Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns lesing, og hva mener forskere er god bruk av personlige bøker?

Publisert Sist oppdatert
Sofie (2) leser personlig bok med onkel. Foto: Maria Gilje Strand

Denne saken ble først publisert på forskning.no mandag 23. november.

– «Ontel, kan vi lese barnehageboka i dag også? Vær så snill?»

Han rekker ikke en gang å svare før Sofie (2) allerede har funnet veien til bokhylla og sin egen personlige bok kalt Sofie i barnehagen. Hun springer bort til leketeltet der onkel sitter og med et stort smil rundt munnen, rekker hun fram boka – før hun selv rygger ned i hans varme og trygge fang.

For noen måneder siden begynte Sofie i en ny barnehage, og det har derfor vært ekstra trygt og godt å kunne dykke ned i en bok om temaet når det har vært litt vanskelig.

For denne boka handler jo nettopp om henne og om det å begynne i en ny barnehage. Den handler om mamma som følger henne om morgenen, Linda i barnehagen som tar imot henne når hun kommer og om pappa som kommer og henter henne på slutten av dagen.

Den handler om alle de nye barna som hun kan bli venner med, og den handler om at hun kan spørre de voksne i barnehagen om ting hun lurer på.

Handlingen lagt rundt en person

Personlige bøker er trykte eller digitale bøker der rammen for handlingen er lagt rundt en person.

Ofte er dette historier skrevet for barn, der det selv har hovedrollen og hvor det for eksempel handler om Sofie som begynner i barnehagen eller hvordan Marcus fikk navnet sitt.

Bøkene kan bestilles på nett hvor du legger da inn opplysninger som navnet på barnet, hvilken barnehage hen skal begynne i, hudfarge til de ansatte eller andre karakteristikker og kjennetegn.

Stort i en rekke land

Selv om personlige bøker er stort i veldig mange land i verden, er det foreløpig et ganske nytt og ukjent konsept her til lands.

Det er ikke mange norske forlag eller firmaer som har satset på dette ennå, men ifølge professor Natalia Kucirkova ved Universitetet i Stavanger er det et stort marked for personlige bøker dersom vi ser utover Norges landegrenser.

– Det er mange typer personlige bøker på det engelskspråklige markedet der enkelte av dem er laget for å støtte barns følelser mens andre fokuserer mer på tradisjonelle eventyr eller interaktive historier, sier hun.

Bra ved store overganger

I tillegg til å være professor ved Læringsmiljøsenteret på UiS, sitter Kucirkova i ledelsen på Filiorum – senter for barnehageforskning ved samme universitet og er professor ved The Open University i England.

Hun har forsket på personlige bøker i trykt og digitalt format i flere år. Når hun snakker med sine norske kolleger og venner om dette, er det mange som sier at de ikke vet hva det er.

– Men når jeg begynner å fortelle folk hva det er, så viser det seg at: Jo da. De har hørt om noen som har et barn som har fått en slik bok i dåpsgave eller når barnet skal begynne i barnehagen.

Hun mener at personlige bøker kan være bra for barn som står overfor en stor overgang i livet, eller som mister et nært familiemedlem og som trenger emosjonell støtte.

– Når det skjer store ting i et barns liv som det kan være vanskelige å snakke om, kan personlige bøker være et godt hjelpemiddel. Da kan det være nyttig for barnet å lese noe om seg selv og om det som har skjedd, for å hjelpe det å sette ord på følelsene, sier Kucirkova.

Blir ofte favorittboka

Professoren sier at det finnes mange gode personlige bøker og mener at det i mange tilfeller kan være et viktig verktøy for et barn – og det kan føre til økt selvtillit og at barnet føler seg såkalt empowered eller myndiggjort.

Ved noen tilfeller som for eksempel skilsmisse kan den personlige boka være til nytte også i barnehagen for å snakke om det som skjer.

