På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.
Nytteverdien av refleksjon – tips til hvordan jobbe med refleksjonsoppgaver
Ansatte i skolen har ulike erfaringer og handler ulikt. Erfaringene kan være mer eller mindre gjennomtenkte, og det kan handlingene deres også være. Refleksjon er en viktig forutsetning for kvalifisert læring.

Kunnskap kan forsterkes hvis:
- vi tenker over situasjoner vi skal forholde oss til.
- vi setter ord og begreper på vår forståelse.
- vi snakker med andre om det.
Refleksjonsoppgavene til filmene våre er laget slik at den enkelte skal reflektere over erfaringer, sette ord på erfaringer og snakke med andre om erfaringer – slik at vi kan lære av andres erfaringer så vel som egne.
IGP-metoden anbefales
I = individuelt arbeid
I står for selvrefleksjon/aktørprinsippet, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.
Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.
G = gruppearbeid
G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.
Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.
Refleksjonsrunde:
- En og en får komme til ordet.
- Når en person snakker skal de andre lytte.
- Det er mulig å komme med spørsmål
- Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
- Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.
Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.
Gruppediskusjon:
- Her er ordet fritt.
- Gruppeleder er ordstyrer.
- Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt.
P = plenumsarbeid
P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele personalet sine tanker og kan legge grunnlag for de kollektive forpliktende avgjørelsene som tas i kollegiet.
Plenumsdiskusjon:
- Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
- Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
- Leder styrer diskusjonen og oppsummerer.
Gruppeledere må kunne IGP-metoden
De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.
Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).
Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.
Lykke til med arbeidet!
Tekst: Tove Flack
Du finner refleksjonsoppgaver rett under filmen.
Organisering og struktur i undervisningen
Her finner du refleksjonsoppgaver til filmen God start i klasserommet.

Oppgave 1
Selvrefleksjon 10 minutter.
- Hva gjør denne læreren for å lage struktur i møte med en ny klasse?
- Synes du dette en god måte å organisere undervisningen på når læreren møter en klasse for første gang?
- Hvis ja, hvorfor mener du det er bra? Kunne noe vært gjort bedre?
- Hvis nei, hva mener du ikke vil fungere godt? Hva kunne gjøres annerledes?
Oppgave 2
Ta en runde der dere deler tanker dere gjorde dere i oppgave 1. Gruppeleder notere hva dere er enige om/uenige om. Diskuter de synspunktene som er forskjellige.
Oppgave 3
Grupperefleksjon 20 minutter.
- Hva mener dere generelt er en god måte å organisere undervisningen på?
- Hvilke forhold bør man tenke på i forberedelse av en time for at det skal bli en effektiv læring med en god atmosfære i klasserommet?
Refleksjonsoppgaver: Tove Flack
Refleksjonsoppgaver til filmen Klasseledelse
Lærerstøtte er tema for disse refleksjonsoppgavene for lærere.

Oppgave 1
- Beskriv lærerens væremåte i møte med elevene.
- Noter deg både non verbale og verbale kommunikasjonsmåter.
- Noter ned din refleksjon i stikkordsform.
Oppgave 2
- Hvordan synes du denne lærerens kommunikasjon med elevene fungerer med tanke på lærerstøtte?
- Hva er det som gjør at du får en slik oppfatning?
Oppgave 3
- Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 1.
- Diskuter deretter begrepet god lærerstøtte. Hva innebærer det i praksis?
Refleksjonsoppgaver: Tove Flack
Refleksjonsoppgaver til filmen Anerkjennelse
Hva betyr det for kulturen i en klasse at læreren arbeider aktivt for å anerkjenne den enkelte elev?

Oppgave 1
Selvrefleksjon 10 minutter.
- Hvordan reagerer elevene når Bjørn kommer med sine tanker om hva balsamering er?
- Hvilken betydning tror du lærerens reaksjon på Bjørns svar har på elevenes holdning til Bjørn?
- Har du noen eksempler på situasjoner der du sa eller gjorde noe som hevet elevens posisjon i klassen?
- Har du noen eksempler der din kommunikasjon med en elev gjorde at eleven følte seg anerkjent og trygg?
Oppgave 2
Grupperefleksjon 20 minutter.
- Hvilken betydning kan det ha for klassekulturen at en lærer aktivt legger vekt på å anerkjenne den enkelte elev? Ta en runde der dere deler eksempler.
Refleksjonsoppgaver: Tove Flack
Rekk opp hånda – refleksjonsoppgaver for lærere
Refleksjonsoppgavene handler om læreren som relasjonsbygger.

