Hvordan følge opp elever som har blitt utsatt for mobbing?

Mari Markussen Lunder er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. I forskningsprosjektet  "Etter mobbing", undersøker hun hvordan skolen kan følge opp på en god måte når barn og unge har blitt utsatt for mobbing. Nå trenger hun flere informanter, og søker derfor en ungdomsskole som ønsker å delta i prosjektet.

- Jeg trenger flere informanter - helst både lærere og andre ressurspersoner og samarbeidsaktører knyttet til skolen. Når vi vet at det finnes skoler som har gode rutiner for håndtering av mobbing, så har jeg tro på at noen etter hvert også har gjort seg erfaring med å følge opp disse elevene i etterkant, selv om vi vet fra forskning at disse rutinene er mindre etablerte, sier Markussen Lunder.

Kan utvikle alvorlige senskader

Forskning viser at de som har vært utsatt for mobbing står i fare for å utvikle alvorlige senskader som følge av mobbingen. I en omfattende oppsummering av internasjonal forskning fant forskerne kun 12 studier om oppfølging av de som har blitt utsatt for mobbing. Ingen av disse så på hvordan skolen kan bidra til å forebygge disse senskadene, men resultatene av studiene indikerer at støtte og oppfølging reduserer risiko for senskader blant de som har vært utsatt for mobbing. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan skoler kan ivareta disse elevene også i etterkant av en mobbesak, ifølge Markussen Lunder.

-  Dette er et ganske uutforska felt, og vi trenger mer kunnskap. Mobbing er et vedvarende tema i skolen, og det er vanskelig å få bukt med. Mitt mål er at funnene fra prosjektet kan komme elever til gode, og at det på sikt kan bidra til at elevene som har blitt utsatt for mobbing får bedre hjelp og kommer styrket ut av det de har opplevd, sier hun. 

Ønsker skole med gode erfaringer

Stipendiaten ønsker informanter som har hatt gode erfaringer med å følge opp elever etter at mobbingen stoppet. Formålet er å identifisere oppfatninger om sentrale komponenter i oppfølgingsarbeid for de som har blitt mobbet og hvordan oppfølgingsarbeidet kan organiseres. 

- Selv om mobbing har konsekvenser for flere enn dem som blir mobbet - slik som mobberne, tilskuerne, klasseklimaet og samfunnsøkonomien - er dette et mindre forskningsprosjekt med begrensninger. Studien fokuserer derfor på de som blir utsatt for mobbing i denne omgang, men forhåpentligvis kan prosjektet bidra til enda mer forskning rundt dette sammensatte temaet, sier Markussen Lunder.

Tilpasser seg skolenes behov

Dersom lærere, rektorer eller andre ressurspersoner ved en skole kan tenke seg å delta i prosjektet, ønsker hun at de tar kontakt med henne direkte. 

- Jeg tilpasser meg i så fall skolens behov, og setter av tid til å møte informantene på deres skole og gjennomfører intervjuene der. Det er snakk om to timer som må settes av, og rektor bør på forhånd dele informantene opp i to ulike grupper der den ene gruppa kun skal bestå av lærere, mens den andre kan bestå av de andre ressurspersonene som rektor, inspektør, sosiallærer, helsesøster og deres samarbeidspartnere i PPT og andre aktører, forteller hun. 

Årsaken til at hun ønsker primært ungdomsskoler i dette prosjektet, er blant annet forskning som viser at ungdomstiden er en sårbar overgangsfase, særlig når det gjelder utvikling av symptomer når det kommer til psykiske vansker.

- Det er selvsagt like viktig å se på barneskole- og videregåendeperspektivet, men vi må starte et sted og nå i første omgang ser jeg på ungdomsskolen, sier hun.

Les mer om Mari Markussen Lunder og våre andre doktorgradsstipendiater

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo