Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men det kan vere tenleg å rette meir merksemd mot å vidareutvikle støtta lærarar gjev til fagleg læring. ed økt læring begge steder som utbytte.

Publisert første gang 13.12.2017
Sjølv om dei fleste lærarar nyttar praksis, strategiar og metodar som fremmar læring sosialt og fagleg, er variasjonen mellom klasserom stor. Det viser dei fyrste resultata basert på observasjonar frå klasserom ved skular som deltek i CIESL-prosjektet.
I studien er det sett nærare på tre sentrale områder for utøving av lærarrolla:
- lærarane sin emosjonelle støtte til elevane
- organisering av strukturar, rutinar og undervisning i klasseromet
- læraren si støtte av læringsaktivitetar
Dette er sentrale områder innan lærarars arbeid med å leie undervisning og læring i klasserommet. Hovudmålet for studien er å identifisere praksis, strukturar og metodar lærar nyttar, som tidlegare forsking har vist er positivt relatert til elevane si læring både fagleg og sosialt. I tillegg er det teoretiske rammeverket som ligg til grunn for dei tre sentrale områda ved undervisning, Teaching Through Interaction, presentert på norsk.
Lærarane er dyktige på emosjonell støtte og klasseromsorganisering
Resultata som syner at lærarar sett under eitt er dyktige til å gi emosjonell støtte og organisere klasserommet er ikkje uventa. Dette er områder som vi i norsk skule har vektlagt sterkt dei to siste tiåra. Sjølv om resultata tyder på at lærarar generelt er dyktige på desse områda, er det òg tydelege indikasjonar på at også innan emosjonell støtte og klasseromsorganisering er det områder der det kan vere tenleg å styrke arbeidet med.
Læringsstøtte, rettar merksemda mot den generelle støtte lærarar gir til fagleg læring og som er uavhengig av kva fag ein underviser. Denne type støtte til elevane er eit område det i Noreg har vore lagt lite vekt når vi har snakka om læraren si leiing av undervisning, både i lærarutdanning og i utøving av lærarrolla. Det er såleis ikkje overraskande at lærarar nyttar mindre av denne type praksis og strategiar enn dei områda ein har gitt mykje merksemd.
Stor variasjon i bruk av praksis, strategiar og metodar
Sjølv om lærarar som gruppe i stor grad nyttar sentral praksis, strategiar og metodar, syner resultata at bruken av dei variere mykje mellom klasserom. Det er for tidleg å seie noko konkret om årsakene til dette, og kva implikasjonar det har, men det er urovekkande at variasjonen er så stor. Så stor at vi må stille spørsmål om einskapsskulen/fellesskule er under press. Resultata viser at det er behov for ein debatt om korleis vi kan styrke bruken av effektiv praksis, strategiar og metodar der det er behov for det.
Resultata er utdjupa i artikkelen Observert klasseromsinteraksjon som grunnlag for profesjonell utvikling som er publisert i tidsskriftet Psykologi i kommunen nr. 6, 2017.
Forskingsartikkelen er skriven av:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Les mer om klasseledelse
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
CLASS-S dimensjonsguide
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillin...
– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...
Avhandling: Instructional support in Norwegian classrooms
Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestil...
INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner
Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrk...
Bok: Problemløsningsmodeller
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en nega...
– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...
– Vil bruke observasjonsverktøyet CLASS for å heve kvaliteten i skolen
– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, si...
Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd
Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...
Med teksten i fokus
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...
Slik kan lærere bli gode ledere for klassen
Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.
Klasseledelse: filmer med refleksjonsoppgaver
På denne siden har vi samlet filmer om klasseledelse og refleksjonoppgaver til filmene.
Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg
Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...
Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen
Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...
Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær
Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...
Lunde universitetsskole har fått et kull nye praksislærere
Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert ...
Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?
Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...
Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet
Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...
Verdsetting av elevane si livsverd
Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...
En stresset (kunnskaps)nasjon
Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...
Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev
Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...
Selvbestemmelse og struktur i klasserommet
Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...
Klasserommet minutt for minutt
Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...
Observasjonsmanualen CLASS
CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...
Lærar-elev-dialogen og elevane si læring
CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...
Hvordan unngå stress i klasserommet?
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Vil øke elevengasjementet i klasserommet
Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansa...
VITE – Videobased Improvement for TEachers
Prosjektets hovedmål er å utvikle og pilotere et tiltak for profesjonell utvikling for lærere.
Bok: Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker
Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.
Avhandling: Teachers´ learning in classroom interaction
Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfar...
Avhandling: Relational aggression in adolescents
Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.
Avhandling: Pupil aggressiveness, teacher authority, and disruptive classroom behaviour
Grete Vaaland Sørensen ser i sin avhandling på aggressivitet hos elever, lærerautoritet og disiplinproblem i klasseromme...
Avhandling: School non-attendance: A study of the role of school factors in school refusal
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Bok om leiarskap i klasserommet
I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tilleg...
Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben
En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...
Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?
Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...
Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre
Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.
God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet
En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...
Elevenes engasjement i skolen
Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...
Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne
En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...