Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Denne saken ble første gang publisert på forskning.no 05.11.2020.
– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig, sier Unni Vere Midthassel ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.
Forskeren har undersøkt samarbeidet mellom helsesykepleierne og skolene. Studien viser at det er mer samarbeid mellom de to partene i de skolene der kontoret til helsesykepleieren er plassert nær ledelsen.
På en skole der helsesykepleieren hadde kontor nærme 6. klasse, samarbeidet også lærerne på det trinnet mer med sin helsesykepleier.
– Andre ting som viste seg å kunne forklare et godt samarbeid, var hvor godt de kjente lærerne og deres relasjon seg imellom, sier Midthassel.
Stor variasjon i det systematiske samarbeidet mellom skolene
I intervjuer med rektor og lærere samt helsesykepleieren ved utvalgte skoler, spurte forskerne om hvordan samarbeidet foregikk, og hva som eventuelt var vanskelig med det.
– Alle skolene var fornøyde med sin helsesykepleier og alle skolene samarbeidet med sin helsesykepleier, men systematikken i samarbeidet varierte i stor grad mellom skolene, forteller Midthassel.
Alt fra tilfeldigheter til planlagt samarbeid
Studien viser at det på enkelte skoler kunne være et spenningsforhold mellom hva helsesykepleieren selv ønsket å bli med på og hva skolen ønsket å ha de med på.
Selv om det på flere skoler var noen tilfeldigheter som spilte inn, hadde andre en mer helhetlig plan for samarbeidet.
På noen skoler var samarbeidet mer preget av å være ad hoc. Andre hadde faste møter og et system der helsesykepleier underviste grupper eller klasser i temaer som pubertet, stress og livsmestring.
Noen steder underviste helsesykepleier klasser alene, mens andre gjorde dette i samarbeid med læreren.
– Noen gjorde mye ut av samarbeidet
Studien viser at helsesykepleieren samarbeidet med lærerne også på andre områder enn helse. Som når lærere ba om hjelp med enkeltelever eller med grupper som sleit, i konflikter, i tilfeller med stygt språkbruk eller der elever ble holdt utenfor.
I slike tilfeller kunne helsesykepleier være med å observere klassen, delta i et opplegg med elever eller ha dialog med foresatte.
Forskeren synes det er interessant å se at det var store forskjeller innad i lærergruppen om samarbeidet med helsesykepleieren.
– Noen gjorde mye ut av samarbeidet, mens andre ikke visste helt hvilke ting de kunne samarbeide om. At helsesykepleieren hadde en relasjon til læreren, gjorde samarbeidet bedre. Alle vi snakket med fortalte at de ønsket mer av helsesykepleieren når de så hvor bra det kunne fungere, forteller Midthassel.
Hun ble også overrasket over at ikke flere rektorer trakk helsesykepleieren inn i planarbeid.
– Noen rektorer hadde helsesykepleieren inn i tverrfaglige grupper og samarbeidet noe, men overraskende få av dem trakk vedkommende inn i planarbeid, sier hun.
Enkeltelever er det viktigste
I Norge er ordningen med helsesykepleier ved skolene et tilbud som kommunene har ansvar for. Helsesykepleierne ved skolene er derfor ansatt i kommunen og ikke ved den enkelte skole. Det gjør at helsesykepleieren har en selvstendig stilling preget av stor grad av selvstyre.
Midthassel mener det er viktig å få til en god balanse der samarbeidet med skolen fungerer godt, men samtidig må det ikke går på bekostning av stillingens autonomi.
– I studien kom det frem at helsesykepleieren synes det viktigste med jobben var å følge opp enkeltelever, forteller hun.
Det kom også frem at helsesykepleieren ofte hadde et annet perspektiv enn skolen og gjerne hadde en mer helhetlig tilnærming til elevene da de ofte kjente familiene fra før og kunne være et bindeledd mellom skoler og familier.
De kunne også enklere ta tak i den sosiale og psykososiale delen da de hadde en annen rolle enn lærerne.
Helsesykepleierne må selv ta initiativ
For å få til et stabilt forhold preget av tillit mellom helsesykepleier og skolen, er relasjoner og stabilitet viktig, viser studien. Men, det tar tid å bygge opp relasjoner, så permisjoner og nye vikarer kunne fort gå utover samarbeidet.
Forskerne mener at skolehelsetjenesten i kommunen og skoleeier burde legge premissene for samarbeidet. Slik det ble opplevd nå, var dette litt opp til rektor og den enkelte helsesykepleieren. Helsesykepleieren måtte i stor grad ta initiativ selv og følge, da rektor gjerne var opptatt med mye annet eller så på det som helsesykepleierens oppgave.
Tekst: Maria Gilje Strand
Referanse:
Arnfinn Helleve mfl.: Finding the Balance Between Collaboration and Autonomy Among School Nurses in Interactions With Schools. The Journal of School Nursing 1-10, 2020. https://doi.org/10.1177/1059840520918924
Omtalt i artikkelen
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig.
Vil du lese flere saker fra Læringsmiljøsenteret?
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...
– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...
Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...
Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...
– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør
I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...
UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...
– En merkedag for SFO-ene over hele landet
Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...
– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...
Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
Sniktitt: Dette er klart i SELMA
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...
Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...
Viktigheten av sanser i lesingen
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...
– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...
Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...
Rektor: – Kompetanseløftet nytter
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...
Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...
UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...
Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA
Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...
Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole
På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...
Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
New book: Inspirational Women in Academia
Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...
Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...
Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...
Ny senterleder med store ambisjoner
Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...
Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...
Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her
- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...
Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig
Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...