Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Published Endret
Den fysiske plasseringen av helsesykepleieren på skolen kan være viktig for samarbeidet. Foto: Getty Images.

Denne saken ble første gang publisert på forskning.no 05.11.2020.

– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig, sier Unni Vere Midthassel ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Forskeren har undersøkt samarbeidet mellom helsesykepleierne og skolene. Studien viser at det er mer samarbeid mellom de to partene i de skolene der kontoret til helsesykepleieren er plassert nær ledelsen.

På en skole der helsesykepleieren hadde kontor nærme 6. klasse, samarbeidet også lærerne på det trinnet mer med sin helsesykepleier.

– Andre ting som viste seg å kunne forklare et godt samarbeid, var hvor godt de kjente lærerne og deres relasjon seg imellom, sier Midthassel.

Stor variasjon i det systematiske samarbeidet mellom skolene

I intervjuer med rektor og lærere samt helsesykepleieren ved utvalgte skoler, spurte forskerne om hvordan samarbeidet foregikk, og hva som eventuelt var vanskelig med det.

– Alle skolene var fornøyde med sin helsesykepleier og alle skolene samarbeidet med sin helsesykepleier, men systematikken i samarbeidet varierte i stor grad mellom skolene, forteller Midthassel.

Alt fra tilfeldigheter til planlagt samarbeid

Studien viser at det på enkelte skoler kunne være et spenningsforhold mellom hva helsesykepleieren selv ønsket å bli med på og hva skolen ønsket å ha de med på.

Selv om det på flere skoler var noen tilfeldigheter som spilte inn, hadde andre en mer helhetlig plan for samarbeidet.

På noen skoler var samarbeidet mer preget av å være ad hoc. Andre hadde faste møter og et system der helsesykepleier underviste grupper eller klasser i temaer som pubertet, stress og livsmestring.

Noen steder underviste helsesykepleier klasser alene, mens andre gjorde dette i samarbeid med læreren.

– Noen gjorde mye ut av samarbeidet

Studien viser at helsesykepleieren samarbeidet med lærerne også på andre områder enn helse. Som når lærere ba om hjelp med enkeltelever eller med grupper som sleit, i konflikter, i tilfeller med stygt språkbruk eller der elever ble holdt utenfor.

I slike tilfeller kunne helsesykepleier være med å observere klassen, delta i et opplegg med elever eller ha dialog med foresatte.

Forskeren synes det er interessant å se at det var store forskjeller innad i lærergruppen om samarbeidet med helsesykepleieren.

– Noen gjorde mye ut av samarbeidet, mens andre ikke visste helt hvilke ting de kunne samarbeide om. At helsesykepleieren hadde en relasjon til læreren, gjorde samarbeidet bedre. Alle vi snakket med fortalte at de ønsket mer av helsesykepleieren når de så hvor bra det kunne fungere, forteller Midthassel.

Hun ble også overrasket over at ikke flere rektorer trakk helsesykepleieren inn i planarbeid.

– Noen rektorer hadde helsesykepleieren inn i tverrfaglige grupper og samarbeidet noe, men overraskende få av dem trakk vedkommende inn i planarbeid, sier hun.

Enkeltelever er det viktigste

I Norge er ordningen med helsesykepleier ved skolene et tilbud som kommunene har ansvar for. Helsesykepleierne ved skolene er derfor ansatt i kommunen og ikke ved den enkelte skole. Det gjør at helsesykepleieren har en selvstendig stilling preget av stor grad av selvstyre.

Midthassel mener det er viktig å få til en god balanse der samarbeidet med skolen fungerer godt, men samtidig må det ikke går på bekostning av stillingens autonomi.

– I studien kom det frem at helsesykepleieren synes det viktigste med jobben var å følge opp enkeltelever, forteller hun.

Det kom også frem at helsesykepleieren ofte hadde et annet perspektiv enn skolen og gjerne hadde en mer helhetlig tilnærming til elevene da de ofte kjente familiene fra før og kunne være et bindeledd mellom skoler og familier.

De kunne også enklere ta tak i den sosiale og psykososiale delen da de hadde en annen rolle enn lærerne.

Helsesykepleierne må selv ta initiativ

For å få til et stabilt forhold preget av tillit mellom helsesykepleier og skolen, er relasjoner og stabilitet viktig, viser studien. Men, det tar tid å bygge opp relasjoner, så permisjoner og nye vikarer kunne fort gå utover samarbeidet.

Forskerne mener at skolehelsetjenesten i kommunen og skoleeier burde legge premissene for samarbeidet. Slik det ble opplevd nå, var dette litt opp til rektor og den enkelte helsesykepleieren. Helsesykepleieren måtte i stor grad ta initiativ selv og følge, da rektor gjerne var opptatt med mye annet eller så på det som helsesykepleierens oppgave.

Tekst: Maria Gilje Strand

Referanse:

Arnfinn Helleve mfl.: Finding the Balance Between Collaboration and Autonomy Among School Nurses in Interactions With SchoolsThe Journal of School Nursing 1-10, 2020. https://doi.org/10.1177/1059840520918924

Omtalt i artikkelen

Ekstern uten utbetaling
51832918
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

– Den fysiske plasseringen viste seg å være viktig. Det var viktig å ha helsesykepleieren nær for å sørge for at samarbeidet ble best mulig.

Unni Vere Midthassel

Vil du lese flere saker fra Læringsmiljøsenteret?

Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole

På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...

Vil du delta sammen med barnehagen din i forskning om engasjement og livsglede?

Barnehager i Rogaland, Oslo, Tønsberg, Færder, Porsgrunn og Skien inviteres til å bli med i forskningsprosjektet SELMA!

Ledige stillinger som veileder i Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...

Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...

New book: Inspirational Women in Academia

Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...

Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende

Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...

Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb

Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...

Ny senterleder med store ambisjoner

Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...

Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet

Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her

- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...

Ledige stillinger ved Læringsmiljøsenteret

Vi har ledig stilling som førsteamanuensis pedagogikk/ spesialpedagogikk/ psykologi rettet mot barnehagemiljø.

Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig

Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...

Norges første SFO-utdanning til UiS

UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...

Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?

Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...

Lar barn få utforske luktesansen sin

Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...

Er alle klar over mobbingen som pågår?

I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...

Program Læringsmiljøkonferansen 2022

Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot skole

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode skole...

Ledig stilling som førsteamanuensis rettet mot barnehage

Fagområde for stillingen er pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi knyttet til arbeidet med å skape trygge og gode barne...

Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?

En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...

Jobber sammen for barnas beste

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Sensory books prosjekt samling mai 2022

Den 11. og 12. mai holdt Sensory books gruppen sitt første prosjekt seminar. Dette var et etterlengtet seminar etter Cov...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...