Forskere tror flere barn kan ha fordel av å utsette skolestarten

Leseresultatene i PIRLS 2016 viser store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig og gutter født sent samme år. Tallene aktualiserer debatten om «umodne» førsteklassinger med fordel kunne ventet til neste høst.

Published Endret

gutt på vei til skolen
Diskusjonen om enkelte elever bør starte senere på skolen enn året de fyller seks år, har vært tilbakevendende de siste 20 årene. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

Diskusjonen om enkelte elever bør starte senere på skolen enn året de fyller seks år, har vært tilbakevendende de siste 20 årene. Direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet har uttrykt bekymring for at gutter er blitt tapere i dagens utdanningssystem.

Argumentasjonen gikk da ut på at skjevheten skyldtes biologiske forskjeller, og jenter født tidlig på året kan i dette perspektivet være flere år «eldre» enn gutter født sent på året.

Tallene fra PIRLS 2016 bekrefter denne uroen over nivåforskjellene i norsk skole – på flere måter.

Store forskjeller mellom gutter født sent …

I artikkelen «Indikerer de norske PIRLS-resultatene et behov for å justere retningslinjene for skolestartalder?» har førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og dosent Egil Gabrielsen - begge forskere ved Lesesenteret - sammenliknet de norske PIRLS-resultatene fra perioden 2001-2016 for elever født tidlig og sent i kalenderåret.

Tallene er klare: I alle fire rundene av PIRLS i det nevnte tidsrommet registreres en signifikant forskjell i snittscore til fordel for de eldste elevene i årskullene.

Kjønnsdimensjonen er også til stede: Det er særlig guttene – født i november og desember – som kommer ut med lavere score enn sine klassekamerater.

elever jobber i bibliotek
Forskerne fant store forskjeller i leseresultatene til norske jenter født tidlig på året og for gutter født sent samme år.

… og jenter født tidlig på året

Den aller største forskjellen er å finne i 2001-tallene. Jentene (4. trinn) født i januar eller februar scoret her gjennomsnittlig 55 poeng høyere enn guttene født i november og desember samme år – noe som blir betegnet som et «betydelig gap i leseferdigheter.»

Artikkelforfatterne ser akkurat denne kjensgjerningen i sammenheng med flere uheldige omstendigheter, som at det ved introduksjonen av læreplanen L97 (1997) var gitt uklare signaler og ulike vurderinger rundt hvordan og når leseopplæringen skulle introduseres. De norske resultatene har vist klar framgang i både 2011 og 2016, men fortsatt er forskjellene mellom de eldste og de yngste elevene til stede.

Det kan se ut som om Kunnskapsløftet (LK06) har bidratt til å redusere disse forskjellene noe, mener forskerne: Forskjellen mellom jenter født tidlig og gutter født sent har blitt noe mindre med årene, men den er fortsatt på henholdsvis på 34 og 40 poeng ved målingene i 2006 og 2011.

I PIRLS 2016 er differansen mellom de eldste jentene og de yngste guttene på 40 poeng på 4. poeng, men på hele 48 poeng på 5. trinn - altså over et skoleår. Noe som gjør at artikkelforfatterne understreker at det stadig er grunn til bekymring.

Utsatt skolestart kan være svaret for flere

Svært få – i snitt bare 0,6 prosent av årskullene med norske elever – har de siste åtte årene fått utsatt skolestarten. Kanskje burde tallet vært høyere, er utspillet fra Lundetræ og Gabrielsen.

- Resultatene gir grunn til å reise spørsmålet om ikke flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten. Dette gjelder særlig barn som er født seint på året og som i tillegg er umodne for alderen sin, uttaler de.

De påviste forskjellene i leseferdighet mellom de eldste og yngste elevene i årskullet indikerer at mange elever har fått en start på sin skolegang som kan gi unødvendige negative utslag på lengre sikt. Noe som kan få negative følger langt inn i framtiden.

