Hopp til hovedinnhold

Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Publisert: Endret:

Sliten lærer som sitter med en bunke bøker og pc foran seg og holder hånden foran halve ansiktet.
– Lærere bør kjenne til mekanismene som skaper stress og hvordan de kan håndtere samt forebygge stress, sier Pål Roland. Foto: iStock photo.

Klasseledelse og lærerrollen er sterkt forbundet med stress. Lærere opplever stadig større kompleksitet og stigende forventninger. De skal ha personlig kontakt med elever, kolleger, foreldre og samarbeidspartnere. De har det faglige ansvaret. I tillegg blir det forventet at en lærer også skal ta på seg rollen som omsorgperson for sine elever.

Tidspress, utviklingsarbeid med knapt med tid, mangel på kontroll, negativ atferd blant elever og en stadig økende arbeidsmengde er sentrale faktorer for lærerstress.

– Det å ha flere arbeidsoppgaver enn du har tid til å håndtere, vil kunne føre til en opplevelse av mangel på kontroll, som igjen kan utgjøre en sterk stressfaktor. Stressbelastninger over tid kan føre til at energien forsvinner og kan i enkelte tilfeller føre til utmattelse. Dermed vil det bli vanskeligere å få tid og overskudd til relasjonsbygging og kontakt med elevene, sier Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Han har skrevet om lærerstress i boka Stress og mestring i skolen basert på forskningsfunn i CIESL-prosjektet. Her gir forskeren sine tre beste råd for å unngå stress i lærerjobben.

Pål Roland
Pål Roland har skrevet om stress blant lærere. Foto: Jeanette Larsen.

Råd 1: Emosjonell støtte reduserer stress

Emosjonell støtte reduserer stress både på lærer- og elevnivå. Gode teamprosesser er viktig for å oppnå dette.

Det er mange grunner til at lærere bør prøve å unngå stress i møte med elevene. Forskning viser at høy grad av lærerstress kan føre til destruktive læringsmiljøer og gjør det vanskelig for både lærere og elever å oppnå sitt fulle læringspotensial.

Negative stressopplevelser over tid vil påvirke lærerens evne og energi til å følge opp elevene, utøvelsen av emosjonell støtte og det å skape kvalitet i undervisningen.

Læreres håndtering av og strategier mot stress kan skape gode betingelser for utøving av trygg og god klasseledelse, noe som er en forutsetning for om læreren klarer å være en mestringsressurs for elevene.

Mestringsressurs kan i denne sammenheng bety evnen til å korrigere negativ atferd, være i forkant av negative hendelser, ha tro på egen mestring og det å håndtere egne negative følelser.

– Stressnivået til lærerne og elevene kan danne negative sirkler. Elever som opplever stress i skolehverdagen, har behov for å møte lærere som kan forstå og ha kapasitet til å gi sosial støtte. Lærere som selv har stressvansker og er preget av utmattelse, vil trolig ikke ha overskudd til å gjøre dette viktige arbeidet. Det kan igjen forsterke stressopplevelsene hos elevene og kan føre til motivasjonsproblemer, sier Roland.

Råd 2: Vær en varm og tydelig voksen

Dersom du opplever disiplin- og atferdsproblemer i klasserommet, må dette håndteres med en proaktiv tilnærming. Å være en varm og tydelig voksen er viktig.

Det samme gjelder når lærere med høyt stressnivå utøver klasseledelse som involverer arbeid med elever som har atferdsproblemer. Når læreren ikke har overskudd til å bygge relasjoner med god kvalitet, og ikke evner å sette genser, vil det på sikt trolig føre til mer negativ atferd – noe som vedlikeholder opplevelsen av stress hos læreren.

Dette kan føre til at elever med sårbarhet ikke får tilstrekkelig og kvalitativ god nok oppfølging.

Selv om stressede situasjoner noen ganger kan oppleves som uhåndterbare, er det mye lærere selv kan gjøre for å håndtere stress. Det viktigste er å ikke miste troen på egen mestring dersom du befinner seg i en krevende situasjon.

Ifølge Roland er det særlig i slike situasjoner troen på egne ressurser og en høy grad av kontroll vil kunne redusere stressreaksjonen.

– Å ha mestringstro, det vil si å ha tro på egne ressurser i undervisningssituasjoner, ser ut til å være svært viktig for hvordan læreren mestrer stress, sier han og utdyper:

– Det er viktig for lærere å forstå og bruke emosjons- problem- og relasjonsfokuserte mestringsstrategier. De må lære å mestre følelsene sine i stressituasjoner, forsøke å aktivt løse problemene de står i, samtidig som de søker relasjoner med kolleger som gir emosjonell støtte og som viser empati.

Dette henger sammen med hvordan læreren mestrer å oppnå tilstrekkelig kontroll i klassen som er en forutsetning for å drive god undervisning.

