Skolevegring: Hva kan lærere gjøre?

En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Både skolen og hjemmet er viktige for å få barnet tilbake.

Published Sist oppdatert
Hva kan lærere gjøre?

Snakk med eleven
- Er det ting i skolen som forårsaker elevens fravær? Hva kan skolen gjøre for at eleven skal få det bedre, for å redusere stress, ubehav og utrygghet?
- Hvordan er læringsmiljøet i klassen?
- Hvordan er elevens relasjoner til medelevene?
- Har eleven blitt utsatt for mobbing?
- Kan eleven ha en diagnose som krever utredning?
- Har eleven en diagnose som krever at skolen tilrettelegger bedre enn den allerede gjør?
- Er det forhold i hjemmet som gjør det vanskelig å gå på skolen?

Elever med skolevegringsproblematikk trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Foto: iStock

Et systemisk perspektiv på skolevegring

Det er viktig å ha et systemisk perspektiv når en skal forstå skolefravær, og når en kartlegger, planlegger og iverksetter tiltak for en elev som strever med å gå på skolen.

Jente på skoleveien.
Ingen elever med fraværsproblematikk er like. Det er derfor viktig å kartlegge den enkeltes situasjon grundig og helhetlig, slik at tiltak skreddersys eleven. Foto: Jørn Steen / Læringsmiljøsenteret.

Publisert første gang 05.10.2022

Det systemiske perspektivet ligger også til grunn for forskningen innen skolefraværsproblematikk. Det betyr at samspillet mellom eleven og systemet rundt eleven er sentralt, slik som forhold i skolen og i hjemmet.

Både individuelle forhold og forhold i miljøet er med på å forklare hvorfor noen elever strever med å gå på skolen. Når en forsker på elever som har tegn til eller har utviklet skolefravær, kan aldri alle forhold inkluderes. For å oppnå resultater av verdi, må man alltid velge ut et sett med kriterier man skal forske på og konsentrere seg om disse. Så kan man se på andre problemstillinger ved en annen anledning. Problemstillingen for forskningen avgjør hvilke områder en ser på.

Mye forskning er gjort om risikofaktorer for skolevegring og andre typer skolefravær. Vi vet derfor mye om mulige risikofaktorer: Det kan handle om forhold i skolen, hos eleven og  i hjemmet. Ingen elever med fraværsproblematikk er like. Det er derfor viktig å kartlegge den enkeltes situasjon grundig og helhetlig, slik at tiltak skreddersys eleven. Dermed er ikke korte og generelle råd hensiktsmessige når skolefravær har oppstått, eller når fraværet har utviklet seg til å bli langvarig og kompleks.

Best effekt

Forskning har vist at tiltak for skolevegringsproblematikk som er basert på kognitiv atferdsterapi har best effekt, forutsatt at systemet rundt inkluderes som en del av tiltakene. Det betyr at det må jobbes parallelt med elevene hjemme og i skolen, samtidig som skolen og foreldrene må jobbe med sin forståelse, tilnærminger og tilrettelegginger.

Skolevegring og andre typer skolefravær er en komplisert tematikk av mange grunner. For det første er det ikke klart hva som ligger i begrepet skolevegring, da det ikke er en diagnose. Det er en beskrivelse av elever som vil, men ikke mestrer å gå eller å være på skolen på grunn av et emosjonelt ubehag. Det er hensiktsmessig å bruke noen etablerte kriterier for skolevegring (Berg et al., 1969, Berg, 2002):

  • Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden og foreldrene er som regel klar over dette.
  • Eleven blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen og kan få ulike somatiske plager.
  • Eleven har sjelden alvorlig antisosial atferd selv om han eller hun kan ha sterk motstand dersom foreldre prøver å overtale dem til å gå på skolen.
  • Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen, men har ikke lyktes.

Elevene viser oftest de første tegnene til skolevegringsproblematikk hjemme, der foreldrene strever med å få dem til skolen. Når en elev viser tegn til mistrivsel og er svært engstelige for å gå på skolen, bør foreldre kontakte skolen tidlig, for at de sammen kan finne gode løsninger for den unge.

Tiltak

Det kan være problematisk å skille mellom begynnende og etablert skolevegring, da det ikke finnes en klar grense for når skolefravær er blitt problematisk. Men uansett bør tiltakene iverksettes både ved tidlige tegn til, begynnende og etablert skolevegring. Tiltakene krever større grad av intensitet og flere aktører må involveres, jo mer omfattende problemene blir. Det skal bygge på en grundig kartlegging og en felles forståelse for hva som er beskyttende, opprettholdende og risikofaktorer for den enkelte elev. For å få til dette, må laget rundt eleven fungere godt. Ved kartleggingen må en se på alle mulige forhold, i skolen, i familien og hos den unge. Dersom eleven har diagnoser, må tiltakene være tilpasset det barnet strever med.

Noen generelle råd er virkningsfulle for noen elever, men ikke for andre. Derfor er det viktig å skreddersy tiltak til den enkelte elev, basert på grundig kartlegging og en felles forståelse. Dersom en elev opplever å være i et utrygt læringsmiljø, må tiltakene iverksettes slik at eleven skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø. Dersom foreldrene strever med å sette grenser for sitt barn eller strever i morgensituasjoner, må dette inkluderes i tiltakene.

Angst

Dersom eleven har angstproblematikk må det være sentralt for tiltak, samtidig som foreldre og skolen støtter opp om tiltak rettet mot å redusere elevens angst. Ved angstproblematikk er gradvis eksponering sentralt. Teamet rundt eleven må lage en opptrappingsplan, der eleven er den sentrale aktøren; det er elevens plan.

