Publikasjoner og formidling – 2016 | Universitetet i Stavanger

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret skriver mange forskningsartikler, rapporter og bøker/bokkapitler. Her er en oversikt over publikasjoner og formidlingsarbeidet i 2016.

Published 13. okt. 2020. Endret 28. mar. 2022

Bøker i bokhylle — Her finner du en oversikt over publikasjoner, foredrag og annen formidling fra Læringsmiljøsenterets ansatte. Foto: iStock.

Doktorgradsavhandling

Vaaland, G. S. (2016). Pupil aggressiveness, teacher authority, and disruptive classroom behaviour. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Vitenskapelige artikler

Ertesvåg, S. K. (2016). Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, 42.(5), s. 826–850.
Flack, T. (2016). Relational aggressive behavior: the contributions of status tress and status goals. Emotional and Behavioural Difficulties.
Idsøe, E. M. C. (2016). The importance of social learning environment factors for affective wee-being among students. Emotional and Behavioural Difficulties, 21(2), s. 155–166.

Vitenskapelige artikler med fagfelle

Chalamandaris, A.; Wilmet-Dramaix, M.; Eslea, M.; Ertesvåg, S. & Piette, D. (2016). SET-bullying: Presentation of collaborative project and discussion of its internal and external validity. BMC Research Notes, 9.(211).
Garvik, M.; Idsøe, T. & Bru, L. E. (2016). Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(2), s. 219–239.
Sjursø, I. R.; Fandrem, H. & Rolnad, E. G. (2016). Emotional Problems In Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence, 15(1), s. 114–131.
Skorpen, F; Thorsen, A. M. A.; Forsberg, C. & Rehnsfeldt, A. W. (2016). Views concerning patient dignuty among relatived to patients experiencing psychosis. Scandinavian Journal of Caring Science, 30(1), s. 117–128.
Subba, L.; Bru, L. E. & Thorsen, A. M. A. (2016). Percieved teacher support among primary and lower secoondary students with learning difficulties. Operant Subjectivity, 38(1).
Tharaldsen, K. B.; Stallard, P.; Cuijpers, P.; Bru, L. E. & Bjåstad, J. F. (2016). ‘It’s a bit taboo’: a qualitative study of Norwegian adolescents’ perceptions of mental healthcare services. Emotional and Behavioural Difficulties, s.1–16.

Bøker

Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Størksen, I.; Ten Braak, D.; Breive, S.; Lenes, R.; Lunde, S.; Carlsen, M.; Erfjord, I.; Hundeland, P. S. & Rege, M. (2016). Lekbasert læring i barnehagen – Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet (1. utg.) Oslo: GAN Aschehoug.