Foreldrene bør vektlegges mer

- Tidligere forskning har vist at konsekvenser av å oppleve manglende mestring kan ha betydning både for psykisk helse og mulighetene til å fullføre utdanningsløpet, konkluderer artikkelforfatterne med.

De mener derfor det kan være en fordel for «umodne» førsteklassinger født sent på året å åpne for en mer differensiert skolestartsalder. Og at de foresattes stemme bør høres i større grad.

- Foreldrenes vurdering bør kanskje vektlegges mer enn den etablerte, obligatoriske, sakkyndige vurderingen, understreker Lundetræ og Gabrielsen.

Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Kilde:

Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ: Indikerer de norske PIRLS-resultatene et behov for å justere retningslinjene for skolestartsalder? i Egil Gabrielsen (red.) Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv Universitetsforlaget 2017

Les mer om tilpasset opplæring:

Blogg: Vi kan ikke bare vente og se med elever som har læringsvansker

Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kron...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Sosial bakgrunn viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme

Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig ...

Blogg: Lese- og skriveteknologi kan gi bedre inkludering

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- o...

Oversikt over småbøker

På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.

Lese- og skriveteknologi kan gi bedre inkludering

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- o...

Undervisningsopplegg: Psykisk helse inn i undervisningen

Et undervisningsopplegg som viser hvordan man kan jobbe med multiple tekster i norskfaget på ungdomstrinnet, knyttet til...

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...

Praksisfortelling: Leseprosjekt med elever med dysleksidiagnose

For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre de...

Svært kompetente lesere

Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å...

Elever som strever med leseflyt og «den andre leseopplæringen»

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy ...

Fokus på ord og omgrep

- eit undervisningsopplegg med fleirspråklege elevar på 4. trinn.

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn

Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegg...

Litterære samtalar med elevar på Helse og oppvekst

Då ho tok utgangspunkt i elevane sine eigne erfaringar, fekk læraren på Helse og oppvekst betre litterære samtalar med e...

Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

GraphoGame

Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...

App: På Sporet ABC

På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter ...

Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...

Læring gjennom leik på 1. trinn

Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for eleva...

Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet

Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...

På sporet - eit svar på kva tidleg innsats i begynnaropplæringa kan vere

Kva er tidleg innsats i lesing? Korleis gjer me det heilt konkret? Dette spørsmålet er dagsaktuelt trass i at tidleg inn...

En av tre lærere har ikke tilgang på spesialisthjelp

En av tre lærere sier at de ikke har tilgang til spesialpedagoger eller andre eksperter når elever sliter med lesingen, ...

Få mer utbytte av høytlesingen

Høytlesing på barneskolen har store fordeler. Med enkle grep kan du og elevene dine få enda mer ut av den daglige lesest...

Kva skjer når barn får nytt morsmål?

Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg ti...

Det er uansvarlig hvis barnehagen ikke prioriterer norsk

– Flerspråklighet er en stor og udiskutabel ressurs – men barnehagens og skolens ansvar er primært norsk, sier professor...

Hefte: Ny start for skriftspråklig utvikling

Tanken om å tilrettelegge individuelle undervisningsopplegg for småskoleelever er ikke ny. Mange skoler landet over har ...

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som få...

Vær oppmerksom på barn med lese- og skrivevansker i familien

Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger stør...

Det er viktig å jobbe med elevenes tro på seg selv

Førsteklassinger med svake tidlige leseferdigheter har betydelig lavere tro på egne ferdigheter enn de andre elevene. De...

Lese- og skrivevansker: Intensive forebyggende tiltak nytter

Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsoppl...

På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

På Sporet er et forskningsbasert eksempel på intensiv opplæring for elever på første trinn som strever med å komme i gan...

Lesevansker hos barn - hvor kan du få hjelp?

Det er systemer som skal fange opp og gi hjelp til elever som ikke er kommet godt i gang med lesing, eller som har lese-...

Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved...

Slik lykkes du med leseapper

Digitale lesespill selges ofte inn som motiverende, engasjerende og lærerike. Men lesespill er ingen mirakelløsning. Hvi...