En metode er å lære eleven å forstå angstens natur og å kartlegge det som er angstfremkallende. Eleven øver på situasjoner som er overkommelige. Tenk deg et angsttermometer, der 0 er ingen angst/ubehag og 10 er det verste du kan tenke deg. Begynn arbeidet i den nederste delen av skalaen.

Trude Havik

Det er enklere å hjelpe en elev med begynnende fraværsproblematikk fordi problemene er mindre sammensatte og komplekse. Når problemene er omfattende og har vart en stund, kreves en annen tilnærming og et godt samarbeid i teamet rundt den unge. Men hva viser forskning er gode tiltak? Som sagt er det omfattende forskning om at kognitiv atferdsterapi er effektivt for elever med skolevegring. Men det kreves at både skolen og hjemmet er involvert i arbeidet, for å forsterke tiltakene.

Tekst: Trude Havik

Noen råd

Hvordan kan lærere hjelpe elever som vegrer seg mot å gå på skolen?

Dess mer fravær en elev har, dess vanskeligere blir det å komme tilbake på skolen. Hvordan kan skolen legge best mulig til rette for at eleven skal komme på skolen?

Elever på vei til skolen.
Har eleven fag, aktiviteter, lærere eller medelever som hen setter spesielt pris på? De kan fungere som beskyttende faktorer for eleven. Foto: Jørn Steen, Læringsmiljøsenteret.

Publisert første gang 06.10.2022

  1. Det skal være trygt for eleven å gå på skolen. Det er skolens plikt å sørge for at alle elever har et læringsmiljø som er fritt for mobbing og trakassering og som støtter opp om læring for den enkelte elev uavhengig av forutsetninger.
  2. Lytt til den unge: Hva er det som gjør at eleven ikke vil eller ikke klarer å gå på skolen? Har det skjedd noe spesielt? Har han/hun noen å være sammen med på skolen? Er det bestemte fag eller lærere eleven vegrer seg mot? Vær så konkret som mulig når du spør og bruk god tid.
  3. Skole-hjemsamarbeid blir ekstra viktig: Både skole og hjem må være raske med å ta kontakt når de ser tegn til at det er noe som er vanskelig. Ikke vent å se om det går over. Forsøk å få en god dialog mellom skole og hjem. Har skolen lagt merke til om eleven har endret seg? Det er viktig å både tenke på det faglige og det sosiale. Vet foreldrene om mobbing eller andre forhold som gjør at eleven føler seg utrygg på skolen? Sammen må dere finne ut hva som er grunnene til at barnet ikke vil eller ikke klarer å gå på skolen.
  4. Et godt samarbeid mellom skole og hjem kan også inkludere andre fagfolk. Gjensidig respekt med åpenhet om hva som er vanskelig når det gjelder forhold hjemme og på skolen er avgjørende, slik at en sammen kan hjelpe eleven tilbake til skolen eller å øke tilstedeværelse på skolen.
  5. Dersom det er trygt for eleven på skolen, kan foreldrene lettere stille krav til at eleven skal være der. Det kan være nyttig å gjøre en avtale om at eleven kan gå hjem igjen dersom det blir vanskeligere i løpet av dagen. Læreren kan foreslå en slik ordning for hjemmet. Et alternativ til å gå hjem i løpet av skoledagen, kan være at eleven får lov til å gå på et grupperom eller et annet avtalt sted på skolen for at hun/han skal få avkople en stund, enten alene eller sammen med noen medelever. Husk at fravær er ofte selvforsterkende: Jo mer en elev er borte, jo vanskeligere er det å komme tilbake.
  6. Dersom det er fag, aktiviteter, medelever og/eller lærere eleven liker godt og trives med, er dette beskyttende faktorer som skolen kan bygge på når den lager opptrappingsplaner.
  7. Skolen kan gjerne oppfordre de foresatte til å ta med eleven til legen for utredning dersom hun eller han ofte klager på vondt i magen eller hodet. Hvis det er mulig, bør eleven gå på skolen i den perioden utredningen pågår.
  8. De dagene eleven ikke klarer å gå på skolen, bør skolen oppfordre de foresatte til å gjøre dagen hjemme mest mulig lik en skoledag. Eleven bør stå opp til vanlig tid og gjør seg klar til en ny skoledag, på samme måte som når han eller hun skal på skolen. Læreren bør legge opp til at eleven kan gjøre skolearbeid og følge klassen sine arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre.

Tekst: Trude Havik

Artikkelserie om skolevegring

Forebygging

Forslag om rammeverk for identifisering av skolevegring

Etter lengre tids forskning på skolevegring publiserte en gruppe forskere nylig en artikkel om risikofaktorer og tidlige tegn på vegring. De foreslår et skolebasert rammeverk for å forebygge skolevegring.

Jente ligger under dynen og leser på mobiltelefon.
Samfunnet er tjent med et forebyggende perspektiv når det kommer til skolevegring. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 10.12.2018

Skolefravær er et komplekst tema som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Skolefravær, uansett grunn, kan ha alvorlige konsekvenser for elevene. I artikkelen “Emerging School Refusal: A School-Based Framework for Identifying Early Signs and Risk Factors”, skrevet av Jo Magne Ingul (NTNU), Trude Havik (Læringsmiljøsenteret) og David Heyne (Leyden University i Nederland), blir skolevegring omtalt som en type skolefravær. Det å tidlig oppdage, kartlegge risikofaktorer og tidlig iverksette tiltak er i følge artikkelforfatterne sentralt, siden det kan være vanskelig å hjelpe og behandle elever med omfattende fravær.