Del av bok

Bru, L. E.; Garvik, M.; Øverland, K. & Idsøe T. (2016). Depresjon. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 70–92). Oslo: Universitetsforlaget.
Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (2016). Introduksjon: Psykisk helse i skolen. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 15–27). Oslo: Universitetsforlaget.
Ertesvåg, S. K. (2016). Andre tiltak for barnehage og skule. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 161–175). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ertesvåg, S. K. (2016). Tiltak i barnehage og skule – val av effektive tiltak sit langt inne. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 18–33). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (2016). Innleiing. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 11–17). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (2016). Implementering mellom forskning og praksis. I Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng. H. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 48–64). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Ertesvåg, S. K. & Roland, E. G. (2016). Respekt – eit skuleomfattande tiltak for å redusere problemåtferd og styrke læringsmiljøet. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 81–101). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng, H. & Kjøbli, J. (2016). Intervensjon og evidens; forståelse og utfordringer. I Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 8–10). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Havik, T. (2016). Skolevegring. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 93–108). Oslo: Universitetsforlaget.
Idsøe, E. M. C.; Bru, L. E. & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 291–298). Oslo: Universitetsforlaget.
Idsøe, E. M. C. & Idsøe, T. (2016). Mobbing i et traumeperspektiv. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 109–124). Oslo: Universitetsforlaget.
Idsøe, T.; Dyregrov, A.; Idsøe, El. M. C. & Nielsen, M. b. (2016). Bullying and PTSD symptoms in children and adolescents. I Martin, C. R.; Preedy, V. R & Patel, V. B. (Red.) (2016). Comprehensive Guide to Port-Traumatic Stress Disorder (1–12). Springer.
Liu, D. & Hong, Y. (2016). The Career Prospects of University Graduates form Urban Families: a Cultural Perspective. I Wu, B. & Morgan, J. (Red.) (2016). Chinese Higher Education Reform and Social Justice (1. utg., s. 66–79). Routledge.
Martinsen. M. T. (2016). Barnehagerommet forstått som pedagogisk tekst – på vei fra en lekdiskurs til en læringsdiskurs? I Grindheim, L. T.; Krüger, T.; Leirhaug, P. E. & Wilson, D. (Red.) (2016). Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser (1. utg., s. 60–75). Bergen: Fagbokforlaget.
Paulsen, E. & Bru, L. E. (2016). De stille elevene. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 28–44). Oslo: Universitetsforlaget.
Roland, P.; Øverland, K. & Byrkjedal-Sørby, L. J. (2016). Alvorlige atferdsvansker. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 156–175). Oslo: Universitetsforlaget.
Øverland, K. & Bru, L. E. (2016). Angst. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 45–69). Oslo: Universitetsforlaget.

Rapporter

Auestad, G.; Hancock, C. & Roland, E. G. (2016). Pilotering av Elevundersøkelsen, 20 s. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.
Jahnsen, H.; Støen, J. & Roth, S. (2016). Report on findings on use of the LP-model with T2 level analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning.
Nergaard, S. E. (2016). Hjelp til lærere i klasserommet – lokale tiltak for bedre læringsmiljø og økt inkludering. Stavanger: Universitetet i Stavanger.
Roth, S.; Støen, J. & Jahnsen, H. (2016). Report on the findings on use of the LP-model with data analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning.

Fagartikler og populærvitenskapelige artikler

Berg, G. D. (2016). Om å møte alle på en verdig måte. Læringsmiljøsenteret.no.
Berg, G. D. (2016). Refleksjon om haldningar og praksis for betre inkludering. Læringsmiljøsenteret.no.
Ertesvåg, S. K. (2016). Evidensbasert praksis vil styrke arbeidet mot mobbing. Læringsmiljøsenteret.no.
Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng støtte. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
Ertesvåg, S. K. (2016). Status i CIESL-prosjektet. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Traumer og posttraumatisk stressyndrom. Læringsmiljøsenteret.no.
Fandrem, H. (2016). Derfor er skolen og barnehagen viktige arenaer for innvandrere. Dagbladet.
Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om flyktninger? Læringsmiljøsenteret.no.
Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Praktiske metoder. Læringsmiljøsenteret.no.
Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn og unge med flyktningbakgrunn. Læringsmiljøbloggen.
Havik, T. (2016). En altfor spennende skolestart. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
Havik, T. (2016). Læreren og elevens vennskap. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
Jahnsen, H. (2016). 10 råd til skolen om digital mobbing. Forskning.no.
Størksen, I. (2016). Gakk-gakker og glasskår – Vi trenger en mykere overgang mellom barnehage og skole. Naturfag. 2016(2), s. 12–14.
Sævik, S. (2016). Første dag etter ferien i et nevrobiologisk perspektiv. Læringsmiljøbloggen.
Sævik, S. (2016). Om å speile hverandre – speilnevronenes effekt. Læringsmiljøbloggen.
Tvedt, M. S. & Bru, L. E. (2016). Dobbelt så mange elever føler at de ikke passer inn i skolen. Læringsmiljøsenteret.no.
Tveitereid, K. (2016). Digital trivsel. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. (2016). En lærerstudents tanker om spranget fra teori til praksis. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. (2016). Foreldre kan involveres. Faglige ressurser i Læringsmiljøprosjektet. Læringsmiljøsenteret.no.
Tveitereid, K. (2016). Fortsett å framsnakke. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. (2016). Første skoledag i Sulis. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. (2016). Livsmestring hos Astrid Lindgren. Gjesteblogger hos Språkløyper.no/Lesesenteret. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skriftlig formidling – hvordan nå den praktiserende læreren. Bedre skole, (3), s. 84–91.
Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skrivekunst. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. (2016). PP-tjenesten og rollen som lokal skoleutvikler. Læringsmiljøbloggen.
Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Forberedelse i fellesskap. Læringsmiljøsenteret.no.
Vaaland, G. S. (2016). Den viktige starten. Læringsmiljøbloggen.
Westergård, E. (2016). Siste runde med videoobservasjoner i CIESL. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
Øverland, K. (2016). Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk og krenkelser er skadelig for barn. Læringsmiljøsenteret.no.