I tillegg er det en større sannsynlighet for at barn lærer seg de fleste ordene i en personlig bok sammenlignet med andre bøker.

Kucirkova mener det er viktig at både foreldre og ansatte i barnehagene blir mer oppmerksomme på fordelene og ulempene som følger med denne type bøker.

– Forskning viser at personlige bøker ofte blir favorittboka til barn. Det er den boka de stadig vender tilbake til, og som de ønsker å lese. Samtidig er det stor forskjell på kvaliteten. Vi vet at barn kan bli litt selvsentrerte og fort bare vil snakke om seg selv etter å ha lest en personlig bok – spesielt de litt dårligere.

– Derfor er det ekstra viktig at man skiller hva som er en god personlig bok, hva som er god bruk av denne typen bøker og hva vi bør unngå, sier Kucirkova.

Personlige bøker skaper engasjement

Personlige bøker kan for eksempel også være veldig bra for barn som ikke liker å lese.

Forskning viser at barn blir mer engasjerte av personlige bøker. Men det finnes også ulemper. Dersom de får tilgang til en personlig bok med en dårlig historie og grammatikk og som generelt er av dårlig kvalitet, vil ikke det være til barnets beste for utviklingen av språk og emosjoner.

– Jeg mener at det er konteksten og situasjonen som bør avgjøre bruken av personlige bøker og om det er fordelaktig for barn, sier Kucirkova.

Mer skeptiske til personlige bøker i Japan

Sammen med internasjonale forskerkolleger har Kucirkova sett på om det er forskjeller mellom digitale og trykte utgaver av personlige bøker samt forskjell mellom land.

Nylig publiserte hun en vitenskapelig artikkel der hun sammenligner bruken av personlige bøker i land som Japan og England.

– Det viste seg at i Japan ble det sett på som mer problematisk enn i for eksempel England. Det handler kanskje om hvor sterk kollektivismen står i samfunnet, sier hun.

Kucirkova forklarer at i sammenhenger og miljøer der kollektive verdier vektlegges i større grad, er selve ideen om individssentrerte bøker problematisk. Den japanske kulturen er preget av en sterk respekt for andre og av samarbeid.

– Det er trolig grunnen til at vi fant at lærere her var skeptiske til personlige bøker. De ønsket i stedet en bok tilpasset hele klassen.

– I USA oppleves det heller ikke som noe problematisk med personlige bøker. Der er det også kommet personlige bøker for barn om koronaviruset nå, forteller Kucirkova.

Beholdt oppmerksomheten

Når det gjelder digitalt og trykte personlige bøker, var et ikke stor forskjell når det kom til eksempelvis barns oppmerksomhet. Barna var mer opptatt av om boka handlet om dem, enn om det var på skjerm eller ikke.

– Mange barn blir engasjerte av å lese om seg selv. De svarer med et smil dersom de blir spurt om de skal lese denne boka. De vender tilbake til boka i stor grad, og det er derfor det er så viktig at innholdet er godt, sier Natalia Kucirkova.

Tekst: Maria Gilje Strand

Referanser:

Natalia Kucirkova og Margaret Mackey: Digital literacies and children’s personalized books: Locating the ‘self‘. London Review of Education, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.14324/LRE.18.2.01

Natalia Kucirkova mfl.: Young Children’s Use of Personalized Technologies: Insights From Teacher and Digital Software Designers in JapanTechnology, Knowledge and Learning, 2020. Doi.org/10.1007/s10758-020-09465-3

Omtalt i artikkelen

Professor i barnehagepedagogikk og tidlig utvikling
51834522
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

– Mange barn blir engasjerte av å lese om seg selv. De vender tilbake til boka i stor grad, og det er derfor det er så viktig at innholdet er godt.

Natalia Kucirkova.

Vil du lese flere forskningsnyheter fra Læringsmiljøsenteret?

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?

For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...

Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...

Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole

Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...

Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.