Basert på tidligere forskning har artikkelforfatterne oppsummert noen tidlige tegn til skolevegring og risikofaktorer for skolevegring. Forfatterne foreslår å etablere en skolebasert rammeverk for dette arbeidet. I artikkelen er elever med skolevegring definert som elever som vil på skolen, men som har et emosjonelt ubehag og gjerne somatiske plager som følge av det å gå på skolen. Foreldrene vet de er hjemme, de har sjelden atferdsvansker og foreldrene har forsøkt å få dem til skolen.

Antall elever med skolevegringproblematikk varierer fra 0.4-5.4 %. Det kan bety at det er én elev i hvert klasserom, som betyr at det angår de fleste som jobber i skolen. Det meste av forskningen som er gjort på dette temaet er fra kliniske utvalg. Dermed er det færre studier som sier noe om tidlige risikofaktorer. Forfatterne fraråder en vente-og se-holdning siden problemene kan bli mer omfattende over tid.

Viktige faktorer

Artikkelen omtaler tidlige tegn til skolevegring, som er fravær og delvis fravær, angst, depresjon og somatiske plager. Videre omtaler og eksemplifiserer artikkelen risikofaktorer hos den unge, i skolen og hos foreldrene.

Forhold i skolen som blir omtalt er:

  • Manglende lærerstøtte og tilsyn
  • Uforutsigbarhet på skolen
  • Mobbing, sosial isolasjon og ensomhet
  • Lærevansker
  • Begrenset samarbeid mellom skole og hjem

Individuelle faktorer som blir omtalt er:

  • Alder og overgang mellom skolene
  • Problematisk følelsesregulering
  • Lav mestringstro
  • Negativ tenking
  • Begrenset problemløsing

Til sist blir noen forhold i familien omtalt:

  • Foreldrepsykopatologi
  • Foreldres overbeskyttelse
  • Usunn familiefunksjon

Rammeverk til hjelp

Forfatterne poengterer at samfunnet er tjent med et forebyggende perspektiv, siden det har store kostnader når unge faller ut fra skolen som en konsekvens av tidlig etablert skolefravær. I artikkelen foreslår de et forskningsbasert rammeverk som kan være til hjelp for elever, foreldre, skoler, støttesystemene og for samfunnet. Rammeverket kan bidra til at flere unge som står i fare for å utvikle skolevegring kan få tidligere hjelp, som gjør at de får en bedre akademisk, sosial og emosjonell utvikling.

Videre kan rammeverket bidra til at foreldre opplever redusert stress og frustrasjon. Skoler kan i tillegg fokusere på å gi akademisk, sosial og emosjonell støtte til alle ungdommene

Kommende samarbeidsprosjekt

Som en fortsettelse av artikkelen testes modellen med å etablere skolefraværsteam i noen skoler/kommuner nær Trondheim og Stavanger, i tillegg til i Nederland og Tyskland.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom David Heyne (Nederland), Jo Magne Ingul (Norge), Trude Havik (Norge) og Volker Reissner (Tyskland). Mer informasjon om dette kan du lese her: Back2School.

Her kan du lese artikkelen i helhet.

Ingul, J.M., T. Havik og D. Heyne (2019). Emerging School Refusal: A School-Based Framework for Identifying Early Signs and Risk Factors”. Cognitive and Behavioral Practice. I: Cognitive and Behavioral Practice. Volume 26, Issue 1, February 2019, Pages 46-62.

En altfor spennende skolestart

Mange elever gleder eller gru-gleder seg til skolestart; til å møte gamle og nye venner, til å møte læreren, og ekstra spennende om de får ny(e) lærer(e). Men det er også noen elever som bare gruer seg, og som kanskje opplever skolen som et mareritt.

Gutt kikker ut gjennom et vindu.
Elever som vegrer seg mot å gå på skolen trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 18.08.2016

Oppstarten etter en lang sommerferie kan virke skremmende, noe som er forståelig for elever som ikke trives på skolen og som strever sosialt og/eller faglig. Ekstra spenning er det for nye førsteklassinger, med en ny livsepoke for både elever og foreldre. Overgangen fra barne- til ungdomsskolen er også overveldende for mange elever. Ikke rart at mange gru-gleder seg til å blir jevnlig evaluert og målt, gjennom tester og karakterer. Skolen kan, i samarbeid med foreldrene, lette oppstarten og overgangen for de aller fleste elevene.

Tidlige tegn på skolevegring

Elever som vegrer seg mot å gå på skolen trenger ekstra oppfølging ved oppstarten av et nytt skoleår. De kan være engstelige for noe eller noen på skolen, og bare tanken på å gå kan virke skremmende. Denne angsten reduseres ofte i helger og ferier og blir sterkere etter lange skoleopphold, slik som sommerferie. Derfor oppstår, eller øker, gjerne skolevegring etter sommerferien. En begynnende uro starter noen dager før skolestart, og øker når det nærmer seg. Kvelden før skolestart kan være fryktelig for hele familien med magevondt og tårer. Som oftest er det faktorer både i skole, hjem og hos eleven selv som er grunn til skolevegring, og dette må kartlegges tidlig og før en igangsetter tiltak.

