Identitetens fremtid utfordres

Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.

Publisert Sist oppdatert

Kucirkova utfordrer oss i boken til å forstå hvordan personlig tilpasset digital virkelighet og sosiale digitale nettverk spiller inn på vår opplevelse og forståelse av hvem vi er. Både barn og voksne. (Illustrasjonsfoto: Emerald press)

Natalia Kucirkova er professor i barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og professor i lesing og barns utvikling ved The Open University, UK. Hennes forskning har konsentrert seg om innovasjon i lesestøtte for barn, lesing fra digitale flater og personlige bøker.
Kucirkova blogger for Psychology today og har tidligere kommet med utgivelsene Digital Personalization in Early Childhood og How and Why to Read and Create Children’s Digital Books.

Personlig tilpasset virkelighet

Generasjon Alpha, barn født mellom 2010 og 2025, har uten historisk sidestykke de best dokumenterte livene verden har sett. Og det starter før livet kommer i gang. Bilderemser fra ultralyd henges på kjøleskap og deles via smarttelefoner. Å ta en selfie blir raskt en kjent prosedyre, også for de aller yngste.

Teknologien som omgir oss er også med på å møte våre ønsker, behov og krav. Ved hjelp av fininnstilte algoritmer og våre egne samtykker til å dele personlige opplysninger blir vi møtt med en personlig tilpasset teknologisk virkelighet. Fra å være et ganske enkelt system på begynnelsen av 2000-tallet, er internett i dag en arena hvor innholdet er skreddersydd og målrettet, tilfeldighetene få og mulighetene for tilpasning nærmest uendelige.
Personlige data har blitt big business. Vår opplevelse av hva som bygger identitet har stått ganske stille samtidig som den teknologiske utviklingen har rast av gårde og i dag skaper utfordringer i byggingen av et selv, en identitet.

– Dersom man tar utgangspunkt i at vi er de vi er på grunnlag av de valgene vi tar, hvordan kan vi i denne personlig tilpassede og teknologisk styrte hverdagen forsterke gode valg for oss selv og andre? spør Natalia Kucirkova. Hun ønsker med sin bok å tilby noen verktøy i møte med de store utfordringene dette innebærer.

Viktig å forstå omfanget for livene våre

Det er ikke tvil om at enkeltmennesket opplever seg både sett og forstått i møte med teknologien. På mange måter er mulighetene for å få ting tilrettelagt, ned til minste detalj, mye bedre enn i møte med mennesker. Teknologien legger til rette for en personlig match med nyheter, utdanning, reisemål, gaveforslag, partner. Listen over hvordan teknologien fortsetter å tilby personlig tilpasset informasjon, presentert og innpakket på den mest formålstjenlige måten for å nå den det gjelder, fortsetter ut i uendeligheten.

Vi omgis oss med kunstig intelligens, smart-innretninger inntar hjemmene våre, reklamene vi ser og hører kommer til oss av en grunn. De er målrettede. Det er viktig å forstå omfanget av hvordan den digitaliserte virkeligheten påvirker livene våre, og særlig hvordan det påvirker dem som vokser opp nå. Når treåringer vet hvordan de skal bygge opp sin egen avatar, hvordan bør vi svare på muligheten og trusselen som følger denne digitale, og grundig tilrettelagte, tilpasningen?

Internett som vi kjenner det i dag, er med sine sosiale nettverk og algoritmer utformet på en måte som gjør de personlige tilpasningene helt uunnværlige. Hvordan skulle vi finne informasjonen vi er på jakt etter, uten alle traktene og slusene som dirigerer og siler innholdet for oss?

– Personlig tilpasning er absolutt ikke nytt, og teknologi og digital markedsføring er heller ikke alene om å ville møte den enkelte så godt som mulig. Vi mennesker er opptatt av å møte omverden på den måten som fungerer best i situasjonen vi er i, vi tilpasser atferden vår, måten vi snakker på og hva vi sier for å tekkes andre og fungere best mulig med omgivelsene våre. Men: Den digitale, personlige tilpasningen kan være mer intens, og i noen tilfeller mer presis. I tillegg vil tilpasningen som møter oss gjennom teknologien ofte være kommersielt styrt. Jeg ønsker med boka å særlig stille spørsmål ved den digitale, personlig tilpasningen som rettes mot barn, sier Kucirkova.

Tilbyr verktøy for kritisk tenkning

Kucirkova finner sammenhenger mellom tematiske spor som ofte blir tatt opp hver for seg, og bruker multidisiplinær forskning til å tegne et overbyggende bilde av effekten av digitale tilpasninger på barnets utvikling av identitet. Positive og negative følger balanseres til bakteppet av større, samfunnsmessige trender. Ved å tilby verktøy innen kritisk tenkning, utfordrer boka oss til å forstå de dypere følgene nettbasert teknologi og personlig tilpasset data har for vår forståelse av oss selv og andre.

Boken gjør det klart at personlig tilpasning handler om noe større enn å poste et bilde av barn i sosiale medier, eller dele en statusoppdatering fra familielivet som skaper gjenkjennelse og respons fra venner og følgere. Som voksne har vi fragmentert vårt sosiale liv. Vi eksisterer digitalt på forskjellige digitale flater, hvor hver plattform har sin måte å forsterke og spisse budskap på, med bilder, videosnutter, lyder, tekster.

– For å unngå ekstrem fragmentering av identiteter, må vi finne de menneskelige forbindelsene og møteplassene som forsterker det beste i oss, både personlig og kollektivt, avslutter Kucirkova.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Kanskje er du også interessert i:

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...

Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?

For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...

Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...

Podkast for deg som jobber i barnehage eller skole

Hvis du er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø, er Læringsmiljøsenterets podkast noe for de...

Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing

Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...

Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?

Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...

Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...

– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve

Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...

Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...

Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...

Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...

Hva er det som svikter når elever vurderer å slutte på skolen?

Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.

«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i læringsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene in...

Hvor inkluderende er egentlig innføringsklasser og lignende språktiltak for nyankomne elever?

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe krit...

«Kurs» i førstehjelp med Henry-dukken var effektiv læring for barnehagebarn

Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader ...

Elevers tro på å mestre læringsaktiviteter i skolen er forbundet med sosiale og emosjonelle kompetanser

Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å v...

Land som gjør det bra i PISA-undersøkelsen har én ting felles: Høy grad av likestilling

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campb...

Derfor er implementeringsteori viktig i utdanningsforskning

Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i dis...

Apekatten Ani Banani hjelper forskere med å studere barns tidlige matematikk-utvikling

Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omf...

Forskningsnyheter

Læringsmiljøsenteret jobber for et trygt og godt læringsmiljø i barnehage og skole, gjennom å forske, undervise og formi...

Dette er oppdragerstilen som fungerer

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like...

Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart?

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skol...

Slik kan du hjelpe elever tilbake til skolen

Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.

Blir vi kvitt mobbing og trakassering i barnehagen?

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utesteng...

Impact case: Agderprosjektet

Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er e...

– SFO må få høyere status

SFO skal få rammeplan. Endelig, vil mange si. Men hva bør SFO være?

Mobbing i norske barnehager – en kunnskapsoversikt

Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.

Korleis kan barnehagen bli betre over tid?

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg....

Tilhørighet er viktigere for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for andre

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgru...

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.