Une Stømer ved Det helsevitenskapelige fakultet har, i regi av Helse Vest, ledet arbeidet med et nasjonalt opplæringsprogram for sykepleiere for å kunne bistå i behandling av covid-19 pasienter på intensivavdelinger.
Covid-19 pandemien har ført til at mange har blitt kritisk syke med behov for innleggelse på intensivavdelinger. Siden pandemien startet, har intensivkapasiteten på sykehus vært et usikkerhetsmoment i beredskapen til Helse-Norge.
– Rask mobilisering og kompetanseutvikling hos sykepleiere for å kunne støtte ansatte på intensivavdelinger ved økende antall covid-19 pasienter ble dermed en prioritet for helseforetak over hele landet, sier førsteamanuensis Une Stømer ved UiS.
På hasteoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, har de regionale helseforetakene utarbeidet et nasjonalt internopplæringsprogram for sykepleie i intensivbehandling av covid-19 pasienter.
Helse Vest, med Stømer i spissen, har ledet arbeidet.
Behov for hasteopplæring ved økende antall covid-19 pasienter
Kritisk syke pasienter med covid-19 trenger avansert medisinsk behandling og overvåkning av kompetent personell.
– Intensivsykepleiere og sykepleiere som arbeider med denne pasientgruppen, har behov for kunnskap, ferdigheter og kompetanse blant annet om respirasjonssvikt, observasjon og smittevern for å kunne yte best mulig helsehjelp til pasientene, forklarer prosjektlederen.
Faren for at behovet for sykepleie i intensivavdelinger skulle overstige eksisterende kapasitet har vært en gjennomgående utfordring for sykehusene under pandemien. Det vokste dermed frem et behov for kunne drive hasteopplæring av annet helsepersonell ved økende antall covid-19 pasienter.
Krevende arbeid grunnet ulikheter mellom foretakene
– Flere helseforetak satte allerede i starten av pandemien i gang interne opplæringsprogram for sykepleiere fra andre avdelinger for å kunne støtte intensivsykepleiere. Vi har samlet erfaringer fra hele landet for å utvikle et nasjonalt tilbud, legger Stømer til.
Men å oppnå enighet mellom de regionale helseforetakene om målgruppe, rolle, læringsutbytter og metoder for opplæringsprogrammet viste seg å være krevende.
– Vi lærte at det er store ulikheter mellom de ulike helseforetakene både med tanke på tilgjengelige ressurser, men også ulike forventninger til hva sykepleierne som skal bistå i intensivbehandling av covid-19 pasienter skal kunne bidra med, forteller hun.
Det kom også stadig ny kunnskap om covid-19. Dette gjorde det vanskeligere å holde følge med kunnskapsutviklingen.
– Vi måtte hele tiden sikre at opplæringen var i tråd med siste kunnskap om viruset og behandlingen. Det var viktig at vi jobbet sammen i et nasjonalt nettverk for å dele kunnskap og diskutere eksisterende opplæringsmateriell, sier hun.
Programmet består av teoretiske og praktiske moduler
Målgruppen ble sykepleiere uten videreutdanning eller erfaring fra intensivavdeling, men med minst 2 års erfaring fra sykehus. Opplæringsprogrammet tar i alt mellom 8-10 dager, og en rekke læringsmetoder blir tatt i bruk for å sikre god læring.
– I midten av november startet vi en pilot i Stavanger hvor e-læringsmodulene ble gjennomgått av sykepleiere i målgruppen. Mot slutten av samme måned ble programmet publisert i læringsportaler på sykehus over hele landet, forteller Stømer.
Programmet består av i alt 10 moduler, hvorav modul 1 - 7 er e-læring med forelesninger, filmer og selvtester. En egen modul tar for seg mental beredskap for å forberede sykepleierne på at de kommer til å jobbe i potensialt mentalt krevende situasjoner. Modulen vektlegger hvordan de kan passe på seg selv og sine kolleger, ikke bare med hensyn til smittevern, men også for å takle belastningen som denne typen arbeid kan medføre.
De siste modulene består av ferdighetstreninger og teamsimuleringer. Disse skal tilpasses lokale forhold ved de ulike helseforetakene og skal blant annet være hospitering på intensivavdelingen.
– Dette for å få praktisk erfaring og bli tryggere på prosedyrer knyttet til covid-19, forklarer hun.
Kan gjøre sykehus mer forberedt på pandemier
Etter opplæringen skal sykepleierne kunne være en av dem som står nærmest («bedside») covid-19 pasienten som har behov for intensivbehandling .
– Det er nødvendig at sykepleierne får oppfølging og veiledning etter fullført opplæring. De skal alltid ha umiddelbar tilgang på en intensivsykepleier ved behov, legger hun til.
For selv om opplæringsprogrammet kan være til hjelp for å håndtere covid-19 pandemien, håper hun likevel at det ikke skal være nødvendig å trekke inn sykepleiere uten spesialkompetanse.
– Sykepleiere som har gjennomført opplæringen vil aldri kunne erstatte intensivsykepleiere og den kompetansen de har. Men dersom de verste scenariene slår til så må intensivavdelingene få hjelp utenfra, og da blir dette programmet viktig, påpeker Stømer.
Det nasjonale standardiserte opplæringsprogrammet for sykepleiere vil være ressurssparende og gir felles referanser på tvers av helseforetakene som kan være nyttig for fremtiden.
– Programmet kan også være aktuelt og gjøre oss mer forberedt på fremtidige pandemisituasjoner, avslutter hun.
Une Stømer er førsteamanuensis og simuleringskoordinator ved Det helsevitenskapelige fakultet. Høsten 2020 har hun hatt permisjon fra stillingen ved UiS for å være prosjektleder for det nasjonale opplæringsprogrammet i regi av RegSim, regional koordinerende enhet for simulering og ferdighetstrening i Helse Vest.