Dette er noen tidlige tegn på skolevegring, men det er ingen uttømmende liste. Det er særlig viktig å være observant på om flere tegn oppstår samtidig:

  • Har vist tegn til angst over tid, og vil unngå situasjoner de er engstelige for, er usikre og søker stor grad av trygghet.
  • Er ofte tilbaketrukne, sjenerte, har redsel for å eksponere seg, delta i gruppearbeid, snakke høyt i klassen, presentasjoner og ustrukturerte fag og aktiviteter som gym og aktivitetsdager.
  • Klager ofte på hodepine, magevondt og kvalme, og grunnene til dette kan være diffuse. De sliter ofte med å sette ord på hva som plager de og å snakke om egne følelser, de vil helst være usynlige og samtidig være lik de andre.
  • Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner eller gruppeaktiviteter, og jobber gjerne alene eller søker kontakt med en lærer/annen voksen.
  • Tenker ofte negativt om seg selv, og tviler på at de kan mestre situasjoner i skolen, og de kan være perfeksjonister.
  • Kan være ensomme, ha få nære venner og kan ha blitt eller blir utsatt for mobbing og utestenging.
  • Er hjemme i skoletiden, og foreldrene vet hvor de er, men strever med å få dem avgårde til skolen.
  • Kommer gjerne for seint til skolen om morgenen, unngår spesifikke fag eller aktiviteter i skolen, som gym, svømming og aktivitetsdag.
  • Kan endre atferd på skolen; bli mer oppmerksomhetssøkende, gråte mer og ha økt konflikter med venner. De sliter særlig mye i uforutsigbare situasjoner på skolen.
  • Kan oppleve manglede lærerstøtte, som lite emosjonell støtte og lærere som er strenge og som de er redde for, i tillegg til dårlig oppfølging og struktur i klassen og dermed urolige klasser.

Hva kan skolen gjøre?

Oppstarten må forberedes godt, være oversiktlig og tydelig. Skolen bør ta tidlig kontakt hjemmet til de som viser tidlige tegn til skolevegring, for å trygge elev og foreldre. Det er avgjørende å ikke gå i krig og ikke legge skyld på hverandre, da årsakene til skolevegring er oftest sammensatte og må kartlegges.

Læreren kan før skolestart innhente informasjon fra foreldre og elever for å tilrettelegge best mulig fra første skoledag. Videre kan de gjøre avtaler om tidspunkt for tidlige foreldremøter og elevsamtaler med mål om å bli kjent gjennom informasjon gitt av foreldre/elev, og ikke vente til lærerne «har noe å fortelle om eleven».

Eleven kan møte den nye læreren, gjerne også nye elever, før de tar sommerferie. Læreren kan også ringe eller sende SMS like før skolestart for å si: «Jeg er her, jeg venter på deg, jeg tenker på deg, jeg vil deg vel» eller skrive «Håper du har hatt en fin sommer, Knut. Jeg gleder meg til å se deg igjen på skolen på mandag. Kjekt om vi kan møtes før de andre elevene kommer. Jeg møter deg i hoveddøra til skolen kl. 8.15». Videre kan læreren sende postkort til elevene i sommerferien, som viser at læreren har elevene i tankene også i ferien; «Hun bryr seg om MEG», tenker Knut. Det kan også være en hjelp å få ukeplanen på forhånd, slik at de ser hva første skoleuke skal inneholde.

Og om læreren siste skoledag før sommerferien sier: «Når du kommer tilbake neste skoleår, er jeg her, jeg venter på deg og da skal vi bli bedre kjent. Jeg vet litt om deg, men du må fortelle meg resten. Du skal slippe å snakke høyt i klassen om du ikke vil det. Det er også fint om du kan sende meg en mail eller SMS i sommer om ting du tenker på, slik at jeg kan hjelpe deg til å trivs på skolen». Alt dette kan være gode og enkle tiltak for alle elever, fordi alle har nytte av forutsigbarhet; hva skal skje, når, hvor og med hvem.

God klasseledelse er viktig

Det er sentralt at læreren er en god klasseleder. En lærer som bryr seg om den enkelte elev, som støtter sosialt og faglig, og som holder god kontroll på klassen for ro og god struktur. Dette er selvsagt, men dette er tema foreldre til elever som sliter med skolevegring opplever at mangler for deres barn. Disse elevene må i stor grad bli sett og gitt oppmerksomhet, og følges opp sosialt; om de har noen å være sammen med og ikke blir utsatt for mobbing eller utestenging. Viktig for en god klasseleder er tidlig å utvikle et godt samarbeid og en god dialog med elev og foreldre, for en felles og helhetlig forståelse av elevens situasjon. 

Hva kan foreldrene gjøre?

Foreldrene bør kontakte skolen for å etterspørre tiltak som kan trygge eleven. Før skolestart kan eleven og foreldrene gå til skolegården for «å trekke inn lufta» og å se skolen igjen. Foreldrene kan også oppmuntre og legge til rette for at eleven går sammen med en venn til skolen første skoledag.

Foreldrene bør også være åpne med skolen om eventuelle problemer hjemme som kan være medvirkende eller opprettholdende grunner til skolevegringen, slik at en kan bistå hverandre og eventuelt henvise til andre instanser for råd, utredning og behandling.

Så enkelt, men likevel så vanskelig

Elever med skolevegringsproblematikk og andre engstelige elever trenger mye støtte og tilrettelegging for å oppleve en forutsigbar og trygg skolehverdag. En grundig forberedt skolestart kan hjelpe, slik at alle elever mestrer det å komme på skolen den første skoledagen.

Sentralt er at skolen legger til rette for et godt hjem-skole samarbeid tidlig, og før eventuelle utfordringer dukker opp. Videre er det sentralt med god klasseledelse; god struktur, god læringsstøtte og å se den enkelte elev, i tillegg til å jobbe med forholdet mellom alle elevene i klassen. Det kan virke forebyggende og avhjelpende mot skolevegring.

Tekst: postdoktor Trude Havik

Forskning

Godt klassemiljø hindrer skolevegring

En trygg og inkluderende skole er avgjørende for å hindre at elever utvikler skolevegringsproblematikk.

Tre ungdommer smiler og år bortover en vei.

