Se videre – motivasjon og fullføring i vgs

Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.

Published Endret

Vgs-elev som ser rett i kamera og smiler. Sitter foran en skjerm, med en blyant i hånden og medelever i et klasserom i bakgrunnen.
Se videre undersøker også noen individvariabler som etnisitet, støtte hjemmefra, foreldres utdanningsnivå, akademisk selvoppfatning og tidligere skoleprestasjoner, som tidligere forskning har vist at har betydning. Foto: iStock.

Selv om det ser ut til at de fleste elever trives godt på skolen i Norge, vet vi at en del ungdommer strever med stress, psykiske helseutfordringer og varierende skolemotivasjon. Frafallsproblematikken er velkjent, men den er kompleks og har mange ubesvarte spørsmål. I Se videre-prosjektet skal vi undersøke sosiale, emosjonelle og faglige faktorer i videregående skole som kan påvirke motivasjon, psykisk helse og fullføring. Vi vil også inkludere noen individvariabler (som etnisitet, støtte hjemmefra, foreldres utdanningsnivå, akademisk selvoppfatning og tidligere skoleprestasjoner) som tidligere forskning har vist at har betydning. 

Longitudinelt design 

Se videre-prosjektet er en longitudinell panelstudie, dvs. at forskerne følger det samme elevutvalget over noe tid. Elevene inviteres til å svare på tre digitale spørreundersøkelser i løpet av de to første årene på videregående skole, og disse svarene kobles med registerdata fra Rogaland fylkeskommune, om karakterer, fravær og fullføring vs. frafall. 

I norsk sammenheng finnes det svært lite longitudinell forskning om læringsmiljø i videregående skole. Med et longitudinelt design vil vi få muligheten til å se hvordan forhold kan endre seg over tid, og vi vil kunne få indikasjoner på årsakssammenhenger, f.eks. indikasjoner på hva som påvirker elevenes motivasjon eller hva som kan være viktige psykososiale risikofaktorer for frafall. 

1500 Vg1-elever ved syv videregående skoler i Rogaland deltar i Se videre-prosjektet. Skolene i utvalget bestemmes ut fra kriterier om balanse mellom yrkesfag og studieforberedende, variasjon i inntakskrav og geografisk spredning. 

Studien er godkjent av Personvernombudet for forskning (NSD). 

Resultater 

Prosjektet har ikke til hensikt å sammenligne eller «rangere» skoler, men vil se nærmere på hvilke forhold som (uavhengig av skoletilhørighet) ser ut til å være særlig viktig for elevenes motivasjon, mentale helse og læringsutbytte/fullføring. 

Resultatene vil publiseres og presenteres i nasjonale og internasjonale fora. Skolene som deltar i prosjektet får tilbud en egen presentasjon på sin skole. 

Prosjektledelse

Se videre-prosjektet er en del av programområdet "Læringsmiljø og psykisk helse" ved Læringsmiljøsenteret. Professor Edvin Bru er leder for programområdet. Doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt har det daglige ansvaret for Se videre-prosjektet. 

Kontaktperson i Rogaland fylkeskommune er seniorrådgiver Elin Svensen

Kontakt doktorgradsstipendiat Maren Stabel Tvedt hvis du har spørsmål om prosjektet. Kontaktinfo finner du under.

Disse jobber med Se videre-prosjektet:

Postdoktor
51832932
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51832913
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Seniorrådgiver
51832991
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon NSLA Avd. Stavanger

Kanskje du har lyst til å lese mer om dette?

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i undervisningsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultat...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Læring for livet

I Læring for livet setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praks...

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Psykiske problemer er tabu blant unge

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer. Det forteller ungdom i en studie.

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Hefte: Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet

Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...