Hopp til hovedinnhold

Blogg: La dei eldste elevane lese for dei yngste

Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.

Publisert: Endret:

Monica Mitchell
Monica G. Mitchell er førsteamanuensis ved Lesesenteret.

«Det var ikke bare vi som gav av oss selv, de gav av seg selv, de også.»
Replikken vert sagt høgt ut i klasserommet, og kjem frå ein gut i tiande klasse. Han, saman med resten av klassen, er ferdig med å lese for førsteklassingar. Dei har sete saman to og to, ein stor og ein liten, lest bildebøker – og med det, delt ei leseoppleving

Dette er det siste lesemøtet i ei rekkje på tre, kor tiandeklassingane har lese bildebøker for elevar som går i første klasse. Før og etter kvart lesemøte har dei eldste skrive refleksjonsloggar, der dei har gitt uttrykk for deira lesemøteerfaringar og sine tankar om det dei opplevde. Dei har og delteke i samtalar om dette i klasserommet.

Kvifor skal dei eldste lese for dei yngste?

Å la dei eldste elevane lese høgt for dei yngste er ein meiningsfull aktivitiet med fleire fordelar.

Lesemøtet set den litterære opplevinga i framgrunnen

Ein slik inngang komplementerer det store fokuset på efferent lesing i skulen – lesing med formål å trekke ut informasjon, finne fakta og svar til bruk etter lesinga.

Lesemøtet er ein læringsarena

Variasjonen i alder får fram ulike måtar å møte teksten på. Den eldste er opptatt av å formidle verbalteksten, mens førsteklassingen har interessa retta mot bildet. Denne kontrasten gir i ettertid rom for læringssamtalar om kva litterær lesing eigentleg er.

Lesemøtet er litteraturundervisning på ein annleis måte

Tiandeklassingane er motiverte for oppgåva og ansvaret som følgjer med. Dei gir uttrykk for glede over oppdraget. Dette står i kontrast til rapportar som fortel om manglande motivasjon blant ungdomsskuleelevar (som Stortingsmelding 22).

Lesemøtet gir ei oppleving av å meistre

Særlig for dei eldste elevane er dette sentralt. Med ulike leseerfaringar og leseferdigheter er det å lese for ein førsteklassing ein trygg arena å øve seg på. Lesemøtet har i så måte eit livsmeistringsperspektiv.

Lesemøtet inviterer til eit møte mellom ulike perspektiv

Å lese for elevar som er så pass mykje yngre og oppleve deira møte med teksten, for så å samanlikne med sitt eige, kan utvikle innsikt i eiga og den andre si forståing av verda. Lesemøtet har på den måten også eit danningssperspektiv. 

Ungdomsskoleelev leser for førsteklassing

Eit dialogisk lesemøte, med rom for begge

Replikken over viser at den eldste opplevde at han investerte energi og gjorde ein innsats i lesemøtet. Og ved å bruke omgrepet vi, inkluderer han også resten av klassen i denne opplevinga. Fleire av medelevane nikkar og stadfestar dette.

Sitatet fortel samtidig at førsteklassingane blei opplevde som viktige bidragsytarar. Lesemøtet var eit dialogisk lesemøte med rom for begge. Ein gut i tiande seier det som dette: «Han fant jo på veldig mye ting som kunne ha skjedd på en annen måte, mens jeg tenkte, han kunne jo har gjort det på den og den måten likesom, som er realiteten. Han kom på sånne ting som egentlig ikke er mulig».

For mens den eldste las høgt, formidla teksten, forklarte ord og samanhengar og la til rette for at førsteklassingen skulle leve seg inn i teksten, tilførte førsteklassingen ein ytterlegare estetisk dimensjon til lesemøtet. Han bidrog med det leikne og det utforskande perspektivet – det å stoppe opp i lesinga og bore i detaljar, leike med bildet og fabulere.

Verdien av lesemøtet finn ein verken i den eldste eller den yngste si oppleving åleine, men i formidlinga og i møtet mellom dei begge.

Les også: Høytlesing kan gi ungdomsskoleelever mestringsfølelse Selv de som synes det er vanskelig å lese, følte mestring da de ble satt til å lese for førsteklassinger.