Publisert første gang: 04.02.2015

Elever som er lenge borte fra skolen risikerer negativ utvikling, både emosjonelt, sosialt og faglig. Tidligere forskning om skolevegring har konsentrert seg om enkeltpersonen og faktorer i elevens familie.

Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret undersøker i sin doktorgrad hvordan forhold ved skolen påvirker skolevegring. 

– Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.

Fire årsaker til fravær

5465 elever i 6. til 10. klasse er med i undersøkelsen, og i tillegg er 17 foreldre intervjuet om skolevegring. I utvalget oppgir 6.2 prosent av elevene skulk eller skolevegring som årsak til fravær «ganske ofte». Havik minner om at det er viktig å skille mellom skulk og skolevegring.

– Når fravær skyldes at barnet har et emosjonelt ubehag med å gå på skolen, kaller vi det skolevegring. Det er elever som vil gå på skolen, men som ikke klarer det. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole eller at de vil søke aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Elever med skolevegringsproblematikk er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.

Sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende

Skolefravær er både et individuelt og et sosialt problem. Haviks forskning viser at sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende for om elever utvikler skolevegring. Skolens arbeid for et trygt og inkluderende skole- og klassemiljø uten mobbing, er viktig for å forebygge skolevegring. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan forhold i skolen medvirker til skolevegring.

– Relasjoner til medelever ser ut til å ha størst betydning for skolevegring, i tillegg tyder resultatene på at lærerens klasseledelse påvirker relasjonene mellom elevene og dermed skolevegring indirekte. Å bli mobbet henger tydelig sammen med fraværsgrunner relatert til skolevegring blant elever på barneskoletrinnet, og mer moderat på ungdomsskoletrinnet, sier hun.

God lærerstøtte er forebyggende

Haviks forskning viser videre at lærerne kan gjøre mye for å forebygge skolevegring. Foreldrene mener god lærerstøtte, større grad av forutsigbarhet, et mobbefritt skolemiljø og tilpasset undervisning er forebyggende.

– Flere av foreldrene vektla også betydningen av mer kunnskap blant lærere og andre, i tillegg til mer koordinerte tiltak, forklarer Havik.

Forskningsartikler om skolevegring

Avhandlingen til Trude Havik består av følgende tre artikler:

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014). Assessing reasons for school non-attendance. I: Scandinavian Journal of Educational Research, , 59:3, 316-336, DOI: 10.1080/00313831.2014.904424  

Havik, T., Bru, E., & Ertesvåg, S. K. (2015). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education: An International Journal, 18(2), 221–240. https://doi.org/10.1007/s11218-015-9293-y

Trude Havik, Edvin Bru & Sigrun K. Ertesvåg (2014) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal, Emotional and Behavioural Difficulties, 19:2, 131-153, DOI: 10.1080/13632752.2013.816199

Professorene Edvin Bru og Sigrun K. Ertesvåg, begge fra Læringsmiljøsenteret, har veiledet Havik i doktorgradsarbeidet.

Forskning

Mobbing kan føre til skolevegring

Skolevegring skyldes ofte sosiale forhold på skolen. Elever som blir mobbet er ekstra utsatt for å utvikle skolevegring.

Jente sitter alene i en skolegård.

Publisert første gang: 24.02.2015

Når elever ikke klarer å gå på skolen på grunn av emosjonelt ubehag, kalles det skolevegring. Vegring må ikke forveksles med skulk, som handler om manglende motivasjon eller lysten til å gjøre noe annet.

– Elever med skolevegring har lyst, men klarer ikke gå på skolen, sier Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret.

Havik har i sitt doktorgradsarbeid blant annet undersøkt hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring.

Kan forebygge skolevegring

5465 elever fra 6. til 10. klasse deltok i undersøkelsen Skolemiljø, psykisk helse og fravær fra skolen. Resultatet viser at forholdet til medelever er avgjørende for skolevegring, mens medelever spiller en mindre rolle når det gjelder skulk.

– På barnetrinnet er det å bli mobbet en svært stor risikofaktor for skolevegringsrelatert fravær, og i mindre grad også på ungdomstrinnet. Lærerens klasseledelse, i form av kontroll og relasjoner overfor den enkelte elev, synes å ha direkte betydning for både vegringsrelatert og skulkrelatert fravær blant elever på ungdomstrinnet, sier Havik.

– Videre viser funn at læreren kan forebygge særlig skolevegring gjennom arbeidet med hele klassemiljøet, regulering av relasjonene mellom elevene og gjennom forebygging av mobbing, sier Havik.

Det mest oppsiktsvekkende med studien, er at funnene indikerer at skolefaktorer kan utgjøre vesentlige risikofaktorer for skolevegring uavhengig av om eleven er emosjonelt sensitiv og uavhengig av kvaliteten på oppfølgingen fra hjemmet.

Havik understreker at det er viktig å ta tak med en gang en elev viser tegn til skolevegring.

– Denne studien viser at det er viktig å ikke vente med å kartlegge mulige grunner i skolen når et barn viser tegn til skolevegring, enten dette er en medvirkende grunn eller direkte grunn til skolevegring, sier hun.

Foto: GettyImages

Kilde

Havik, T.; Bru, L. E. & Ertesvåg, S. K. (2015). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education, 18.(2) s. 221–240. DOI: 10.1007/s11218-015-9293-y

Forskning

Mye unødvendig fravær fra skolen

Diffuse helseplager er den vanligste grunnen til at elever ikke går på skolen.

Gutt sitter alene ute.
Forskere er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet. Foto: iStock

Publisert første gang: 11.06.2014

Problemer som å ha litt vondt i magen eller være småtrøtte er dobbelt så ofte som reell sykdom årsak for fraværet. Dårlige vaner og holdninger kan koste samfunnet dyrt, frykter skoleforsker.

Stipendiat Trude Havik undersøkte i studien Assessing reasons for school non-attendance grunner til skolefravær, og så på sammenhenger mellom kjønn, alder og behov for spesialpedagogisk hjelp i skolen.

Ikke gyldig fravær

5465 elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i undersøkelsen. Rundt 70 prosent oppga at de har vært borte fra skolen én eller flere dager de siste tre månedene. Av disse hadde 7,5 prosent mer enn åtte dager fravær, som utgjorde ti prosent eller mer fravær i den gitte perioden. Årsakene til fraværet fordelte seg i fire kategorier: sykdom, diffuse helseplager, skulk og skolevegring.

I en klasse på 25 elever er det i snitt to elever som oppgir ugyldige grunner, som skulk og skolevegring, som grunn til fravær. Diffuse helseplager ble oftest oppgitt som grunn, og dobbelt så ofte som sykdom.

Skolevegring defineres som fravær på grunn av et emosjonelt ubehag knyttet til forhold ved/i skolen. Diffuse helseplager på den andre siden kan for eksempel være vondt i hodet eller mage eller at man føler seg litt trette og uopplagte. Dette er ikke gyldig fravær, mener Havik.

– Å gå på skole og jobb med litt magevondt er ikke farlig, og det er ikke en god nok grunn til å være hjemme, sier hun.

Store konsekvenser

Havik, som har skrevet artikkelen sammen med professor Edvin Bru og professor Sigrun Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret, er bekymret for at unødvendig fravær kan skape problemer både for elevene det gjelder og samfunnet.

– Slikt fravær kan påvirke læringsresultater, motivasjon, mestring og dermed lysten til å lære. Videre kan det føre til dårlige vaner som følger elevene inn i arbeidslivet og gjør ugyldig fravær mer legitimt. Det er også et samfunnsansvar, fordi diffuse helseplager er en økende grunn til fravær fra jobb, samtidig som det er et økende problem blant barn og ungdom generelt, sier Havik.

Elever som er lenge vekke fra skolen, kan miste mye læring akademisk, sosialt og emosjonelt, og langtids-konsekvensene kan være mange og alvorlige.

– Det er viktig å få elevene raskt tilbake på skolen, uansett grunn til fravær. Men for å iverksette de rette tiltakene, må en vite hvorfor en elev ikke går på skolen, og denne artikkelen kan være med å øke bevisstheten rundt dette, sier Havik.

Gutter skulker oftere

Mer utbredt fravær på grunn av diffuse helseplager kan også gjøre det vanskeligere å oppdage skolevegring.

– «Vondter» i mage eller hodet er ofte de første tegnene ved skolevegring. Og om det er vanlig at elever er borte på grunn av slik diffuse helseplager, blir det vanskeligere å oppdage de tidlige tegnene på skolevegring.

I tillegg kan elever som er borte på grunn av skulk- og vegringsrelaterte grunner blir skjult i massen av elever med «gyldige» diffuse fraværsgrunner, sier Havik.

Resultatene fra studien viser en svak tendens til at jenter oppgir grunner relatert til diffuse helseplager, sykdom og skolevegring oftere enn gutter, mens gutter oftere har skulk-relaterte grunner til sitt fravær. I tillegg var det flere som sa at de mottar spesialpedagogisk hjelp som skulket.

Viktige tiltak

Havik mener kunnskap og tett oppfølging kan redusere fravær.

– Læreren er som oftest den første profesjonelle som kan identifisere elever som ikke er på skolen, og trenger derfor kunnskap og verktøy for å kartlegge elevenes grunner til fravær og for å gi rett hjelp tidligst mulig. Det er klart et behov for å vite mer om forhold i skolen som kan føre til at en elev ikke vil gå på skolen og hva skolen kan gjøre for å hjelpe elevene, men også at skolene har gode registreringssystemer for fravær og grunner til fravær, og gode rutiner for hva en gjør når en elev uteblir fra skolen, sier hun.

– Videre må skolen samarbeide tett med foreldrene for å øke terskelen for å være hjemme fra skolen, og å bevisstgjøre hva som er en god grunn til ikke å gå på skolen, men det er ikke lett å skille mellom reell grunn og mer diffuse plager. En elev med skolevegringsproblematikk kan reelt føle seg syk når han blir forespeilet det å gå på skolen, da angst er tett sammenvevd med fysiske smerter. Samarbeid med foreldre og støttesystemene er sentralt i arbeidet.

Referanse

Havik, T.; Bru, L. E. & Ertesvåg, S. K. (2014). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research.

Ugyldig fravær

Smerter i magen, hode eller andre steder er ikke alltid tegn på sykdom. Noen ganger ligger det noe annet bak.

Jente ser ut gjennom et vindu.
Noen elever har utviklet en så sterk frykt eller uro at de bare må bli hjemme, selv om lysten til å gå på skolen er der. Foto: Getty Images.

Publisert første gang: 13.10.2013

De fleste elever vil fra tid til annen oppleve skolen som kjedelig, vanskelig, tung og strevsom. Likevel velger de aller fleste å gå til skolen. Noen elever har derimot utviklet en så sterk frykt eller uro at de bare må bli hjemme, selv om lysten til å gå på skolen er der.

Fravær som ikke blir begrunnet av foreldre, eller fravær som er av lengre varighet enn det skolen etter søknad har gitt eleven permisjon for, er ugyldig fravær. I dagligtale og i forskningslitteratur blir det også referert til som skolevegring, skolenekting, skolefobi, skoleutstøting og skulking. Det ser ut til at ugyldig fravær er et økende problem i Norge. Selv om vi ikke vet helt hvor mange elever dette gjelder, tyder mye på at 1-2 prosent av norske elever har angstpreget skolevegring. I tillegg kommer de elevene som skulker for å gjøre andre aktiviteter.