Oppgave 1
Selvrefleksjon 10 minutter.
- Hvordan vurderer du kvaliteten på relasjonen mellom denne læreren og disse elevene?
- Hvordan kommer det til uttrykk?
- Er det noe som tyder på at læreren har en forskjellig relasjon til den enkelte elev i denne klassen?
- Hvordan kommer det til uttrykk?
Oppgave 2
Grupperefleksjon 20 minutter.
- Ta en runde der dere deler refleksjoner fra oppgave 1.
- Diskuter: Hva er det viktig å tenke på i kommunikasjon med elever?
Oppgave 3
Selvrefleksjon 10 minutter.
- Hva betyr det i praksis å bygge gode relasjoner mellom lærer og elev?
- Hvor mye tid bruker du på å bygge gode relasjoner mellom deg og den enkelte eleven?
- Hva gjør du i praksis?
Oppgave 4
- Ta en runde der dere beskriver med egne ord hva dere mener det i praksis betyr å bygge gode relasjoner i en klasse.
- Del praktiske erfaringer med god relasjonsbygging. Bruk gjerne eksempler fra hverdagen.
Oppgave 5
- Hvordan kan man lage en struktur i hverdagen som sikrer at alle ansatte systematisk bruker tid på å bygge gode relasjoner til elevene?
Refleksjonsoppgaver til filmen Sosialt vakuum
Når en ny klasse skal etableres sier vi gjerne at det oppstår et sosialt vakum. Lærer-elev-relasjonen er enda ikke etablert. Elevenes roller og posisjoner er heller ikke etablert.

Oppgave 1
Se gjennom filmen Sosialt vakuum og legg spesielt merke til lærerens ledelsesstil:
- Hva sier og gjør denne læreren? Skriv stikkord.
Se filmen enda en gang. Denne gangen legger du spesielt merke til elevenes samspill.
- Hvilken innvirkning tenker du lærerens væremåte har på elevenes samspill i denne situasjonen?
Oppgave 2
Grupperefleksjon 20 minutter.
- Hva skjer i relasjonen mellom læreren og elevene i denne situasjonen?
- Hva skjer i relasjonen mellom elevene?
- Hvordan kan en lærer utnytte det sosiale vakuum i møte med en ny klasse for å danne en god læringskultur i klassen?
Oppgave 3
Grupperefleksjon 20 minutter.
- Hva vil det si å erobre klasserommet i møte med nye elever?
- Hva sier og gjør du når du skal etablere deg som en god leder i første møte med elevene?
- Hvilke faktorer kan føre til at læreren mister autoriteten i klassen i det første møtet?
- Er det lett å reetablere en rolle som har oppstått? Begrunn svaret.
Refleksjonsoppgaver: Tove Flack
Lærerens kommunikasjon med elever
Du kan ikke lese deg til god kommunikasjon. Du må reflektere over egen praksis og praktisere på nye måter. Her finner du refleksjonsoppgaver for lærere til bildeserien Smilet.

Vi kan være mer eller mindre bevisst våre kommunikasjonsmønster i møte med andre. Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig når vi skal påvirke barn og unge til å ta bra valg, og når vi skal få dem til å føle seg verdifulle som mennesker.
Øvelse 1
Bruk 10 minutter med individuell selvrefleksjon:
- Tenk igjennom din non-verbale kommunikasjon med elevene du har på skolen.
- Hvilke av dine elever har du ofte positiv øyekontakt med (vennlighet i blikket, smil etc.)
- Finnes det elever du ikke har noe særlig øye kontakt med i det hele tatt?
- Finnes det elever der du ofte bruker blikket negativt til å irettesette etc.?
Øvelse 2
Grupperefleksjon.
- Ta en runde. Del refleksjoner fra øvelse 1.
Øvelse 3
Grupperefleksjon.
- Diskuter påstanden: Smilet er den korteste avstanden mellom to mennesker.
- Diskuter:
- Har vi som lærere mer positiv non verbal og verbal kommunikasjon med enkelte elever enn vi har med andre? Hvis ja, hvordan oppstår det? Er det greit? Kan det være noe problematisk med dette?
- Har vi som lærere mer negativ non verbal og verbal kommunikasjon med enkelte elever enn vi har med andre med andre? Hvis ja, hvordan oppstår det? Er det greit? Kan det være noe problematisk med dette?
Refleksjonsoppgaver: Tove Flack
Refleksjonsoppgaver til filmen Tegne – mulighet eller problem
Det er flere måter å møte samme situasjon på. Det er tema for disse refleksjonsoppgavene.

Oppgave 1
Selvrefleksjon 10 minutter.
- Legg merke til kroppsspråket og ordvalget til de to lærerne i filmen. Beskriv forskjellen for deg selv.
- Tenk først på den ene og så den andre læreren og svar på spørsmålene:
- Hvilken innvirkning tror du lærerens kommunikasjon med eleven har for elevens trivsel i denne situasjonen?
- Hvilken innvirkning har denne type kommunikasjon på kvaliteten i relasjonen mellom lærer og elev?
- Den kvinnelige læreren lot Bjørn tegne historien. Denne mannlige læreren stoppet gutten fra å tegne og henviste til oppgaven. Hva ville du gjort? Begrunn svaret.
Oppgave 2
Grupperefleksjon 20 minutter.
- Ta en runde der dere deler refleksjoner på spørsmål 1.
- Tenk igjennom egen praksis. Del eksempler der dere møtte en elev på en måte som fikk eleven til
- å føle seg vel.
- til å arbeide godt.
- Hva innebærer det for en lærer å møte barnet der barnet er i en læringssituasjon?
- Er det viktig å møte ulike elever på ulik måte? Begrunn svaret.
Refleksjonsoppgaver: Tove Flack
Forskning om klasseledelse
Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...
Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben
En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...
Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø
Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...
Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?
Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...
Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre
Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.
God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet
En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...
Elevenes engasjement i skolen
Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...
Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne
En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...
Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...