Vitenskapelige foredrag

Ertesvåg, S. K. (2016). Design – and methodological challenges in research on implementation process. PROFRES.
Ertesvåg, S. K. (2016). Does 1+1=3? An illustration and some reflections on integration of data in Mixed Methods Research. Johannes Gutenberg Universitãt.
Ertesvåg, S. K. (2016). Klasseledelse som teamarbeid i et skoleutviklingsperspektiv – Resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. PLU, NTNU.
Ertesvåg, S. K. (2016). Rettleiing i lærande organisasjonar. Høgskolen Stord/Haugesund.
Ertesvåg, S. K. (2016). Students’ perception of teacher support and monitoring. ICSEI.
Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Students perception of teacher support. Earli Sig 18 & 23.
Ertesvåg, S. K.; Roland, P. & Kronstad, M. H. (2016). Organizing for teacher quality in the classroom – The role of the school as an organization in organizing for improvement of classroom interaction. ICSEI.
Fandrem, H. (2016). Identitetsbasert mobbing. Utdanningsdirektoratet.
Fandrem, H. (2016). Immigrant pupils, bullying and affiliation. University of Northampton.
Fandrem, H. & Støen, J. (2016). Minority parents involvement in bullying cases. EARA.
Lecoq, D.; Øverland, K. & Vaage. A. B. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). A traumasensitive approach in daycare. International Q network.
Liu, D. & Fandrem, H. (2016). Bullying, victimization and anti-isolation among rural undergraduates in Chinese elite universities. Dublin City University.
Martinsen, M. T. (2016). Structural conditions for the development of children’s social competence in Norwegian kindergarten. European Early Childhood Education Research Assosiation.
Midthassel, U. V. (2016). Academics from teacher education as external agents. Boston College.
Roland, E. G. (2016). Bullying cases: Type I & II schools. Dublin City University.
Roland, E. G. (2016). Digital Bullying. Utdanningsdirektoratet.
Solheim, K. (2016). Secondary school teachers’ reports on classroom management learning. ICSEI.
Størksen, I. (2016). Barnehagelæreres erfaringer med lekbaserte læringsaktiviteter. FINNUT, Norges forskningsråd.
Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. Universitetet i Stavanger.
Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. EARLI.
Westergård, E. (2016). Preliminary result of reliability and validity of CLASS-S. CIESL.
Westergård, E. & Roland, P. (2016). Still going strong – 12 years after implementing the Respect programme. ICSEI.
Ødegård, E. (2016). Veiledning og ledelse som ild og vann eller hånd i hanske. Utdanningsforbundet.
Øverland, K. (2016). Ups and Downs med diabetes. Stavanger universitetssykehus.
Øverland, K.; Vaage, A. B. & Lecoq, D. (2016). Caring fot Traumatized Children in daycare. Universitetet i Stavanger.