Selv om elever som vegrer seg mot å gå på skolen er veldig forskjellige, finnes det noen kjennetegn som kan gjøre det enklere å identifisere dem. Elevene kan på skolen bli oppfattet som stille, sjenerte, emosjonelt sårbare, flinke og usynlige. De vil kreve lite av læreren. På hjemmefronten kan de derimot være mer krevende, og ved en konfrontasjon om kravet om å gå på skolen vil de kunne reagere med aggressiv atferd.

Godt samarbeid med hjemmet viktig

Skolen bør aktivt jobbe med å forebygge fravær blant elevene. I tillegg bør de ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne identifisere problemer med skolevegring og annen type fravær på et tidlig tidspunkt. Skolen skal også legge til rette for at eleven raskt skal kunne komme tilbake til skolen for å hindre at atferden befester seg.

Det er foreldrenes plikt å få barna på skolen, men etter utallige forsøk på overtalelser, press og motivasjon, vil noen foreldre til slutt gi opp. Med tanke på konsekvensene dette kan ha for barnet, er det viktig at foreldrene søker hjelp. Skole og hjelpeapparat vil kunne bistå foreldrene i dette krevende arbeidet.

Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet:

  • Er det spesielle dager, timer, lærere eller aktiviteter som barnet vegrer seg mot? Er læringsmiljøet trygt?
  • Er det forhold hjemme som kan være utløsende, slik som sykdom eller dødsfall, skilsmisse?
  • Er det forhold i barnet som ikke er kartlagt, slik som angst eller lærevansker?

Tiltak mot skolevegring

Skole og foreldre bør sammen finne løsninger og utarbeide en plan begge parter skal følge uten avvik. Eksempler på tiltak kan være:

  • Foresatte følger eleven til skoleporten eller inn i klasserommet en periode.
  • En skoleansatt møter eleven om morgenen.
  • Eleven blir fulgt ekstra godt opp av læreren, sosial og faglig.
  • Skolen tilrettelegger for sosialt samspill i gruppearbeid og friminutt.
  • Læreren gir eleven ekstra forutsigbarhet ved alle ustrukturerte og uforutsigbare aktiviteter.

Det finnes dessverre ingen oppskrift som passer til alle, og tiltakene bør derfor tilpasses det enkelte barnet.

Skolens rolle

Skolevegring er ikke et nytt fenomen. Å vegre seg for å forlate alt det trygge hjemme for å gå til skolen har eksistert så lenge vi har hatt skole. Skolevegring er ingen diagnose, men et symptom, og noen hevder at det å vegre seg mot å gå på skolen kan være et sunt tegn på noe usunt i skolen.

Enkelte skoler har mer fravær enn andre, og en må kunne stille spørsmål om det er forhold i skolen som er med på å trigge eller opprettholde denne situasjonen. 

Foreldre til elever som vegrer seg mot å gå på skolen opplever ofte ikke å bli forstått, fordi de sliter med noe de andre tar som en selvfølge. Dette kan lett gi dem en følelse av at de mislykkes som foreldre. Tidligere studier viser også at grunnene til skolevegring er sammensatte, og varierer fra individuelle til kontekstuelle årsaker:

  • Elevene gruer seg for å fremføre ting for klassen.
  • Elevene blir ikke sett av lærer og/eller medelever.
  • Elevene får manglende faglig tilpasning.
  • Elevene føler seg utrygge om det er mye uro i klassen.
  • Elevene blir eller har blitt utsatt for mobbing eller utestenging på skolen.
  • Elevene kan ha sosial angst eller prestasjonsangst.

Dette er eksempler på forhold som kan være stressende for eleven, og for han/henne vil unngåelse av slike situasjoner være en måte å håndtere stresset på.

Forebygging er sentralt

Foreldre skal kunne forvente at skolen jobber aktivt med å forebygge fravær blant elevene, og at lærerne har kunnskap og kompetanse til å kunne identifisere fraværsproblemer på et tidlig tidspunkt. De skal også kunne forvente at skolen opptrer profesjonelt, og samarbeider med dem til barnets beste.

Om samarbeidet mellom hjem og skole ikke fungerer, eller eleven ikke får den hjelpen den trenger, kan Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) være til hjelp.

Sammen med foreldrene må skolen forsøke å finne årsaken(e) til at eleven unngår skolen, se på mulige løsninger og utarbeide en plan for å få henne/ham tilbake i klasserommet så raskt som mulig, slik at vegringen ikke blir permanent.

Tekst: Trude Havik

Konsekvenser ved stort fravær

Lengre fravær fra skolen kan få store konsekvenser for eleven senere i livet.

Tomme pulter i et klasserom.
En elev som velger bort skolen eller ikke klarer å gå på skolen, vil ikke bare henge etter faglige, men også gå glipp av viktige sosiale opplevelser sammen med andre elever i klassen og på skolen. Foto: iStock.

Publisert første gang: 08.08.2013

Skulle eleven få et lengre fravær fra skolen, vil dette kunne få store konsekvenser. Faren for at han/hun blir hengende etter faglig, er stor. I verste fall vil dette føre til vanskeligheter med utdanning og jobb senere i livet. I tillegg vil høyt fravær kunne ha negative følger for elevens personlige og sosiale læring og utvikling.

Henger etter faglig og sosialt

Elevene utvikler mer enn sin faglige kompetanse på skolen. Gjennom timene, friminuttene, SFO og skoleveien, vil elevene bygge sosiale ferdigheter. En elev som velger bort skolen eller ikke klarer å gå på skolen, vil derfor ikke bare henge etter faglige, men også gå glipp av viktige sosiale opplevelser sammen med andre elever i klassen og på skolen. Ofte vil de også utebli fra aktiviteter utenfor skolen, og isolering er farlig nær.