Råd 3: Tro på egen mestring

Dersom du klarer å være en god klasseleder som har tro på egen mestring og med høy grad av kontroll, har du allerede en god buffer på plass mot stress.

Lærere som klarer å håndtere stress, vil få større overskudd, noe som kommer elevene til gode gjennom mer spennende undervisningsopplegg, bedre organisering og økt kvalitet på relasjonsbygging. De vil rett og slett bli bedre klasseledere.

Ifølge Roland vil det å bygge kompetanse hos lærere om stressforståelse og mestringsstrategier, den autoritative lærerrollen samt utvikling av et godt samarbeidsklima med kolleger – kunne gi et solid grunnlag for å utvikle mestringstro.

– Lærere bør kjenne til mekanismene som skaper stress og hvordan de kan håndtere samt forebygge stress. De bør også kjenne til hva som skaper lav mestringstro, som igjen kan øke stressnivået.

Roland mener stressmestring bør bli et eget fagområde i lærerutdanningen.

– Gjennom å tilegne seg mer kunnskap på dette feltet vil lærerne også i større grad kunne forebygge og hjelpe hverandre i krevende situasjoner og bidra til bedre kvalitet på klasseledelsen og forsterke arbeidet med å bygge relasjoner til elevene. Kvalitet i relasjoner og bedre kontroll over atferd vil kunne virke forebyggende på stressopplevelser hos læreren, sier han.



Tekst: Maria Gilje Strand

Foto: iStock photo



Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanse:

Edvin Bru og Pål Roland: Stress og mestring i skolen. Bok på Fagbokforlaget, 2019. (Sammendrag).

Kanskje du har lyst til å lese mer om dette

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og hu...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Læringsmiljøkonferansen 2022 - fysisk og digital

7.-8. november 2022 arrangerer vi Læringsmiljøkonferansen for tredje gang.

Hvorfor tenker elever i videregående skole på å slutte?

Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette ...

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

Spekter Digital er lansert i to versjoner

Skal du følge med på læringsmiljøet eller har du en konkret mistanke om mobbing som må undersøkes? Spekter Digital er la...

På samme lag for barn som strever med å gå på skolen

Det er svært krevende å ha et barn som strever med å gå på skolen. Det er også fortvilende for barnet. For å hjelpe krev...

Vil sette undervisningsstøtte på agendaen

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på undervisningsstøtte ...

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere gikk til forsker ved Læringsmiljøsenteret

Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022...

Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn

Som voksen kan du hjelpe dem med regulering av tanker og følelser.

Elever blir tryggere med livsmestring på timeplanen

Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi...

Har du tenkt over hvordan våren lukter?

Blomster, den første motorsykkelen på veien eller gjødsel. Eller noe helt annet? Hvordan vi beskriver lukt, og hvilke or...

Vi søker veiledere til Læringsmiljøprosjektet

Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager og skoler som ønsker å forbedre og videreutvikle arbeidet med å fremm...

Kan videoobservasjon av lærere øke elevenes engasjement?

Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men mange savner muligheten til faglig...

Videoredigerer søkes

Læringsmiljøsenteret har ledig 60 prosent stilling som videoredigerer ved avdelingen i Porsgrunn.

Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort ...

– Et godt verktøy for barnehager

Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene f...

Læringsmiljøkonferansen 2022

Læringsmiljøkonferansen, den tredje i rekken, arrangeres i begynnelsen av november 2022.

Julebrev til mormor

Hvordan er det å være elev under koronaen? Det får vi et lite glimt av gjennom et julebrev vi har fått lov til å dele me...

Hvordan følger man opp når mobbingen har blitt stoppet?

Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra L...

Livet under og etter pandemien -Verdensdagen for psykisk helse 2021

Hva kan du som voksen gjøre for å hjelpe ditt barn etter pandemien? Her kan du se video fra Læringsmiljøsenterets Klara ...

Professor ved Læringsmiljøsenteret en av tre forfattere bak stor EU-rapport om psykisk helse i skolen

Simona Caravita har vært sentral i arbeidet med NESET-rapporten (Network of Experts working on the Social dimension of E...

Nå åpner Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

SpedAims samler krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpeda...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerket seg i skarp konkurranse

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet ...

Simona Caravita valgt inn som rådsmedlem i EADP

Professoren ved Læringsmiljøsenteret og UiS har blitt en del av rådet i den europeiske forskerorganisasjonen European As...

Familiefred for enhver pris?

Cecilie Evertsen, forsker ved Læringsmiljøsenteret, møter Vigdis Hjorth til samtale om mekanismer som berører oss alle; ...

Informativ debatt om SFO og ny rammeplan på Arendalsuka

Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne...

Ny bokserie om SFO skal auka kompetansen hjå dei tilsette

SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsba...

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette v...

Høythengende, britisk bokpris til Natalia Kucirkova

Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Chi...

– Alle barn fortjener et trygt og godt barnehagemiljø

Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne ...