Hopp til hovedinnhold

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke ord vi bruker, er viktig for hvordan vi snakker og tenker – og det er ikke før vi mister luktesansen at vi skjønner akkurat hvor viktig den er.

Publisert: Endret:

Barnehageansatt og barn har lesestund i barnehagen. Foto: Marie von Krogh.
I forskningsprosjektet Sensory Books skal det undersøkes hvordan lukt påvirker barns digitale lesing. Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh.

Lukt forsømmes i barns læring, til tross for at den gir informasjon om miljøet vi befinner oss i, skaper nysgjerrighet og engasjement. Det mener professor ved Læringsmiljøsenteret, Natalia Kucirkova.

– Lukt aktiverer også minner og hjelper hukommelsen vår. Luktesansen buker vi ikke så aktivt, men det er en viktig sans, og derfor er det også på tide at vi blir enda mer bevisst på den, sier hun.

I et nytt forskningsprosjekt, Sensory Books, vil hun undersøke hvordan lukt påvirker barns digitale lesing. Det skal hun gjøre sammen med barn, barnehagelærere, lukteeksperter, et museum og biblioteket. Mer om det senere.

Natalia Kucirkova
– Det er først når vi mister luktesansen at vi skjønner hvor viktig den er, sier professor og prosjektleder Natalia Kucirkova. Foto: Elisabeth Tønnesen

Kucirkova sier at dette er det første prosjektet i Norge, om ikke verden, som undersøker den pedagogiske verdien av lukt - olfaksjon - i barns læring, og da særlig innen lesing.

– Det er stor sammenheng mellom språket og tankene våre. Når vi setter ord på ting er det derfor viktig å også kunne ord om lukt, mener forskeren.

Lukt i digitale bøker

I Sensory Books skal barns luktesans undersøkes med hovedfokus på digitale bøker. Blant annet vil forskerne undersøke hvordan bøker og bilder kan brukes til å lære om sammenhengen mellom språk og lukt.

– Digitale bøker er viktige for barns læring, og godt utformede digitale bøker gir betydelige læringsfordeler for barn med spesielle læringsbehov og barn som ikke er vant til å lese hjemme, sier Kucirkova.

Hun forteller at mange barn, og kanskje spesielt de som er litt motvillige til lesing, foretrekker å lese digitalt. Gjennom prosjektet skal effekten av lukt undersøkes med hensyn til økning i barns leseengasjement, forståelse og læring av historierelatert ordforråd.

– I motsetning til trykte tekster, kan digitale tekster tilpasses leseren, deles og endres dynamisk i leseprosessen.

Covid-19 har vist hvor viktig luktesansen er

Tap av luktesans er aktualisert av Covid-19. Gjennom pandemien har det kommet frem flere historier om mennesker som ikke får tilbake luktesansen etter at de har vært syke med Covid-19, eller at den er forvrengt. Flere forteller om hvor utfordrende eller sårt det kan være. For eksempel vil det å dusje bli en ubehagelig affære dersom du synes sjampoen lukter kloakk. Forskere og behandlere beskriver også hvordan luktesansen kan trenes opp igjen.

– Det er først når vi mister luktesansen at vi skjønner hvor viktig den er. Når voksne mister luktesansen har de ofte ikke ordene til å beskrive det de ikke kan lukte, forteller Kucirkova.

Dersom luktesansen ikke virker som den skal, kan det påvirke både matlyst og livskvalitet. Derfor mener forskeren det er så viktig å snakke med barn om luktesans.

– Vi sier vanligvis at noe lukter godt eller vondt, eller vi kan koble lukt til mat. For eksempel til lukten av sjokolade eller sitron. Hvis barn kan lære ord knyttet til lukt, kan den nye generasjonen ha et større ordforråd når det kommer til lukt.

– Alle er opptatt av barn, eventyr og historier

Sensory Books er delt opp i seks arbeidspakker, og en av dem vil være et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, barnehagelærere, biblioteket i Sandnes kommune, Vitenfabrikken og en luktekspert fra Nederland. Som tidligere beskrevet er også barn medforskere.

– Prosjektet blir litt til mens vi går, så det er utrolig spennende! sier Kucirkova.

– Alle er opptatt av barn, eventyr og historier, men alle er nysgjerrige og vil vite mer om dette med lukt.

Lukteksperten fra Nederland, Lotte Meeuwissen, har holdt workshop for deltakerne i prosjektet og skal også utvikle luktebokser som skal inngå som en del av en utstilling på Vitenfabrikken i juni. Da skal det fortelles et eventyr hvor lukt vil inngå som en del av fortellingen. Barnehager skal inviteres til utstillingen og være med for forskning knyttet til den, men den blir også åpen for alle som er nysgjerrige.

Så følg med – mer informasjon om utstillingen på Vitenfabrikken vil komme i løpet av våren (og du som leser dette har så klart tenkt over hvilke lukter som tilhører våren).

Tekst: Ina Midttveit

Fakta
Mål

Studien skal gi et teoretisk forankret perspektiv på barns sansemessige lesing.

Målgruppe

Barnehageansatte og foreldre til barn i alderen 3-5 år.

Prosjektperiode

2021-2025

Se Natalia Kucirkova fortelle om prosjektet.

Vil du lese mer om hva som skjer på Læringsmiljøsenteret?

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for mange interessante foredrag og debatter. Se det foreløpige ...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...