Om en da i tillegg tar vekk barnets tilgang til pc, faller de helt utenfor det sosiale livet. Noen opprettholder kontakt med noen få venner ved bruk av sosiale medier. De er gjerne ikke så aktive med å skrive selv, men følger med andre sine statuser og blogger.

Tekst: Trude Havik

Forskning

Forutsigbarhet kan hindre skolevegring

Elever som er i risiko for å utvikle skolevegringsproblematikk trenger forutsigbarhet og lærerstøtte. Det gjelder spesielt i ustrukturerte skoleaktiviteter.

En jente som lener seg mot veggen og tre andre jenter som peker.

Publisert første gang: 05.08.2013

Studien indikerer at elever som står i fare for å utvikle skolevegringsproblematikk kan trenge mer forutsigbarhet og lærerstøtte enn det de får i skolen, og siden de fleste som sliter med skolevegring er emosjonelt sårbare, trenger de mer enn det som normalt gis. Dette gjelder særlig i ustrukturerte aktiviteter og ved de mange overganger en skoledag inneholder.

Målet med studien var å se nærmere på hvordan foreldre opplever skolens betydning for skolevegring. Foreldre har erfaring med skolen gjennom barna og gjennom samarbeidet med skolen/lærere. Intervju av 17 foreldre til barn med skolevegring er grunnlaget for artikkelen. Disse kommer fra syv kommuner fra ulike deler av landet.

Skolevegring forstås her som det å ha sterke negative følelser knyttet til faglige og/eller sosiale forhold på skolen. Det å utebli fra skolen over tid kan ha store negative konsekvenser, og er derfor sentralt å belyse. Tidligere forskning har fokusert mest på individuelle og familiære forhold, og i mindre grad på forhold i skolen.

Flere faktorer påvirker

Foreldre identifiserte flere skolefaktorer. Elever som er i faresonen for å utvikle skolevegring ser ut til å ha mer behov for forutsigbarhet og lærerstøtte enn det de får i skolen. Dette gjelder særlig i mindre strukturerte aktiviteter og ved de mange overgangene som skjer i skoleløpet og gjennom skoledagen. Dette gjelder for eksempel i timer som kroppsøving og kunst- og håndverk, overgangen mellom friminutt og time og ved bruk av vikarer.

Også urolig atferd blant medelever og strenge og uforutsigbare lærere er faktorer som ser ut til å påvirke disse elevene negativt, fordi det kan føre til mer usikkerhet og uforutsigbarhet, for eksempel: når er det min tur å få kjeft av læreren? Dette kan bety at klasseledelse med en balanse mellom kontroll og emosjonell støtte er en viktig forebyggende faktor.

Alle foreldrene i studien var opptatt av om mobbing var en grunn til at deres barn viste sterk motvilje mot å gå på skolen, og rundt en av tre foreldre fortalte at deres barn hadde blitt utsatt for mobbing. Dette er i samsvar med tidligere forskning, og bør være en av de faktorene som først bør undersøkes om barn ikke vil/klarer å gå på skolen og deretter å sette inn tiltak for å trygge eleven på at dette ikke vil skje igjen.

Trenger mer kunnskap

Utilstrekkelig tilrettelegging av skolearbeidet blir også fremhevet som grunn til skolevegring, og tilretteleggingen må skje i tett dialog mellom skole, elev og foreldre. Det ser ut til å bety en del for elevene at de ikke skiller seg ut fra andre elever, og tilrettelegging og tilpasning må være noe eleven selv ønsker å få eller at det skjer uten at andre elever ser det. Det blir fremhevet at eleven må bli sett og tatt på alvor av lærer, uten at de blir stigmatisert.

Flere foreldre nevnte også at skoler og lærere trenger mer kunnskap om skolevegring og at skoler trenger en mer koordinert tilnærming for å støtte elever som er i risiko for skolevegring. Lærere er en av de første som kan identifisere disse elevene, og det er derfor viktig at de har nok kunnskap om å identifisere, sette i gang tiltak og eventuelt henvise videre til andre instanser.

Referanse

Havik, T.; Bru, E. & Ertesvåg, S. K. (2013). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficultieshttp://dx.doi.org/10.1080/13632752.2013.816199

Artikkelen er en del av Trude Haviks doktorgradsavhandling.

Samarbeid skole-hjem ved skolevegring

Med tanke på konsekvensene dette kan ha for barnet, er det viktig at skolen og hjemmet samarbeider tett for å få eleven tilbake på skolen. Hjelpeapparatet vil kunne bistå i dette krevende arbeidet.

Voksen og barn snakker sammen i en sofa.
Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet. Foto: GettyImages

Publisert første gang: 08.06.2013

Skolen bør aktivt jobbe med å forebygge fravær blant elevene. I tillegg bør de ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne identifisere problemer med skolevegring og annen type fravær på et tidlig tidspunkt. Skolen skal også legge til rette for at eleven raskt skal kunne komme tilbake til skolen for å hindre at atferden befester seg.

Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet:

  • Oppfatter eleven skolen som et trygt sted å være, eller opplever den mobbing eller andre krenkelser?
  • Er det spesielle dager, timer, lærere eller aktiviteter som eleven vegrer seg mot?
  • Er det forhold hjemme som kan være utløsende, slik som sykdom, dødsfall eller skilsmisse?
  • Er det forhold i barnet som ikke er kartlagt, slik som angst eller lærevansker?
     

Tekst: Trude Havik

Vil du lese mer?