Faglige foredrag

Berg, G. D. (2016). Med fokus på eleven og læraren si læring. Korleis skape kollektiv forståing og kollektiv kultur? Herøy kommune.
Berg, G. D. (2016). Skuleleiar, skulen og PPT. I beredskap mot mobbing. Sjustjerna på søre Sunnmøre.
Ertesvåg, S. K. (2016). Classroom Interaction for Enhanced Student Learning. Universitetet i Stavanger.
Ertesvåg, S. K. (2016). Measuring change (growth) in students’ percieved instructional support. Universitetet i Stavanger.
Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Kva gjer ein forskjell for elevane si sosiale og faglege læring? Førebels resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. Universitetet i Stavanger.
Ertesvåg, S. K. & Westergård, E. (2016): CIESL-prosjektet. Førebels resultat med mulige implikasjonar for praksis. Utdanningsdirektoratet.
Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling og begynnende mobbeatferd i barnehagen. Tiltak og forebyggende arbeid. Time kommune.
Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling i barnehagealder. Sandnes kommune.
Evertsen, C. (2016). Begynnende mobbeatferd. Tidlig intervensjon og tiltak i barnehagen. Sola kommune/Universitetet i Stavanger.
Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Østfold fylke.
Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Buskerud fylke.
Evertsen, C. (2016). Relasjoners betydning for barns emosjonelle utvikling. Høgskolen Stord/Haugesund.
Fandrem, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret.
Fandrem, H. (2016). Barn i akkulturasjonsprosesser – konsekvens for pedagogen. Universitetet i Stavanger.
Fandrem, H. (2016). Bullying and psychosocial problems among children and youth: Program and national strategies in Norway. Universitetet i Stavanger.
Fandrem, H. (2016). Digital mobbing – foreldrenes rolle. Storhaug skole.
Fandrem, H. (2016). Digital mobbing – PPTs rolle. Fylkesmannen i Buskerud.
Fandrem, H. (2016). Elever med innvandrerbakgrunn – hvordan forstå dem og prinsipper for lærerens arbeid. Vigrestad skule.
Fandrem, H. (2016). Flerkulturell pedagogikk. VID vitenskapelige høgskole.
Fandrem, H. (2016). Flyktningbarn og ungdom – hvem er de? Utdanningsdirektoratet/ Fylkesmannen i Rogaland/Fylkesmannen i Telemark/Fylkesmannen i Vestfold.
Fandrem, H. (2016). Hvordan legge til rette for at også de flerspråklige elevene følger seg sett og verdsatt. Sandnes kommune.
Fandrem, H. (2016). Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. FAS.
Fandrem, H. (2016). Interseksjonalitet og akkulturasjon. Universitetet i Stavanger.
Fandrem, H. (2016). Jeg tror Selma blir mobbet digitalt! Mandal kommune.
Fandrem, H. (2016). Kva veit vi om digital mobbing? Fylkesmannen i Rogaland.
Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (1). VID/Misjonshøgskolen.
Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (2). VID/Misjonshøgskolen.
Fandrem, H. (2016). Minoritetsspråklige elever. Læringsmiljøsenteret.
Fandrem, H. (2016). Mobbing – forebygge, avdekke og håndtere – med særlig vekt på digital mobbing. Stavanger kommune.
Fandrem, H. (2016). Mobbing og digital mobbing. Fylkesmannen i Buskerud.
Fandrem, H. (2016). Mobbing og vennerelasjoner blant elever med innvandrerbakgrunn. Universitetet i Stavanger.
Fandrem, H. (2016). Psykologisk og sosiokulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn – hvordan fremme mestring og tilhørighet for disse elevene? Godalen videregående skole.
Fandrem, H. (2016). Psykososial tilpasning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Skolelederforbundet.
Fandrem, H. (2016). Psykososialt arbeid blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. VID/Misjonshøgskolen.
Fandrem, H. (2016). Psykososial arbeid med barn og unge med innvandrerbakgrunn. Diakonhjemmet.
Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og prinsipper for lærernes arbeid. Læringsmiljøsenteret/Hammerfest kommune.
Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og viktige prinsipper for arbeidet i skolen. Dønna og Herøy kommune.
Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Elevenes rett til et godt skolemiljø. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Handlingssløyfa: Avdekking, håndtering og oppfølging av digital mobbing. Utdanningsdirektoratet/IKT-senteret/Bufdir.
Havik, T. (2016). Skolefaktorer som kan påvirke skolefravær. Trondheim kommune.
Havik, T. (2016). Skolefravær – hva kan vi sammen gjøre? Altona skole og ressurssenter.
Havik, T. (2016). Skolefravær – grunner og tiltak. Orkdal kommune.
Havik, T. (2016). Skolefravær i videregående skole. Rogaland fylkeskommune.
Havik, T. (2016). Skolefravær, årsaker og tiltak. Fylkesmannen i Buskerud.
Havik, T. (2016). Skolefravær – årsaker og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund.
Havik, T. (2016). Skolevegring – skolens rolle, utfordring og muligheter. JobbAktiv.
Havik, T. (2016). Skolevegring. Hva kan skolen gjøre? Kan skolen gjøre noe? Hå kommune.
Havik, T. (2016). Skolevegring – skolens betydning. Klepp ungdomsskole.
Havik, T. (2016). Skolevegring – skolens rolle, utfordringer og muligheter. JobbAktiv.
Jahnsen, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Halden kommune.
Jahnsen, H. (2016). How to analyze the results of the LP-survey. Tartu City Council.
Jahnsen, H. (2016). Kommunikasjon i systemperspektiv. Lesja kommune.
Jahnsen, H. (2016). Leadership in successful interventions. Tartu City Council.
Jahnsen, H. (2016). Learning Environment and Pedagogical Analysis. Tartu City Council.
Jahnsen, H. (2016). Lærende organisasjon. Re kommune.
Jahnsen, H. (2016). Mobbing og arbeid med læringsmiljø. Tønsberg kommune.
Jahnsen, H. (2016). Profesjonelle voksne i en profesjonell skole. Ålesund kommune.
Jahnsen, H. (2016). School Culture. Tartu City Council.
Jahnsen, H. (2016). Segregation for inclusion. Northampton University.
Jahnsen, H. (2016). Systemarbeid i PP-tjenesten. Ringsaker kommune.
Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Dialogisk lesing i praksis. Agderprosjektet.
Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Skriftspråkutvikling. Agderprosjektet.
Lenes, R. (2016). Språkutvikling i førskolealder. Dialogisk lesing i barnehagen. Agderprosjektet.
Lunde, S. (2016). Videreutdanning. Agderprosjektet.
Lunde, S. (2016). Kursrekke for pedagogiske medarbeidere og fagarbeidere i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder.
Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytning. Være sammen.
Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytningsbetydning for små barn. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
Lunde, S. (2016). Relasjonsbygging og det gode læringsmiljøet. Læringsmiljøsenteret.
Lunde, S. (2016). Relasjonskompetanse. Sandnes kommune.
Lunde, S. (2016). Sosial informasjon prosesseringsmodellen (SIP) og barns evne til selvregulering. Tysvær kommune.
Lunde, S. (2016). Trygge, varme, relasjoner, sosial kompetanse. Agderprosjektet.
Lunde, S. (2016). Undervisning. Agderprosjektet.
Lunde, S. (2016). Være sammen i Drammen. Være sammen.
Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet – organisering og strukturering av barn, tid og rom. Utdanningsdirektoratet.
Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet i barnehagen. Barn tid og rom. Hurum kommune.
Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljø i norsk kontekst. Fylkesmannen i Telemark.
Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Sola kommune.
Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Porsgrunn kommune.
Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Hokksund kommune.
Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Narvik kommune.
Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Møller kompetansesenter.
Martinsen, M. T. (2016). Strukturelle forutsetninger for barns lek i barnehagen. Hvordan kan barnehagens fysiske miljø hemme eller fremme barns lek? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
Nergaard, S. E. (2016). Organisasjonsutvikling. Osterøy kommune.
Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse. Skien kommune.
Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse – arbeid i lærergrupper. Skien kommune.
Nergaard, S. E. (2016). Rektors rolle og oppgaver. Læringsmiljøsenteret.
Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Avdekking og stopping av mobbing. Nærøy kommune.
Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Om avdekking, stopping og håndtering av mobbing. Et arbeidsmøte. Nærøy kommune.
Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Klasseledelse i et mobbeforebyggende perspektiv – fra teori til praksis. Hurum kommune.
Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Organisasjonsutvikling. Hurum kommune.
Nergaard, S. E. & Jahnsen, H. (2016). Kvalitetsutvikling – kompetansebygging. Er vi i rute? Osterøy kommune.
Nergaard, S. E.; Jahnsen, H.; Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). C from Norwegian research. University of Northampton.
Roland, E. G. (2016). Artikkelformatet. Universitetet i Stavanger.
Roland, E. G. (2016). Drivkrefter i mobbing. Fylkesmannen i Buskerud.
Roland, E. G. (2016). Faser i mobbesaker. Utdanningsdirektoratet.
Roland, E. G. (2016). Første fase i læringsmiljøprosjektet. Bærum kommune.
Roland, E. G. (2016). God skolestart og atferdsproblemer. Re kommune.
Roland, E. G. (2016). Innsatsteam i komplekse saker. Læringsmiljøsenteret.
Roland, E. G. (2016). Komplekse mobbesaker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Roland, E. G. (2016). Krenkelser: årsaker, forebygging og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund.
Roland, E. G. (2016). Lærer-elev-relasjoner. Utdanningsdirektoratet.
Roland, E. G. (2016). Mobbing: avdekking og tiltak. Utdanningsdirektoratet.
Roland, E. G. (2016). Mobbing i samiske kommuner. Sametinget.
Roland, E. G. (2016). Mobbing: årsaksmekanismer og tiltak. Høgskolen i Sogn og Fjordane.
Roland, E. G. (2016). Modeller for rehabilitering av mobbeofre. Utdanningsdirektoratet/Helsedirektoratet.
Roland, E. G. (2016). Relasjonell klasseledelse. Utdanningsdirektoratet.
Roland, E. G. (2016). Rustne mobbesaker. Utdanningsdirektoratet.
Roland, E. G. (2016). Skoleledere og mobbing. Fylkesmannen i Vestfold.
Roland, E. G. (2016). Skoleteam mot mobbing. Tromsø kommune.
Roland, E. G. (2016). System rehabilitering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Roland, P. (2016). Implementering, ledelse og skoleutvikling. Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder.
Roland, P. (2016). Betydningen av den autoritative voksenrollen i pedagogiske sammenhenger. Vektledding av relasjonsbygging fra lærer til elev. Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder.
Roland, P. (2016). Hva er god klasseledelse? Utfordringer i klasserommet. Trondheim kommune.
Roland, P. (2016). Hvordan forstå og arbeide med mobbing i skolen? Fylkesmannen i Rogaland.
Roland, P. (2016). Håndtering av klasseledelse med fokus mot utfordrende atferd. Bergen kommune.
Roland, P. (2016). Implementering av intervensjoner i barnehagen. Arendal kommune.
Roland, P. (2016). Implementering av rammeplanen i barnehagen. Stavanger kommune.
Roland, P. (2016). Klasseledelse – ulike perspektiver. Utdanningsdirektoratet.
Roland, P. (2016). Klasseledelse – relasjoner, organisering og læringsstøtte. Knutepunkt Sørlandet.
Roland, P. (2016). Klasseledelse og utfordrende atferd. Implementering av klasseledelsesteori. Høgskolen i Volda.
Roland, P. (2016). Ledelse av endringsarbeid i skole og barnehage. Haugalandsløftet.
Roland, P. (2016). Ledelse av kapasitetsbygging i skolen. Lister sammenslutningen.
Roland, P. (2016). Ledelse og implementering. Knutepunkt Sørlandet.
Roland, P. (2016). Mobbeteamet og kapasitetsbygging i organisasjonen. Utdanningsdirektoratet.
Roland, P. (2016). Mobbing, forskning og nye forståelsesrammer. Fylkesmannen i Vestfold.
Roland, P. (2016). Organisasjonsutvikling i skoler. Sandnes kommune.
Roland, P. (2016). Relasjonsledelse i barnehagen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet.
Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet.
Roland, P. & Ertesvåg, S. K. (2016). CIESL-prosjektet. Klasseledelse og implementering. Atferdssenteret.
Støen, J. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret.
Støen, J. (2016). Den vanskelige samtalen. Læringsmiljøsenteret.
Støen, J. (2016). How to keep up the good work. Tartu City Council.
Støen, J. (2016). School culture an its impact. Tartu City Council.
Støen, J. (2016). Å utvikle en lærende organisasjon. Læringsmiljøsenteret.
Størksen, I. (2016). Agderprosjektet – erfaringer fram til nå. Universitetet i Stavanger.
Størksen, I. (2016). Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet.
Størksen, I. (2016). Kunnskap om tidlig selvregulering – hva betyr det for barnehagens arbeid? Barnas Hus barnehage.
Størksen, I. (2016). Leveling the playing field: An intervention to promote school readiness and human potential. Universitetet i Stavanger.
Størksen, I. (2016). Læringsmiljøsenterets arbeid innen barnehagefeltet. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
Størksen, I. (2016). Presentasjon av førskoleopplegget, RogaBarn. Læringsmiljøsenteret/Handelshøyskolen, Universitetet i Stavanger.
Størksen, I. (2016). Selvregulering – betydningen for tidlig læring. Randaberg kommune.
Størksen, I. (2016). Selvregulering – hvordan kan vi stimulere selvregulering? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
Størksen, I. (2016). Starter det i barnehagen – hva så med skolestart? Fylkesmannen i Rogaland.
Størksen, I. (2016). Stortingsmelding 19 sett opp mot erfaringer og kunnskap fra forskning. Fylkesmannen i Rogaland.
Sævik, S. (2016). Møte mellom mennesker. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet.
Sævik, S. (2016). Relasjoner. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet.
Ten Braak, D. & Størksen, I. (2016). Opplæring og kartlegging i Agderprosjektet – bakgrunn, forberedelse og gjennomføring. Agderprosjektet.
Tvedt, Maren S. (2016). The learning environment in upper secondary school: It’s contribution to motivation, mental health and school completion. Læringsmiljøsenteret.
Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom – hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom – hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
Tveitereid, K. (2016). Hva er forskjellen på integrering og inkludering? Den norske turistforening.
Tveitereid, K. (2016). The concept of inclusion in Norway today. Northampton University.
Vaaland, G. S. (2016). Aggresjon – disiplin – klasseledelse. Læringsmiljøsenteret.
Vaaland, G. S. (2016). Elevaggresjon og lærerutfordringer. Læringsmiljøsenteret.
Vaaland, G. S. (2016). Emosjonelt klima i klassen. Porsholen skole.
Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for førsteklasselærere. Jærskulen.
Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for praksislærere. Universitetet i Stavanger.
Vaaland, G. S. (2016). Ledelse i utfordrende klasser. Universitetet i Agder.
Vaaland, G. S. (2016). Oppdage og forstå mobbing. Søgne kommune.
Vaaland, G. S. (2016). Organisering og atferdsledelse. Porsholen skole.
Vaaland, G. S. (2016). Utdrag fra doktorgradsarbeid. Læringsmiljøsenteret.
Vaaland, G. S. (2016). Utvalgte tema om klasseledelse. Orre skule.
Ødegård, E. & Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljøer i norsk kontekst. Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.
Øverland, K. (2016). Behandleres møte med psykisk psyke foreldre. BUPA, Stavanger universitetssykehus.
Øverland, K. (2016). Vonde hendelser i barndommen. Hvordan påvirker traumer barn og unge? Hva kan barnehagen/skolen gjøre? Aftenskolen.
Øverland, K. (2016). Å vokse opp med psykisk syke foreldre. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing, overgrep og vold. Reaksjoner og konsekvenser. Aftenskolen.
Øverland, K. & Vaage, A. B. (2016). Omsorg for traumatiserte barn i barnehagen, studert ved hjelp av Q-metodologi. BUPA/Stavanger universitetssykehus.

Populærvitenskapelige foredrag

Fandrem, H. (2016). Mobbing blant barn og unge. Høyland menighet.
Havik, T. (2016). Skjønnhetstyranniet. Sanitetskvinnene Sandnes.
Roland, E. G. (2016). Læringsmiljøprosjektet om mobbing. Bærum kommune.

Posters

Lenes, R. (2016). Influence of gender and mother’s education on vocabulary, phonological awareness and math among Norwegian children across kindergarten and first grade. EARLI SIG5.
Øverland, K.; Basilier, V. A. & Lecoq, D. M. C. M. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). NBUP/RBUP/RKBUP.

Kronikker

Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng hjelp. S. 2–3, Stavanger Aftenblad.
Havik, T. (2016). Ungdom tåler krav. Forebygging.no.
Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Begeistring i barnehagen. Fædrelandsvennen.
Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Viktigheten av vennerelasjoner i barnehagen. Læringsmiljøsenteret.no.
Rege, M.; Solli, I. F. & Størksen, I. (2016). Samtykke i forskningsprosjektet på registerdata. Fædrelandsvennen.
Størksen, I.; Lea, Å.: Lunde, S. & Rege, M. (2016). Investering i viten med Vitensenteret. Agderposten.
Størksen, I. & Rege, M. (2016). Hva selvregulering er. Stavanger Aftenblad.

Intervjuer

Bru, L. E. (2016). Mobbeoffer treng oppfølging i fleire år. NRK.
Ertesvåg, S. K. (2016). Kva er klasseleiing? Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
Fandrem, H. (2016). «Annerledeshet» gjør en mer utsatt. Drammens tidende.
Fandrem, H. (2016). De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve. Aftenposten.
Fandrem, H. (2016). Hvordan stoppe nettmobbing? NRK.
Fandrem, H. (2016). Noen mobber andre. Hvorfor? Her er mobbernes historier. Aftenposten.
Fandrem, H. (2016). Sju tegn på nettmobbing. NRK.
Fandrem, H. (2016). Umulig å være på alle arenaer. Trønderavisa.
Havik, T. (2016). Elever på barneskolen dropper ut. P4.
Havik, T. (2016). Gutten som ikke kom på skolen. NRK.
Havik, T. (2016). Skolefravær et økende problem. NRK.
Havik, T. (2016). Vil ha småsyke barn på skolen. NRK.
Jahnsen, H. (2016). Teknologiforbud hindrer ikke nettmobbing. Barnevakten.no.
Roland, P. (2016). Forebygging av utfordrende atferd i klassen. Adresseavisen.
Størksen, I. (2016). Disse barna skal det forskes på til de blir 50 år – Omfattende prosjekt. Fædrelandsvennen.
Størksen, I. (2016). Samspillet i fokus. Barnespira.
Størksen, I. (2016). Sjekk hva barnet ditt vil lære i 1. klasse. Dette kan du forvente av barnets første skoleår. Foreldre.no.
Størksen, I. (2016). Sykt sterk. Krigsropet.
Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Magdalena (5) skal følges i 45 år. Lindesnes Avis.
Vaaland, G. S. (2016). Elever mener voksne er de verste mobberne. Bergens Tidende.
Vaaland, G. S. (2016). Mobbing. NRK.
Vaaland, G. S. (2016). Manipulerende elever i skolen. NRK.
Vaaland, G. S. (2016). Skole med tiltak mot mobbing: Gir bot til foreldrene. Dagbladet.
Øverland, K. (2016). Mobbing rammer folkehelsa. Høy regning: Hadde man vært bevisst de alvorlige konsekvensene av mobbing, ville man ha reagert mye kjappere i forsøkene på å stoppe mobbingen. Vårt land.