet setter fokus på hva voksne i skolen kan gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshende...

Avhandling: Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant backgrounds

Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan...

10 tips til samtaler om korona

Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse....

Angst og depresjon hos skoleelever

Hvilke kjennetegn gir depresjon hos barn og unge? Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?

Psykisk helse og psykiske lidelser

Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det va...

Skolevegring: Hva kan lærere gjøre?

En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Både skolen og hjemmet er viktige...

20 millioner til forskning om livsmestring

Forskningsprosjektet «Resilient» har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen. Nå har prosjektet...

Hva skal til for å redusere stress hos ungdomsskoleelever?

Kan sosial og emosjonell læring bidra til økt skolefaglig motivasjon og reduksjon av opplevd stress og emosjonelle probl...

Kommune viderefører undervisningspilot fra UiS

Bærum kommune vil videreføre et UiS-utviklet pilotprosjekt som gir elevene mer trivsel, motivasjon og klassesamhold.