– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» når det kommer til kvaliteten på barnehagene, sier Cecilie Evertsen-Stanghelle som skal undersøke vurderingsverktøy som kan fremme kvalitet i barnehagen.
I dag går over 90 prosent av alle barn i Norge i barnehage (SSB, 2019). Likevel finnes det lite informasjon om systematisk kartlegging av kvaliteten i de norske barnehagene. Det skal stipendiat Cecilie Evertsen-Stanghelle ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger gjøre noe med.
Som en del av sitt doktorgradsprosjekt skal hun gå i gang med å undersøke hvordan en kan jobbe med å kartlegge kvaliteten i barnehagene, og gi ansatte mulighet for fagligutvikling – noe som i liten grad er gjort før.
– Vi har ikke råd til å stole på at man har flaks med barnehagen man ender opp med. Det er derfor viktig med systematisk kartlegging av barnehagene – og dette er et steg i riktig retning. Vi håper det vi utvinner av kunnskap i prosjektet skal komme barna og de voksne til gode, sier hun.
Kan kvalitet måles?
God kvalitet i barnehagen vil bidra til å fremme barns trivsel, læring og god psykisk helse, som på sikt vil virke forebyggende i et folkehelseperspektiv, og kan være med å utjevne sosiale forskjeller.
– De siste årene har forskning om sped- og småbarn gitt oss en forståelse for hvordan de tidlige erfaringene i hjemmet og i barnehagen påvirker hjernens utvikling og videre deres psykiske og fysiske helse. Barn er lett påvirkelige de første leveårene, og barnehagekvalitet ser ut til å ha stor påvirkning på barns trivsel og utvikling, sier hun.
Likevel, hva kvalitet er, og om det er mulig å måle dette, har vært temaet for en pågående debatt i barnehagesektoren de siste årene. Det har også blitt stilt spørsmål om bruken av internasjonale verktøy i norske barnehager. Ifølge Evertsen-Stanghelle skal noen av disse kartleggingsverktøyene evalueres i dette prosjektet, og målet er å undersøke om de kan kopieres rett inn i norsk kontekst, eller om det er behov for å utvikle egne verktøy.
– Det er viktig at vi får en forståelse av om verktøyene er forenlige med vår forståelse av hva en god barnehage er, sier hun.
Tegner et bilde av kvalitetsforskjellene
I prosjektet vil flere barnehager i Sandnes kommune og Stavanger kommune delta. Det som skal undersøkes er hvordan barnehageansatte, barnehagemyndighetene, ressurssenter og PPT i kommunene Stavanger og Sandnes opplever bruken av måle- og utviklingsverktøyene SSTEW og CLASS.
– Vi ønsker å undersøke om brukergruppene opplever at disse kartleggings- og utviklingsverktøyene er en god måte å jobbe på for å fremme kvalitet i barnehagen, og om disse verktøyene oppleves som nyttige, sier Evertsen-Stanghelle.
Hun legger til at grunnen til at verktøyene skal testes ut på kommunalt nivå er for å sikre at hele kommunen jobber systematisk for å forhøye kvaliteten i barnehagene. OECD-rapporten fra 2018 viser at barnehageeiere bør ha et system for å samle data på prosesskvalitet og bruke disse dataene til å utvikle kvalitet. Per i dag finnes det få redskap for å vurdere samspillskvalitet i barnehagene.
– Foreldreundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og selvevalueringer slik det er i dag er i seg selv ikke gode nok redskaper for å måle kvalitet, sier Evertsen-Stanghelle.
Ikke norsk tradisjon å måle kvalitet
Selv om det er ganske vanlig i internasjonal sammenheng, har det ikke vært en tradisjon for å systematisk måle kvalitet i utdanningssystemet i Norge.
– Vi har hatt en tradisjon for å kartlegge barna, men ikke de voksne som skaper utviklingsmulighetene for barna. Det har jeg lyst til å endre på, sier Evertsen-Stanghelle.
Kartleggingsverktøyene som skal benyttes i prosjektet, bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som utgjør god prosesskvalitet i barnehagen, og kan potensielt sett kunne måle kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn i barnehagene. Prosesskvalitet anses som selve kjernen i kvalitetsbegrepet, og hovednæring for hjerneutvikling.
Hva er en god barnehage?
Ifølge stipendiaten er det mye godt arbeid som gjøres av de ansatte i barnehagene i Norge i dag. En god barnehage, mener hun, er et sted der de voksne møter barna med omsorg, innlevelse og trygghet. Et sted der barnehagelærerne – og de andre ansatte – videre er i stand til å skape miljøer som stimulerer til kritisk tenkning og fremmer kognitiv og emosjonell utvikling hos barna.
– Jeg mener at en god barnehage er en barnehage tydelig preget av gjensidig glede over å få være sammen, samt et sted krydret med litt hverdagsmagi, sier hun.
Stipendiaten håper på sikt at prosjektet kan gjøre at alle barnehagebarn får et mer likeverdig tilbud, at de ansatte i barnehagene motiveres og at barnehageledere- og eiere får oversikt over samspillskvalitet i egen organisasjon og kommune – og kan gi tilpasset støtte ved behov.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Les mer om forskning fra Læringsmiljøsenteret
Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...
Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...
– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...
Er foreldre i dag for ettergivende?
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...
Dette kan styrke relasjonane mellom elevane
I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.
– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...
Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...
Skal forske på livsmestring i skolen
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...
Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...
Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...
Hvor godt trives barn i barnehagen?
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...
Ensomme elever har økt sjanse for frafall
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...
Elevers engasjement varierer fra time til time
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...
Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...
Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner
En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...
Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...
Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...