Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Klasseledelse og lærerrollen er sterkt forbundet med stress. Lærere opplever stadig større kompleksitet og stigende forventninger. De skal ha personlig kontakt med elever, kolleger, foreldre og samarbeidspartnere. De har det faglige ansvaret. I tillegg blir det forventet at en lærer også skal ta på seg rollen som omsorgperson for sine elever.
Tidspress, utviklingsarbeid med knapt med tid, mangel på kontroll, negativ atferd blant elever og en stadig økende arbeidsmengde er sentrale faktorer for lærerstress.
– Det å ha flere arbeidsoppgaver enn du har tid til å håndtere, vil kunne føre til en opplevelse av mangel på kontroll, som igjen kan utgjøre en sterk stressfaktor. Stressbelastninger over tid kan føre til at energien forsvinner og kan i enkelte tilfeller føre til utmattelse. Dermed vil det bli vanskeligere å få tid og overskudd til relasjonsbygging og kontakt med elevene, sier Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
Han har skrevet om lærerstress i boka Stress og mestring i skolen basert på forskningsfunn i CIESL-prosjektet. Her gir forskeren sine tre beste råd for å unngå stress i lærerjobben.

Råd 1: Emosjonell støtte reduserer stress
Emosjonell støtte reduserer stress både på lærer- og elevnivå. Gode teamprosesser er viktig for å oppnå dette.
Det er mange grunner til at lærere bør prøve å unngå stress i møte med elevene. Forskning viser at høy grad av lærerstress kan føre til destruktive læringsmiljøer og gjør det vanskelig for både lærere og elever å oppnå sitt fulle læringspotensial.
Negative stressopplevelser over tid vil påvirke lærerens evne og energi til å følge opp elevene, utøvelsen av emosjonell støtte og det å skape kvalitet i undervisningen.
Læreres håndtering av og strategier mot stress kan skape gode betingelser for utøving av trygg og god klasseledelse, noe som er en forutsetning for om læreren klarer å være en mestringsressurs for elevene.
Mestringsressurs kan i denne sammenheng bety evnen til å korrigere negativ atferd, være i forkant av negative hendelser, ha tro på egen mestring og det å håndtere egne negative følelser.
– Stressnivået til lærerne og elevene kan danne negative sirkler. Elever som opplever stress i skolehverdagen, har behov for å møte lærere som kan forstå og ha kapasitet til å gi sosial støtte. Lærere som selv har stressvansker og er preget av utmattelse, vil trolig ikke ha overskudd til å gjøre dette viktige arbeidet. Det kan igjen forsterke stressopplevelsene hos elevene og kan føre til motivasjonsproblemer, sier Roland.
Råd 2: Vær en varm og tydelig voksen
Dersom du opplever disiplin- og atferdsproblemer i klasserommet, må dette håndteres med en proaktiv tilnærming. Å være en varm og tydelig voksen er viktig.
Det samme gjelder når lærere med høyt stressnivå utøver klasseledelse som involverer arbeid med elever som har atferdsproblemer. Når læreren ikke har overskudd til å bygge relasjoner med god kvalitet, og ikke evner å sette genser, vil det på sikt trolig føre til mer negativ atferd – noe som vedlikeholder opplevelsen av stress hos læreren.
Dette kan føre til at elever med sårbarhet ikke får tilstrekkelig og kvalitativ god nok oppfølging.
Selv om stressede situasjoner noen ganger kan oppleves som uhåndterbare, er det mye lærere selv kan gjøre for å håndtere stress. Det viktigste er å ikke miste troen på egen mestring dersom du befinner seg i en krevende situasjon.
Ifølge Roland er det særlig i slike situasjoner troen på egne ressurser og en høy grad av kontroll vil kunne redusere stressreaksjonen.
– Å ha mestringstro, det vil si å ha tro på egne ressurser i undervisningssituasjoner, ser ut til å være svært viktig for hvordan læreren mestrer stress, sier han og utdyper:
– Det er viktig for lærere å forstå og bruke emosjons- problem- og relasjonsfokuserte mestringsstrategier. De må lære å mestre følelsene sine i stressituasjoner, forsøke å aktivt løse problemene de står i, samtidig som de søker relasjoner med kolleger som gir emosjonell støtte og som viser empati.
Dette henger sammen med hvordan læreren mestrer å oppnå tilstrekkelig kontroll i klassen som er en forutsetning for å drive god undervisning.
Råd 3: Tro på egen mestring
Dersom du klarer å være en god klasseleder som har tro på egen mestring og med høy grad av kontroll, har du allerede en god buffer på plass mot stress.
Lærere som klarer å håndtere stress, vil få større overskudd, noe som kommer elevene til gode gjennom mer spennende undervisningsopplegg, bedre organisering og økt kvalitet på relasjonsbygging. De vil rett og slett bli bedre klasseledere.
Ifølge Roland vil det å bygge kompetanse hos lærere om stressforståelse og mestringsstrategier, den autoritative lærerrollen samt utvikling av et godt samarbeidsklima med kolleger – kunne gi et solid grunnlag for å utvikle mestringstro.
– Lærere bør kjenne til mekanismene som skaper stress og hvordan de kan håndtere samt forebygge stress. De bør også kjenne til hva som skaper lav mestringstro, som igjen kan øke stressnivået.
Roland mener stressmestring bør bli et eget fagområde i lærerutdanningen.
– Gjennom å tilegne seg mer kunnskap på dette feltet vil lærerne også i større grad kunne forebygge og hjelpe hverandre i krevende situasjoner og bidra til bedre kvalitet på klasseledelsen og forsterke arbeidet med å bygge relasjoner til elevene. Kvalitet i relasjoner og bedre kontroll over atferd vil kunne virke forebyggende på stressopplevelser hos læreren, sier han.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.
Referanse:
Edvin Bru og Pål Roland: Stress og mestring i skolen. Bok på Fagbokforlaget, 2019. (Sammendrag).
Kanskje du har lyst til å lese mer om dette
Vil du gjøre en viktig innsats for barn og unge over hele landet?
Vi har for tiden tre ledige stillinger. To av dem har arbeidssted i Stavanger og én ved avdelingen i Porsgrunn.
– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør
I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...
UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...
– En merkedag for SFO-ene over hele landet
Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...
– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...
Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
Sniktitt: Dette er klart i SELMA
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...
Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...
Viktigheten av sanser i lesingen
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...
– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...
Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...
Rektor: – Kompetanseløftet nytter
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...
Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...
UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kje...
Meld deg på: Gi 5-åringene livsmestring med SELMA
Forskningsprosjektet SELMA gir barnehagene nyttige verktøy, slik at rammeplanen blir enda lettere å gjennomføre. Barneha...
Ny videreutdanning for deg som er leder i barnehage eller skole
På tide med videreutdanning? Øk dine kunnskaper og ferdigheter i å lede arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmilj...
Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
New book: Inspirational Women in Academia
Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...
Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...
Kvaliteten i barnehagene økte etter at de ansatte ble observert på jobb
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk me...
Ny senterleder med store ambisjoner
Ulric Björck starter opp i stillingen som ny senterleder ved Læringsmiljøsenteret 1. mars 2023. – Det blir spennende, og...
Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...
Læringsmiljøkonferansen 2022 - se bildene her
- Det er vår felles oppgave å gi alle barn like muligheter for å nå sine drømmer og leve det livet de selv ønsker, sa st...
Digitalt bibliotek for ukrainske barn vokser stadig
Da krigen brøt ut i Ukraina og mange ukrainske barn og deres familier ble drevet på flukt, tok barnehageforskere ved Uni...
Norges første SFO-utdanning til UiS
UiS oppretter utdanning i skolefritidspedagogikk fra høsten 2023. – Med denne nye utdanningen fyller vi et helt konkret ...
Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...
– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere
Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...
Disse skolene er med i INTERACT
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...
Lar barn få utforske luktesansen sin
Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at...
Program Læringsmiljøkonferansen 2022
Med tema "Inkluderende samhandling" legges det til rette for interessante foredrag og debatter. Se programmet her!
Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...
Jobber sammen for barnas beste
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele d...
Læringsmiljøkonferansen 2022
Inkluderende samhandling – hvordan ser dette ut i barnehage, skole og SFO? Hva betyr det egentlig, og hvordan få det til...