Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke ord vi bruker, er viktig for hvordan vi snakker og tenker – og det er ikke før vi mister luktesansen at vi skjønner akkurat hvor viktig den er.

Published Sist oppdatert

Barnehageansatt og barn har lesestund i barnehagen. Foto: Marie von Krogh.
I forskningsprosjektet Sensory Books skal det undersøkes hvordan lukt påvirker barns digitale lesing. Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh.

Lukt forsømmes i barns læring, til tross for at den gir informasjon om miljøet vi befinner oss i, skaper nysgjerrighet og engasjement. Det mener professor ved Læringsmiljøsenteret, Natalia Kucirkova.

– Lukt aktiverer også minner og hjelper hukommelsen vår. Luktesansen buker vi ikke så aktivt, men det er en viktig sans, og derfor er det også på tide at vi blir enda mer bevisst på den, sier hun.

I et nytt forskningsprosjekt, Sensory Books, vil hun undersøke hvordan lukt påvirker barns digitale lesing. Det skal hun gjøre sammen med barn, barnehagelærere, lukteeksperter, et museum og biblioteket. Mer om det senere.

Natalia Kucirkova
– Det er først når vi mister luktesansen at vi skjønner hvor viktig den er, sier professor og prosjektleder Natalia Kucirkova. Foto: Elisabeth Tønnesen

Kucirkova sier at dette er det første prosjektet i Norge, om ikke verden, som undersøker den pedagogiske verdien av lukt - olfaksjon - i barns læring, og da særlig innen lesing.

– Det er stor sammenheng mellom språket og tankene våre. Når vi setter ord på ting er det derfor viktig å også kunne ord om lukt, mener forskeren.

Lukt i digitale bøker

I Sensory Books skal barns luktesans undersøkes med hovedfokus på digitale bøker. Blant annet vil forskerne undersøke hvordan bøker og bilder kan brukes til å lære om sammenhengen mellom språk og lukt.

– Digitale bøker er viktige for barns læring, og godt utformede digitale bøker gir betydelige læringsfordeler for barn med spesielle læringsbehov og barn som ikke er vant til å lese hjemme, sier Kucirkova.

Hun forteller at mange barn, og kanskje spesielt de som er litt motvillige til lesing, foretrekker å lese digitalt. Gjennom prosjektet skal effekten av lukt undersøkes med hensyn til økning i barns leseengasjement, forståelse og læring av historierelatert ordforråd.

– I motsetning til trykte tekster, kan digitale tekster tilpasses leseren, deles og endres dynamisk i leseprosessen.

Covid-19 har vist hvor viktig luktesansen er

Tap av luktesans er aktualisert av Covid-19. Gjennom pandemien har det kommet frem flere historier om mennesker som ikke får tilbake luktesansen etter at de har vært syke med Covid-19, eller at den er forvrengt. Flere forteller om hvor utfordrende eller sårt det kan være. For eksempel vil det å dusje bli en ubehagelig affære dersom du synes sjampoen lukter kloakk. Forskere og behandlere beskriver også hvordan luktesansen kan trenes opp igjen.

– Det er først når vi mister luktesansen at vi skjønner hvor viktig den er. Når voksne mister luktesansen har de ofte ikke ordene til å beskrive det de ikke kan lukte, forteller Kucirkova.

Dersom luktesansen ikke virker som den skal, kan det påvirke både matlyst og livskvalitet. Derfor mener forskeren det er så viktig å snakke med barn om luktesans.

– Vi sier vanligvis at noe lukter godt eller vondt, eller vi kan koble lukt til mat. For eksempel til lukten av sjokolade eller sitron. Hvis barn kan lære ord knyttet til lukt, kan den nye generasjonen ha et større ordforråd når det kommer til lukt.

– Alle er opptatt av barn, eventyr og historier

Sensory Books er delt opp i seks arbeidspakker, og en av dem vil være et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret, barnehagelærere, biblioteket i Sandnes kommune, Vitenfabrikken og en luktekspert fra Nederland. Som tidligere beskrevet er også barn medforskere.

– Prosjektet blir litt til mens vi går, så det er utrolig spennende! sier Kucirkova.

– Alle er opptatt av barn, eventyr og historier, men alle er nysgjerrige og vil vite mer om dette med lukt.

Lukteksperten fra Nederland, Lotte Meeuwissen, har holdt workshop for deltakerne i prosjektet og skal også utvikle luktebokser som skal inngå som en del av en utstilling på Vitenfabrikken i juni. Da skal det fortelles et eventyr hvor lukt vil inngå som en del av fortellingen. Barnehager skal inviteres til utstillingen og være med for forskning knyttet til den, men den blir også åpen for alle som er nysgjerrige.

Så følg med – mer informasjon om utstillingen på Vitenfabrikken vil komme i løpet av våren (og du som leser dette har så klart tenkt over hvilke lukter som tilhører våren).

Tekst: Ina Midttveit

Fakta
Mål

Studien skal gi et teoretisk forankret perspektiv på barns sansemessige lesing.

Målgruppe

Barnehageansatte og foreldre til barn i alderen 3-5 år.

Prosjektperiode

2021-2025

Se Natalia Kucirkova fortelle om prosjektet.

Vil du lese mer om hva som skjer på Læringsmiljøsenteret?

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...

Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?

Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.

Sniktitt: Dette er klart i SELMA

Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...

Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?

Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...

Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...

– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer

Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...

– Får være med læreren «inn» i klasserommet

I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...

Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga

Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...

Er du russeforelder?

15 råd til deg fra en psykologspesialist og politiet.

Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp

Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...

Rektor: – Kompetanseløftet nytter

Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...

UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing

Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...