Hopp til hovedinnhold

Elever og skoler er i gang med en kjempejobb

Elever i barneskolen skal få digitale og mer treffsikre kartleggingsprøver i lesing. For å få til det, er 10 000 norske elever med på en kjempejobb.

Publisert: Endret:

gutt jobber på pc
Det er viktig at elevene er med på å prøve ut det som skal bli fremtidens kartleggingsprøver i lesing.

10 000 første- og andreklassinger ved rundt 100 norske skoler – og lærerne deres – er i disse dager i gang med et viktig arbeid: De prøver ut det som skal bli splitter nye, digitale kartleggingsprøver i lesing.  

– Det er en stor jobb å lage nye kartleggingsprøver, og det er utrolig viktig at de blir så gode, brukervennlige og treffsikre som mulig. Vi hadde ikke greid å lage nye prøver uten å få hjelp av elevene og skolene underveis. Derfor er vi veldig takknemlige for at skolene er med på dette – ikke minst nå i vår, som er spesielt krevende for skolene, sier prosjektleder Bente R. Walgermo ved Lesesenteret.

Kortere og mer treffsikre prøver

Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som strever med lesing, slik at de kan få hjelp og tilrettelagt opplæring. Dagens papirbaserte kartleggingsprøver tar en time, og gjennomføres av alle elevene i klassen på 1., 2. og 3. trinn.

De nye prøvene skal være digitale, kortere å gjennomføre og mer treffsikre. Målet er at elevene skal like å jobbe med de nye prøvene, samtidig som de skal gi lærerne mer presis informasjon om hva som representerer et problem for elevene som strever med lesing.

– Dette er godt nytt både for elever og lærere, sier Walgermo.

Stor utprøvingsfase

Takket være forskningen som er gjort på lese- og skrivevansker og tidlig innsats de siste årene, blant annet i På Sporet-prosjektet, har vi nå mer kunnskap om hvordan man raskt kan identifisere og hjelpe elever som strever eller står i fare med å utvikle lese- og skrivevansker. Denne kunnskapen gir mulighet til å lage mer effektive og mer målrettede kartleggingsprøver.

Men all kunnskap til tross er prøveutviklerne ved Lesesenteret helt avhengige av å ha samarbeid med skoler underveis. For bare ekte seks- og syvåringer kan gi informasjon om hvordan prøvene oppleves for akkurat dem.

– Det er derfor ganske mye elevene møter på i utprøvingen, som ikke vil bli med i de endelige prøvene. Vi må teste ut både innholdet i prøvene, formater, den tekniske løsningen og hva de ulike oppgavetypene gjør med elevenes motivasjon. Derfor er vi veldig glade for forståelsen og tålmodigheten vi blir møtt med hos allerede pressa lærere, sier Walgermo.

Utdanningsdirektoratet har bevilget 18 millioner kroner over 5 år til Lesesenteret for å utvikle prøvene.

Omtalt i saken:

51833244
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora



Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis

På Sporet

Tidlige tiltak mot lese- og skrivevansker