Foto: UiS og Alf Helge Mitchell

Referanse:
Mitchell, M.G. 2018. Lesemøtet som arena for utvikling av litterær kompetanse. Elever på tiende trinn leser for elever på første trinn. Doktorgradsavhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger

Lesesenterets blogg

Dette er stedet hvor våre bloggere deler forskning, inspirasjon, refleksjoner eller innspill til aktuelle spørsmål om leseopplæring og leseforskning. Vi håper bloggen vil gjøre deg litt klokere, mer informert og inspirert. Du finner flere blogger her!

Les flere saker om leselyst og motivasjon:

Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...

Lesesenterets lesetips!

De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. H...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...

Foreldres leseglede kan utligne sosiale forskjeller

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der b...

Blogg: Kritisk lesing i skolen kan skape engasjement og god litteraturundervisning

Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver ...

Hefte: Bok i bruk på 5. til 7. trinn

Målgruppe: Lærere på femte til sjuende trinn som ønsker å bruke ny litteratur i undervisningen. I heftet finner du 35 ny...

Vekk leselysten gjennom norskundervisningen

Ungdom leser mindre enn før. Hvorfor er det i så fall et problem? Og hva kan norsklæreren gjøre for å vekke leselysten s...

Se digital Nasjonal konferanse om lesing 2021

Nasjonal konferanse om lesing 2021: "Gode leseopplevelser i barnehage og skole" gikk digitalt. Her finner du konferansen...

Førsteklassinger reflekterer og skriver

En praksisfortelling om å invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.

Tips til gode leseprosjekter i skolen

Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.

Å utdype øyeblikket: Slik kan du bruke dramatisering i leseundervisningen

Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utd...

Unge gutter og leselyst

Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinker...

Bok i bruk: Den farlege reisa av Erna Osland

En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.

Svært kompetente lesere

Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og tale...

Undervisningsopplegg i samfunnsfag: Internasjonalisering og verdensøkonomi

Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, ...

Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv ...

Bruk nynorske teikneseriar i undervisninga!

Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikke...

Litterære samtalar med elevar på Helse og oppvekst

Då ho tok utgangspunkt i elevane sine eigne erfaringar, fekk læraren på Helse og oppvekst betre litterære samtalar med e...

Frå dikt til teikneserie

Korleis kan ein gjere eit Garborg-dikt om til ein teikneserie? I dette undervisingsopplegget får elevane arbeide med dik...

Hvordan gjennomføre litterære samtaler

Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.

Elever retter et kritisk blikk på litteraturundervisningen

Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i nor...

Med teksten i fokus

Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge t...

Blogg: Sett av tid til elevenes egen lesing!

Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at al...

Slik lykkes du med leseapper

Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...

På Sporet-manualen

Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...

Hefte: Leik og læring

Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på ko...

Hefte: Gutter og lesing

"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenne...

Hefte: Bok og språk i bruk i SFO

I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et ...

Studie: Viktig å jobbe med elevenes tro på seg selv

Seksåringers tro på seg selv påvirker hvordan leseferdighetene deres utvikler seg i første klasse. Derfor må selvtillite...

Høgtlesing kan gje ungdomsskuleelevar meistringskjensle

Sjølv dei som synest det er vanskeleg å lese, kjende meistring då dei vart sette til å lese for førsteklassingar.

Brosjyre: Foreldreinformasjon - SFO

Folderen Bok og språk i bruk - Tips og ideer til dere som synes det er viktig at barn utvikler språket sitt inneholder e...

Manual: På sporet: ABC, les, skriv, forstå

På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manual...

Slik får du engasjerte elever

Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.

Å vere i boka

Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet...

Leselyst gir skrivetips

Eit leseprosjekt kan gjerne vere både lesestimulerande og leseoppdragande. I denne artikkelen kan du lese meir om korlei...

Vanskar med lesing - om å velja tekstar

Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?

Å skriva roman med ungdomsskuleelevar – eit norskdidaktisk ”kinderegg”

Er det mogleg å laga eit undervisingsopplegg som både gjev leselyst, utviklar elevane sine evner til kritisk lesing og s...

Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

To undervisningsopplegg basert på boka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

Lesesiesta - som lesestimuleringstiltak

I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med Lesesiesta at flere elever skal oppleve leseglede o...

Skriftspråkstimulerande leik

Då seksåringane byrja på skulen, heitte det at dei skulle ha med seg leiken frå barnehagen og at denne leiken skulle nyt...